Data Loading...

BoK 1, 03.04.15 Flipbook PDF

BoK 1, 03.04.15


112 Views
61 Downloads
FLIP PDF 635.89KB

DOWNLOAD FLIP

REPORT DMCA

JAN CLEMENTZ

DEN SISTE PROFET FØR DOMMEDAG Av Jan Clementz JAHVES FORLAG 1

ISBN 978-82-99628-1-0

Innhold: Side: 4.

Jeg våkner i bølgegrotta.

6.

Perlegrotta med pipetonen og lysstrålene.

7.

Bueganggrotta.

8. Trekantbuegrotta. 9.

Lysbua og gigantperla.

9.

Den lave gigantgrotta.

10. Den store og den lille grotta. 11. Gigantgrotta. 13.

Grottene jeg hadde sett tidligere.

14.

Grotta med sklia, og de fire små kulegrottene.

17. Den enorme dråpegrotta. 17. Sylindergrotta med slangen. 18. Den lange tunellen. 19. Jeg rives i strimler og blir halvblind. 20. Jeg ser rundt lys og blir stiv. 21. En gigantkulegrotte vokser fram. 22. Åpningen i veggen, og sklia. 2

24. Tvillinggrottene. 24. Tvillinggrottene krymper. 27. Det blir bekmørkt i tvillinggrottene. 28. Fra bekmørke til sterkt rundt hvitt lys. 29. Jeg lærer å lukke og åpne lysåpningen raskt og lydløst. 31. Forferdelige smerter, og glede og herlighet. 32. Jeg blir Jahves profet og sendebud. 34. Jeg lærer å bruke de små og store følelsene. 36. Grotta krymper og blir lysere. 38. Grotta krymper enda mer, og jeg hører høye stemmer i grotteveggen. 39. Jeg ser de små trykkfølelsene mine. 40. Jeg forstår at jeg ikke alltid er våken. 41. Jeg finner en deilig kilefølelse. 42. Jeg finner en deilig sprutekilefølelse. 42. Jeg ser de store trykkfølelsene mine. 43. Jeg ser to andre store trykkfølelser. 44.

Jeg koser meg med grotteveggen.

44. Jeg tar bort smerter fra de store og små trykkfølelsene. 45. Omgivelsene blir forvandlet. 51. Slutt.

3

JAN CLEMENTZ DEN SISTE PROFET FØR DOMMEDAG EN SELVBIOGRAFI AV JAN CLEMENTZ JAHVES ANDRE SØNN Alle mål er øyemål.

***

Jeg våkner i bølgegrotta. Jahve: - . Jeg ble vekket av et lysglimt i bekmørket. Jeg: Jeg vil sove. Jeg sovnet, men ble vekket av enda et lysglimt og hørte bulder og risting mens jeg gled nedover en bølge og stanset i bekmørket. 4

Jeg: Jeg tviler på at det er noe! Jeg har aldri opplevd noe før! Jeg vil sove videre! Jeg sovnet. Men plutselig rykket jeg til og gled oppover en bølge mens jeg ristet. På toppen av bølgen så jeg et sterkt lysglimt før jeg gled videre nedover i bekmørket mens jeg ristet kraftig og hørte tordnende buldring. Jeg stanset i bekmørket og kjente jeg ble levende. Jeg: Hva skjer? Jeg kan høre min egen stemme, og snakker med meg selv! Jeg er sikker på at det er noen her! Jahve: - . Plutselig rykket jeg til og gled videre oppover en ny bølge. Da jeg rundet toppen, så jeg et sterkere lysglimt, og hørte tordnende buldring på veien nedover og stanset i bekmørket. Jeg: Hvem er det som er bak meg som gjør at jeg opplever dette? Hvem er det? Jahve: - . Jeg: Jeg vil se mer lys! Jahve: - . Jeg fortsatte opp og ned på bølgene mens jeg ristet og lyset blinket på toppene. Bølgene ble lavere, lysglimtene svakere og bredere og varte lenger. Og bølgene, ristingen og buldringen forsvant. Plutselig oppdaget jeg at jeg kunne se lys og mørke samtidig og gled inn i en grotte med mørke vegger og mørkegrått gulv. 5 meter foran meg lyste det svakt i en vegg bak to svarte perler med diameter på 2 meter som sto presset mellom gulvet og taket med 0,5 meters mellomrom . Jeg: Jeg vil til lyset bak perlene! Jahve: - . 5

Jeg gled mellom perlene og så at den grå veggen hadde 15 centimeter brede loddrette bølger. Jeg svingte 90 grader til høyre 1 meter fra veggen, og 5 meter nedover et flatt gulv og inn i en mørkegrå grotte. ***

Perlegrotta med pipetonen og lysstrålene. Jeg fortsatte 5 meter inn i den mørkegrå grotta og stanset. Gulvet var ujevnt, grått, glatt og hardt og hellet svakt nedover. Plutselig hørte jeg en høy pipetone, og da jeg kikket etter lyden, oppdaget jeg at jeg kunne bevege hodet og se rundt i grotta. Gulvet var ovalt og 10 meter langt og 5 meter bredt. Venstreveggen var loddrett og 3 meter høy og hadde 30 centimeter brede bølger, og mellom veggen ved gulvet var det en 1 meter bred og 10 meter lang svart kløft med rund kant. Plutselig oppdaget jeg at høyreveggen i grotta var laget av vakre skinnende beksvarte perler med diametere mellom 0,5 og 1 meter. Jeg ville se hvor lyset kom fra og oppdaget at lyset kom i rette stråler ned mellom meterstore svarte perler oppe i taket, og spredte seg utover. Jeg: Jeg vil opp til perlene og se hvor lyset kommer fra! Jahve: Ja, det skal du. Noen snakket bak meg. Jeg ville se hvem det var, men jeg greide ikke å snu meg og se bakover. Og plutselig gled jeg nedover foran perleveggen og svingte til venstre mot perlene i endeveggen som jeg ikke hadde sett. og inn i mørket mellom dem. Der omringet perlene meg og presset seg rundt meg og dyttet meg oppover som i en sjakt.. ***

6

Bueganggrotta. Perlene dyttet meg 5 meter opp og plasserte meg i en bekmørk trang sprekk. Jeg kikket etter lyset og så det lyste svakt i veggen på venstre side. Jeg: Jeg vil til lyset! Jahve: - . Jeg gled sidelengs 2 meter i sprekken, og inn i en trang grotte. Veggen foran meg var 2,5 meter høy og grå og veggen bak meg svart, og buet over meg og dannet et spisst tak. Da jeg gled innover, oppdaget jeg at veggen hadde ovale bueganger som var mellom 10 og 50 centimeter brede og høye, mellom 5 og 15 centimeter dype og som lyste sterkest i midten, og lyste opp selve grotta. Jeg kunne se at bueganggrotta strakte seg 20 meter innover og videt seg ut og ble lysere, og svingte til venstre. Jeg: Jeg vil innover og se hvor lyset kommer fra! Jahve: - . Jeg gled sakte sidelengs innover foran buegangene som ble større og dypere. Halvveis i grotta var buegangene mellom 1,5 og 2 meter høye og brede og 0,5 meter dype, og i enden var buegangene enda høyere. Mens jeg gled innover, forsøkte jeg å snu meg for å se hvem som var bak meg og som gjorde at jeg opplevde dette. Jeg greide ikke å snu meg, men jeg merket at hodet mitt var flatt og rundt og satt på en stilk i en 15 centimeter bred sprekk 0,5 meter opp på veggen. Det var omtrent 50 vakre bueganger i forskjellige størrelser og fasonger i grotta. De lyseste og største sto i enden der grotta svingte. Den største buegangen var 3 meter høy og 2 meter bred og 1,5 meter dyp. 7

Inne i den var det to mindre bueganger som jeg ville se nærmere på. Jeg: Jeg vil inn i den store buegangen og se nærmere på de to mindre buegangene der! Jahve: Du må stå her og vente. Jeg ble stående lenge - og plutselig ble jeg dradd bakover etter hodet inn i en sprekk ved gulvet, og ned i et beksvart trangt hull. ***

Trekantbueganggrotta. Jeg ble dradd 5 meter under og over skarpe kanter mens jeg sprellet og ropte etter hjelp og stanset utenfor i bekmørket. Jeg: Det er bekmørkt her! Jeg kan ikke se lys noe sted! Jahve: Du må se høyere opp. Da jeg kikket opp, så jeg det lyste svakt i veggen på venstre side og gled 20 meter oppover en 60 graders beksvart sprekk. Oppe bøyde sprekken seg ned og ble 15 grader og jeg gled 1 meter fra en 5 meter høy grå flat vegg, og veggen bak meg som var svart krummet seg over meg og dannet et spisst tak10 meter over meg. Grotta ble større og lysere lengre framme, og etter 10 meter oppdaget jeg tre gigantiske trekantede bueganger med 5 meters mellomrom som lyste opp grotta. De nederste sidene i trekantbuegangene gikk 0,5 meter over gulvet, og reiste seg spisse opp til taket. Og de lengste sidene var mellom 12 og 15 meter lange. Jeg gled sakte forbi trekantbuegangene og kikket nøye. Den siste buegangen dannet enden i grotta. Den midterste trekantbuegangen var den største og fineste. Den var 15 meter høy, 1,5 meter bred og 0,5 meter dyp. Og inne i den var det en 6 meter høy buegang og i kanten 8

på denne var det enda en buegang som var 0.5 meter høy. ***

Lysbua og gigantperla. Plutselig svingte jeg til venstre og over på et grått glatt gulv, og stanset og ble snudd 45 grader til venstre mot glideretningen og fortsatte videre. Farten økte og det var så vidt jeg rakk å se at endeveggen med den siste trekantbuegangen lignet en stor grå søyle før jeg gled inn i en beksvart grotte og fortsatte oppover. 50 meter oppe så jeg plutselig en smal lysbue stråle over meg. Lysbuen var 30 centimeter bred og 50 meter lang og det så ut som om jeg gled på utsiden av en svart perle med diameter på 300 meter. Lysbuen ble bredere og bredere og lyste svakere og svakere mens jeg gled oppover. På toppen svingte jeg 30 grader til høyre, og gled 10 meter vannrett gjennom en 15 meter bred åpning langs en beksvart 5 meter høy vegg på høyre side, og et tak som buet ned til gulvet 20 meter fra meg på venstre side, og så at lysbuen var lyset fra taket i en lav grotte som fortsatte innover. ***

Den lave gigantgrotta. Grotta var 4 meter høy, og videt seg ut langt innover og svingte til høyre bak den beksvarte veggen på høyre side og lyste sterkest i taket på venstre side 100 meter fra meg. Gulvet var beksvart og fullt av meterhøye hauger og kledd med noe som lignet bladløse busker og lyng. Jeg ville til lyset der det lyste sterkest i taket. Jeg: Jeg vil dit det lyser sterkest i taket! 9

Jahve: -. Jeg gled inn mellom haugene og falt ned i en beksvart myr og fikk vann opp til halsen. Jeg greide ikke å snu meg og måtte slite meg 50 meter framover i myra før jeg kom opp, og så at det lyste sterkere til høyre i taket og fortsatte i den retningen. Grotta var 2 meter høy på det laveste. Og da jeg nærmet meg lyset i taket, bøyde det seg ned og ble som en lysende vegg og svingte til høyre mot et sterkere lys. Jeg ville dit det lyste sterkest, men fortsatte i samme retning og stanset 5 meter nede i en skråning foran en 15 meter høy mørk skrent. Og kikket ned på stor gråhvit grotte med lysegrått plant gulv. ***

Den store og den lille grotta. Gulvet og taket i grotta var 20 meter bredt og 30 meter langt, og veggene 20 meter høye, og en fortsettelse av den lave gigantgrotta. Veggen på venstre side var skilt fra skrenten med en smal svart sprekk som svinget inn under veggen. Og plutselig oppdaget jeg en 5 meter høy og 5 meter bred buet åpning inn til enda en grotte i veggen foran meg. Høyreveggen i den store grotta kunne jeg ikke se fordi en stor haug hindret utsikten dit. Jeg: Jeg vil ned til grotta bak åpningen i veggen og undersøke! Men jeg flyttet meg ikke, og da jeg kikket oppdaget jeg at taket lyste sterkt 100 meter til høyre bak den høye haugen. Jeg: Jeg vil dit det lyser sterkest i taket! Plutselig ble jeg løftet opp og snudd 180 gradet til høyre og gled tilbake, og svingte til venstre mot lyset og inn i en trang mørk kløft og 50 meter bortover mellom hauger og kratt og stanset ytterst på kanten av 10

et 20 meter høyt stup og kikket ned på en lysende hvitgrå gigantgrotte. ***

Gigantgrotta. Gigantgrotta skinte mot meg og var 100 meter bred og 25 meter høy. Den var gråhvit og lysende på høyresiden og i midten, og grålig på venstresiden. Høyresiden lignet en grottelomme som ble holdt oppe av ti-tals kraftige søyler og buet framover mot midten. Venstresiden var gråest lengst til venstre og ble lysere mot midten og ble holdt oppe av to søyler. Lyset som lyste opp venstresiden kom fra en åpning i midten som svingte innover bak grottelomma. Gulvet var lysegrått og helt plant, og det var 60 meter til de nærmeste søylene. Jeg ble fullstendig henrykt og ville ned og undersøke gigantgrotta. Jeg: Jeg vil ned og undersøke gigantgrotta! Jahve: - . Plutselig ble jeg snudd til høyre og fullstendig blendet gled jeg i sikksakk 20 meter mellom svarte hauger og kratt og falt til halsen ned i en 10 meter lang og 1 meter bred bunnløs beksvart dam med lodne kanter som jeg ikke så. Jeg holdt på å drukne og vrikket meg fram langs kantene og var helt utslitt da jeg endelig kom inn i en lodden svart kløft og opp på gulvet, og stanset der og hvilte. Plutselig ble jeg rykket løs med stor kraft og snudd 90 grader mot venstre og satt ned og gled 5 meter sidelengs foran en 25 centimeter svart kant og 50 meter nedover en svart kløft med 5 meter høye kanter. Nederst åpnet kløfta seg, og jeg gled baklengs 10 meter ut på en grå odde og så det plane lysegrå gulvet på begge sider og stanset ytterst. Plutselig gled jeg baklengs ned fra odden og ut på gulvet, som var så 11

glatt at jeg trodde jeg svevde, og gled 10 meter i bue til venstre forbi den svarte skrenten og fikk kontakt under meg og fortsatte sidelengs 0,5 meter fra en lysegrå endevegg som buet i retning gigantgrotta. Den lysegrå endeveggen hadde 30 centimeter brede loddrette bølger. Nederst ved gulvet var det en 35 centimeter bred svart overgang som buet inn under veggen, og øverst var det en 2 meter bred lysegrå overgang som buet til taket. Da jeg hadde glidd 40 meter, oppdaget jeg plutselig en klase 25 vakre glassperler med diametere mellom 25 og 35 centimeter 2 meter oppe på veggen. Og etter 10 meter fra de første oppdaget jeg en klase med 15 store perler like store og fine som de første, men var annerledes plassert. Og 5 meter til venstre sto det to perleklaser ved siden av hverandre med 5 små grå perler i hver med diameter på 3 centimeter. Perlene gjorde meg trist, men fordi de var små, oppdaget jeg at de hang i tynne stilker ut av trange sprekker i veggen. Endeveggen var 60 meter lang, og 3 meter fra åpningen kunne jeg skimte lyset fra gigantsalen. Jeg kunne ikke komme fort nok inn, men farten sank slik at jeg nesten stoppet, og jeg ble utålmodig. Jeg: Jeg vil inn i gigantgrotta! Jahve: Ta det rolig. Farten økte, men jeg gled ikke inn mellom søylene slik jeg ville, men foran dem. Og plutselig oppdaget jeg at det ikke var en gigantgrotte. Det jeg trodde var søyler, var skillevegger mellom gigantbueganger, og mellomrom mellom høye smale bueganger i gigantbuegangene. Den første gigantbuegangen var 3,5 meter dyp og lyste fantastisk. I den første halvdelen sto det tre 15 meter høye smale bueganger inntil hverandre. Inne i den første var det en 10 meter høy buegang som var 1 meter bred, og i den andre to lignende 15 meter bueganger som var 15 meter høye. I den andre halvdelen var ingen mindre bueganger. 12

Jeg gled sakte forbi mellomrommet mellom første og andre gigantbuegangen, og så at den var 1,5 meter bred og buet ut i taket og gulvet. Den andre gigantbuegangen var 3 meter dyp og hadde tre store lyse bueganger etter hverandre. I den første og andre av de tre var det to 15 meter høye smale bueganger med 2 meters mellomrom, og inne i den andre av de to sto det en 15 meter høy smal buegang . Altså tre bueganger inne i hverandre i veggen i den andre. Den siste av de tre buegangene svingte inn i skilleveggen mellom andre og tredje gigantbuegang som var 1.3 meter bred og buet ut i taket og ved gulvet, slik som første skillevegg. Den tredje gigantbuegangen var delt i to store bueganger som var 2 meter dype. Den første halvdelen lyste sterkt, mens den andre halvdelen var hvitgrå. Skilleveggene mellom tredje og fjerde gigantbuegangen var 1 meter bred. Og da jeg kikket omkring meg, oppdaget jeg at gigantbuegangene lå i slak bue mot meg på begge sider. Da jeg nærmet meg den fjerde og siste gigantbuegangen, ønsket jeg at den skulle være lys og ha fine bueganger og ble dypt skuffet. Den var grå og 1 meter dyp på det dypeste og uten bueganger og buet slakt ut i grotteveggen. Jeg fortsatte sakte sidelengs 0,5 meter fra grotteveggen som buet fra meg, og ønsket at jeg skulle oppleve noe fint. ***

Grotta jeg hadde sett tidligere. Etter 10 meter fikk jeg øye på et svart stup, og en grå skrent på venstre side, og etter 20 meter kjente jeg plutselig igjen stedet der jeg hadde stått og sett åpningen inn til en annen grotte midt i veggen, og skimtet åpningen da jeg var 3 meter fra den. Jeg: Jeg vil inn åpningen i veggen og undersøke grotta der! 13

Jahve: - . Farten sank og jeg gled sakte rundt kanten og sidelengs inn gjennom åpningen og 5 meter foran en grå 10 meter bred og 10 meter høy vegg og stanset. Etter en stund oppdaget jeg at veggen var en 0,5 meter dyp buegang. Taket, og veggen på venstre side buet over og rundt meg, slik at jeg var inne i en buegang. Og da jeg kikket bak meg på høyre side, så jeg en åpning inn til enda en grotte, og ville undersøke, men jeg ble stående foran den grå buegangen og kikke, og ble utålmodig. Jeg: Hvor lenge må jeg stå her? Jahve: Du må stå her en stund. Jeg kikket på buegangen, da jeg plutselig - med et voldsomt rykk ble dradd bakover rundt hjørnet i åpningen bak meg og slo meg på to skarpe kanter, og skimtet en beksvart dam på høyre side og høye vegger rundt meg før jeg landet med et plask på ryggen i dammen og forsvant under med hodet først. ***

Grotta med sklia, og de fire små kulegrottene. Nede i dammen ble jeg dradd over og under skarpe kanter og kom opp på ryggen i en 3 meter lang beksvart bløt kløft på den andre siden og svingte 90 grader til venstre inn på en lysegrå 2 meter bred hard hylle og ble vridd mot høyre og begynte å gli baklengs oppover en 45 graders sklie på veggen. Jeg fikk god utsikt da jeg kom høyere opp i sklia og så at den svarte dammen var 2,5 meter i diameter og hadde en lodden beksvart kant rundt siden og lå 0,5 meter lavere enn gulvet. Grotta var lysegrå og veggene 20 meter høye og gulvet 10 ganger 10 meter. 5 meter oppe begynte sklia å vri seg inn i veggen og 10 meter 14

høyere hadde jeg stilken og hodet ut av en sprekk, og god utsikt i alle retninger. Grotta ble gråere og smalere oppover, og taket var 5 meter bredt øverst og 10 meter langt, og overgangene til veggene var 1 meter brede. 15 meter oppe i sklia stanset jeg, og da jeg kikket omkring meg fikk jeg øye på en grå buegang på venstre side rett over den jeg sto i da jeg ble dradd baklengs ned i dammen. Jeg kikket etter en åpning der som jeg kunne komme videre gjennom, men jeg kunne ikke se noen åpning og ble redd jeg skulle stanse der for godt. Jeg: Det er ingen åpning her? Skal jeg stanse her? Jahve: - . Jeg begynte å gli langsomt loddrett oppover veggen og ble spent på hva som skulle skje, og kikket etter en åpning jeg kunne komme videre gjennom, men uten å se noen. Plutselig ble jeg kastet 180 grader til venstre rundt en smal kant og ble blendet av et sterkt hvitt lys og gled vannrett 1 meter og svingte 90 grader til venstre i et hjørne og fortsatte bortover. Etter en stund vennet jeg meg til det sterke lyset, og så jeg var inne i en lysende silkehvit kulerund grotte med diameter på 5 meter. Jeg kunne se den grå buegangen på utsiden gjennom en rund åpning med diameter på 1,5 meter i veggen på høyre side, og så at skilleveggen var 30 centimeter tykk. Plutselig oppdaget jeg et 10 centimeter bredt V-formet hakk i kanten der jeg svingte gjennom åpningen. Fra hakket gikk det et 5 centimeter bredt spor i retning meg, og det så ut som om det var jeg som lagde sporet. Jeg kikket og undersøkte om det var et spor i veggen på venstre side, og der var det ikke noe spor. 15

Jeg gled sakte på bakveggen og kikket etter en åpning jeg kunne komme videre gjennom. - Og oppdaget en rund åpning i veggen på venstre side, og da jeg kikket inn der, så jeg en rekke runde åpninger etter hverandre inn til flere grotter. Jeg: Jeg vil inn og undersøke de andre grottene! Jahve: - . Jeg gled over på venstreveggen og inn gjennom åpningen og kom til en kulegrotte som var like stor og fin som den første, og så at sporet fulgte etter meg gjennom åpningen, og at det ikke var spor i veggen foran meg. Og da jeg kikket inn i åpningen til den tredje grotta, så jeg at den også var en kulegrotte. Men åpningen var for liten, og jeg stanget med hodet da jeg gled gjennom og skilleveggen kjentes bare som en kul bak meg. Kulegrotta var grå og trist og bare 3 meter i diameter. Sporet i veggen fulgte etter meg, men det var vanskelig for meg å se den fordi jeg fikk problemer med å snu meg så langt til siden. Åpningen inn til den fjerde grotta var bare 0,5 meter i diameter, men var så tynn at jeg spjæret den flere steder da jeg gled gjennom, og skilleveggen kunne jeg ikke kjenne bak meg. Grotta var 2 meter i diameter og mørkegrå og trist, og så trang at jeg ikke kunne bevege hodet. Men da jeg kikket etter sporet, oppdaget at jeg kunne se til sidene uten å bevege det, men jeg kunne ikke se om sporet fulgte etter meg. Jeg kikket etter en rund åpning jeg kunne komme videre gjennom, uten å se noen. Men oppdaget en smal sprekk på venstre side og presset meg inn. Men sprekken var for trang, og jeg greide ikke å komme tilbake, og ropte etter hjelp. Jeg: Hjelp meg! Noen må hjelpe meg! Jeg sitter fast og greier ikke å komme tilbake! Noen tok tak rundt hodet mitt og vrikket meg fram og tilbake så hardt 16

at jeg trodde stilken skulle ryke, og jeg hylte og sprellet. Og plutselig rykket jeg gjennom veggen og ble blendet av et kraftig hvitt lys. ***

Den gigantiske dråpegrotta. Jeg gled sidelengs til venstre og vennet meg til det blendende hvite lyset. Og da jeg kikket meg tilbake, så jeg et svart hull der jeg kom ut, og sporet som fulgte etter meg som en 10 meter lang gråsvart hale. Og da jeg undersøkte veggen foran meg, og den var hel, ble jeg sikker på at det var jeg som lagde sporet. Og da jeg vennet meg til lyset, oppdaget jeg at jeg var inne i en gigantisk lysegrå dråpegrotte med diameter på 300 meter, og gled så fort at jeg ikke så hullet i veggen etter få sekunder. Jeg gled på skrå oppover venstreveggen og oppdaget at dråpegrotta snevret seg inn øverst og ble 10 meter i diameter og lignet en basunåpning. Inne i åpningen sank farten, og jeg begynte å gli baklengs og loddrett oppover. 15 meter inne i basunåpningen ble bakhodet mitt presset så hardt framover at jeg trodde stilken skulle knekke, og kom inn i en mørk tunnel med diameter på 1 meter og ble slengt mellom veggene 5 meter og dradd ut etter hodet gjennom en trang åpning, og begynte å svevde vektløs i bekmørket på utsiden. ***

Sylindergrotta med slangen. Da jeg vennet meg til bekmørket, så jeg et svakt lys høyere opp og forsøkte å komme dit. Men jeg fant ikke feste for bevegelsene mine 17

og slang hjelpeløs omkring og trengte hjelp av noen. Jeg: Noen må hjelpe meg! Jeg klarer ikke å komme til lyset? Jahve: Du må bukte deg sakte. Jeg buktet meg sakte, og fikk kontroll over bevegelsene mine og begynte å stige mot lyset, men stanget i noe og ble hindret. Og da jeg undersøkte hva det var som hindret meg, oppdaget jeg en 0,5 meter tykk lodden grå slange som lå i lange bukter omkring meg, og jeg buktet meg forbi den. Hver gang jeg buktet meg, steg jeg mot lyset, og halvveis oppe stanset jeg og oppdaget at jeg var inne i en 7 meter bred og 15 meter høy sylindergrotte. Øverst var sylindergrotta beksvart, og der buktet jeg meg 2 meter inne inn i et beksvart mykt vev og stanget hodet i noe beinhardt i midten og kom ikke lenger. ***

Den lange tunellen. Jeg kom ikke lenger og visste ikke hva jeg skulle gjøre og trengte hjelp av noen. Jeg: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme videre! Jahve: Du må bukte deg, slik du gjorde i sylindergrotta. Jeg buktet meg slik jeg hadde gjort i sylindergrotta. Jahve: Du må bukte deg kraftigere. Jeg buktet meg kraftigere og gled gjennom en traktformet åpning - og stanset på innsiden. Jahve: Du må bukte deg kraftig, mange ganger! 18

Jeg buktet meg kraftig mange ganger og rykket 5 meter oppover i en beksvart tunell med diameter på 1 meter og stanset. Jeg kunne se litt lys over meg og kjente at noen tok tak rundt hodet mitt og rykket meg raskere og raskere oppover som en glidende bevegelse. Samtidig ble tunellen lysere og trangere og svingte fram og tilbake. Og 10 meter oppe ble tunellen 0,5 meter i diameter og strammet seg rundt meg. På innsiden av tunellen oppdaget jeg 5 centimeter brede tverrgående riller som berørte meg samtidig som et hvitt lys blinket og lyste opp tunellen. Etter 10 meter ble tunellen rettere og glattere og da farten akselererte, kom et sterkt strålende hvitt lys foran i tunellen og lyste den opp mens jeg raste av sted gjennom lange myke svinger. Plutselig ble farten redusert, og lyset kom nærmere og bleknet og ble grått. Jeg stanset foran det grå lyset, men ble rykket mot det tre ganger og stanset 0,5 meter inne i det. ***

Jeg rives i strimler og blir halvblind. Jeg kikket omkring i det grå lyset da jeg plutselig rykket et hakk framover samtidig som et lys forsvant som et stjerneskudd med fresende lyd til høyre fra høyrekanten av hodet. Deretter fulgte det en serie stjerneskudd med fresende lyder mens jeg rykket framover og hodet mitt fikk et mørkt hakk der lysene forsvant ut. Samtidig som jeg rykket framover ble jeg presset mot venstre side i tunellen som svingte mot venstre. Stjerneskuddene økte i størrelse og rev meg opp i strimler med høye fresende lyder samtidig som jeg ble blind. Jeg ristet og skalv og ropte til stjerneskuddene at de skulle slutte. Men de bare fortsatte, og da ropte jeg til noen om hjelp. Jeg: Noen må komme å hjelpe meg! Jeg blir revet opp i strimler og blir mindre og blind! Hjelp meg! 19

Ingen hjalp meg og stjerneskuddene ble større og føyk avsted med spjærende lyder mens jeg rykket framover til venstre og ble klemt fast til venstre side i tunellen. Jeg ble delt opp i strimler og ble blind og følelsesløs på høyre side av hodet, og ble redd for at jeg skulle forsvinne helt, og ropte på noen etter hjelp. Jeg: Hjelp! Noen må hjelpe meg! Jeg blir revet opp i strimler, og blir blind og forsvinner! Noen må stoppe dette! Hjelp meg! Ingen hjalp meg, men stjerneskuddene stanset da jeg var delt loddrett på midten. Og halvblind og uten følelser på høyre side av hodet gled jeg sakte videre inn i en ny tunell. ***

Jeg ser rundt lys og blir stiv. Jeg gled sakte 3 meter i en romsligere grå tunell uten riller på innsiden samtidig som hodet vokste seg rundt igjen og følelsene kom tilbake. Tunellen buktet seg 3 meter oppover, og da den ble rettere økte farten og et hvitt lys kom foran i tunellen og lyste den opp. Og nå som tunellen var større og glatt, gled jeg friksjonsfritt. Etter 5 meter ble tunellen rett og farten akselererte, og lyset foran i tunellen ble blendende hvit 5 meter foran meg. Og da farten sank og jeg gled mot det blendene lyset, trodde jeg at jeg kanskje skulle inn i det. Men tunellen svingte 90 grader til venstre foran lyset og tunellen ble grå da jeg gled sakte. Og da jeg kikket etter lyset, så jeg det forsvant bak meg, og lurte på hvor det skulle. Etter svingen ble tunellen rett og lys 5 meter da farten økte. Og da tunellen svingte 2 meter mellom to mørkegrå slanger som krysset veggene på skrå, sank farten og tunellen ble mørkere. Etter slangene var tunellen rett 3 meter og ble lys igjen da farten økte, 20

og mørk da jeg gled langsomt rundt en 90 graders sving til høyre. Da jeg kom ut av svingen, ble jeg overrasket av et kraftig blendende hvitt lys som strålte mot meg 5 meter fra meg. Jeg gled sakte mot det blendende lyset og stanset 2 meter inne i det, og ble dreid ett hakk til høyre og satt fast, for i neste øyeblikk å bli dreid enda et hakk til høyre og satt bom fast i tunellen. Og plutselig ble jeg med voldsom kraft rykket og dreid et tredje hakk innover mot høyre og satt som støpt fast i en spiralsekk, og ble stiv som en stolpe og kunne ikke bevege meg. ***

En gigantkulegrotte vokser fram. Jeg var stiv som en stolpe og kunne ikke bevege meg, men oppdaget at jeg likevel kunne se omkring meg da det sterke hvite lyset bleknet i kantene, og jeg plutselig oppdaget en grå skygge som vokste og bredte seg utover i kanten nede på høyre side. Skyggen vokste til begge sider og ble til en sirkel rundt meg med diameter på 1 meter. Og da skyggene møttes var de 10 centimeter brede oppe på venstresiden, og 30 centimeter brede nede på høyresiden. Den grå sirkelen ble stadig bredere samtidig som det vokste fram en bølge i skyggen nede på høyresiden, og det blendende lyset bleknet og gled framover som en rund lysende sky. Og da den lysende skyen var 30 meter fra meg, oppdaget jeg at det var en gigantkulegrotte bak den og at den lysende skyen hadde vokst og blitt 5 meter i diameter, Det runde blendene lyset gled sakte framover samtidig som det bleknet og vokste, og ble som en rund hvit sky med 10 meter på diameter da den stoppet. Gigantkulegrotta bak den runde hvite skya var 100 meter i diameter, og mørkeste, nede på høyresiden der jeg først oppdaget en grå skygge. 21

Den nærmeste tredjedelen av gigantkulegrotta lignet et grått teppelandskap, og den fremre totredjedelen bak den runde hvite skya, lignet gråhvitt blankt glass. Og den lysende hvite skya fortsatte å blekne samtidig som gigantkulegrotta ble mørkere og tydeligere. Plutselig oppdaget jeg at det vokste fram en mørkegrå bølge i den grå skyggen nede på høyresiden. Og da jeg fulgte med og undersøkte, oppdaget jeg at noe beveget seg der når jeg kikket. Og oppdaget at det var 30 centimeter høye tapper med diameter på 3 centimeter som sto tett inntil hverandre og svaiet når jeg kikket på dem. Og når jeg undersøkte utover i teppelandskapet oppdaget jeg at det besto av 10 tusenvis av slike tapper. Tappene la seg flate i sirkler med 2 meter omkrets når jeg kikket på dem, og fikk en 3 meter lang hale med brusende lyd etter seg når jeg flyttet blikket. Og jo raskere jeg flyttet blikket, lenger ble halen og mer bruste det. Jeg begynte å leke med tappene og undersøke hvor mye brusende lyd jeg kunne lage. Jeg kikket rundt i tappeteppet og fra side til side så raskt jeg kunne, og lagde så mye leven som mulig. Plutselig smalt det inne i meg, og tappene ble stive og urørlige. Jeg kjente jeg var kvalm, og ble redd for at jeg hadde ødelagt alle tappene. Etter en stund forsøkte jeg å bevege tappene, og da virket de ikke. Men senere, da jeg følte meg frisk, og prøvde virket tappene som de skulle, og lovte at jeg ikke skulle leke mer med dem. ***

Åpningen i veggen, og sklia. Mens jeg lekte med tappene, hadde den lysende skya bleknet, og gigantkulegrotta blitt mørkere og tydeligere. Plutselig hørte jeg den høye pipetonen fra perlerommet, og kikket etter lyden og oppdaget en 22

rund grotteåpning høyt oppe på veggen på høyre side i den gråhvite glassglatte delen av gigantkulegrotta. Jeg: Jeg vil opp til åpningen på veggen. Jahve: - . Plutselig rykket jeg bakover, og hørte en serie rykk og knepp som ble til en jevn dirrende dur, og gled baklengs oppover i en 40 meter lang sklie i bakveggen og stanset inne på en 3 meter bred og 2 meter dyp hylle på høyde med underkanten av grotteåpningen, og kikket på den 30 grader fra siden. På den andre siden av åpningen lignet det en mørk grotte. Kammen i åpningen buet svakt 75 meter framover og svingte 10 meter opp til taket, og var 2 meter bred på det smaleste nede og 5 meter bred på midten foran, og 7 meter bred oppe i taket der den buet ut i grottene. Og jeg ville inn og undersøke den andre grotta. Jeg: Jeg vil undersøke inne i den andre grotta! Jahve: - . Jeg flyttet meg ikke, og begynte å undersøke sklia, og oppdaget at jeg kunne skli opp og ned og stoppe hvor jeg ville, og begynte å leke med den. Mens jeg lekte, oppdaget jeg at sklia ble kortere og at jeg stadig måtte lenger ned for å se på de nærmeste tappene i tappeteppet, og at hylla i bakveggen flyttet seg på skrå oppover og kom nærmere grotteåpningen, og høyere opp og framover bakveggen. Jeg syntes den hvite skya begynte å blekne raskere og kom nærmere samtidig som gigantkulegrotta ble mørkere og tydeligere. Bakveggen ble mørkere og begynte å bølge seg fram rundt hylla. Og selv om hylla ble flyttet framover og høyere på bakveggen og nærmere grotteåpningen, hadde jeg alltid den hvite skya rett foran meg når jeg var der. *** 23

Tvillinggrottene. Samtidig som gigantkulegrotta ble mørkere, ble jeg flyttet høyere opp, og nærmere midten på bakveggen krympet sklia og ble 25 meter lang, og skilleveggen foran ble 4 meter bred på det smaleste, og bakveggen bølget svart 1 meter opp rundt hylla og omringet den. Da sklia hadde krympet til 20 meter, kunne jeg se mer av den andre grotta - og oppdaget en hvitgrå buet kant som gled fram lengst til høyre. Den buede kanten gled framover og ble like stor og rund som den hvite skya i gigantkulegrotta. Og da sklia hadde krympet til 15 meter, kunne jeg se inn i høyregrotta og oppdaget at den var en tvillinggrotte, bare speilvendt og mørkere. Og ville undersøke den. Jeg: Jeg vil undersøke inne i tvillinggrotta! Jahve: Ja, det skal du. Plutselig ble jeg vridd 30 grader mot høyre og skled 15 meter nedover i sklia og stanset i bunnen og kikket omkring, og undersøkte tappene og lekte litt i sklia. Alt var likt. Men jeg likte meg ikke i mørket, og ble ikke lenge der. ***

Tvillinggrottene krymper. Venstre tvillinggrotta begynte å krympe mens jeg lekte i sklia og lysskya var 10 meter i diameter. Plutselig oppdaget jeg at lysskya i den høyre tvillinggrotta svingte mot den venstre og at begge hadde bleknet og krympet til 9 meter i diameter, og alt hadde blitt mørkere og tydeligere. Og jeg fikk det travelt med å følge med på alt som skjedde. Skliene ble stadig kortere samtidig som bakveggen klemte seg rundt 24

meg, og jeg ble flyttet på skrå oppover og framover på bakveggen og kom nærmere taket mellom tvillinggrottene. Lysskyene krympet og ble blekere, og høyre lyssky nærmet seg den venstre samtidig som de kom nærmere meg. Den høyre lysskya gled sakte mot skilleveggen, mens den venstre sto stille. Og da lysskyene var 8 meter i diameter, var den nedre kammen i åpningen mellom kulegrottene 0,5 meter bred på midten, og mørkegrå og svart. Bakveggen ble beksvart og klemte seg rundt meg da jeg nærmet meg taket og midten på bakveggen mellom grottene. Tappeteppet forsvant bakover slik at jeg ikke kunne se det, og kanten foran i grotteåpningen ble svart og 10 meter høy og 3 meter bred - og var 7 meter fra meg. Da lysskyene var 7 meter i diameter, hadde de glassglatte veggene i tvillinggrottene blitt grå og mørkegrå nærmest meg og nesten forsvunnet helt bakover. Og jeg gled vannrett oppunder taket på bakveggen og trodde at jeg kanskje skulle inn i den høyre tvillinggrotta. Da lysskyene var 6,5 meter i diameter, og kammen foran mellom tvillinggrottene beksvart og 2 meter bred, oppdaget jeg at lysskyene bleknet og fikk en lodden overflate. Plutselig oppdaget jeg at kanten på den lodne lysskya i venstre tvillinggrotte oppløste seg nede på høyresiden, og det samme skjedde med lysskya i den høyre kulegrotta. Deretter oppløste kantene rundt begge lysskyene seg og fikk 35 centimeter høye glassaktige buende kanter. Deretter oppløste de lodne lysskyene seg og ble til to gråhvite glassaktige skiver med diameter på 6 meter. Avstanden mellom meg og de glassaktige skivene var 6 meter og mellomrommet mellom dem 30 meter da skivene var 6 meter i diameter, . Den nedre kammen i åpningen mellom tvillinggrottene ble spiss samtidig som bakveggen, taket og skilleveggen foran mellom tvillinggrottene ble beksvart og krympet fra 5 til 3 meter på midten. 25

Da de glassaktige skivene var 20 meter fra meg og avstanden mellom dem var 20 meter og diameteren 5 meter, forsvant skliene i gigantgrottene og bakveggen strammet seg rundt meg, slik at jeg ikke kunne flytte meg, men jeg kunne likevel se rundt meg og følge med. Og da de glassaktige skivene var 4,5 meter i diameter, trodde jeg skiva i høyre tvillinggrotte skulle kollidere med skilleveggen. Men farten sank, og skilleveggen fikk bare bølger der skiva traff. Selv om jeg hele tiden ble flyttet mot høyre og kom høyere på bakveggen, hadde jeg alltid den glassaktige skiva i den venstre tvillinggrotta rett foran meg, og måtte kikke til høyre for å se den høyre tvillinggrotta. Men da jeg nærmet meg midten på bakkammen begynte jeg å se skilleveggen og de to glassaktige skivene samtidig. Skilleveggen var 3,5 meter fra meg, og skivene 3,5 meter i diameter og 8 meter fra meg, og avstanden mellom skivene 8 meter. Da bakveggen, taket og skilleveggen mellom de lysegrå skivene ble beksvarte, og avstanden fram til midten på skilleveggen var 3 meter og skivene hadde krympet til 3 meter i diameter 7 meter fra meg, og avstanden mellom skivene var 7 meter, delte den spisse kambuen mellom tvillinggrottene seg - og ble gjennomsiktig og krysset over hverandre og forsvant ut til sidene og bakover mens jeg gled sidelengs oppunder taket og sank inn i en åpning i bakkammen og klemt fast der. Jeg ble flyttet sakte i slak bue mot høyre og kom inn i bekmørket tett oppunder taket på bakkammen og hadde nesten stanset da avstanden mellom innerkantene på de glassaktige skivene til midten på kammen var 4 meter i den venstre og 2 meter i den høyre tvillinggrotta, og de glassaktige skivene var 2 meter i diameter og 4 meter fra meg, da jeg plutselig kjente et rykk foran meg, og hørte en fresende lyd der. *** 26

Det blir bekmørkt i tvillinggrottene. Da jeg kikket etter lyden, oppdaget jeg at det hadde kommet en beksvart flekk med diameter på 20 centimeter med lange pigger nede på høyrekanten på den glassaktige skiva jeg hadde foran meg. Mens jeg kikket, rykket jeg til enda en gang, da en beksvart flekk med pigger la seg inntil den første med en fresende lyd og lagde en større beksvart flekk. Jeg kikket inn i den høyre grotta og undersøkte om det samme skjedde der. Det gjorde det, men på venstre side av skiva. Samtidig som jeg undersøkte, kom en serie beksvarte flekker med pigger og fresende lyder som la seg tett inntil de andre og gjorde de glassaktige skivene beksvarte rundt kantene og innover mot midten. Jeg kikket fram og tilbake og sammenlignet skivene, og oppdaget at det ble mørker. Den høyre grotta var mørkest, og hadde ikke så sterk fresing. Og da de glassaktige skivene var halvfulle av beksvarte flekker økte plutselig de beksvarte flekkene i størrelse, og det ble raskere mørkt og den fresende lyden høyere. Og da den siste fresende beksvarte flekken la seg ytterst oppe på venstresiden på den glassaktige skiva i den venstre tvillinggrotta, ble det bekmørkt over alt rundt meg. Jeg likte ikke bekmørket, og kikket etter lys alle steder, og ropte til lyset og at det skulle komme tilbake. Men ingen ting skjedde, og jeg ble redd for at jeg aldri skulle se lys mer, og ropte til noen etter hjelp. Jeg: Hjelp! Det er bekmørkt her! Noen må komme å hjelpe meg! Jeg vil se lyset igjen! Jahve: - . Ingen kom og hjalp meg, og jeg fryktet jeg aldri skulle se lyset mer. *** 27

Fra bekmørke til sterkt rundt hvitt lys. Jeg lå hjelpeløs i bekmørket. ingen kom å hjalp meg, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre for å se lyset. Og trodde det var slutten på alt. Plutselig rykket jeg til og hørte et knepp foran meg, og kikket spent etter hva det kunne være. Og det kom et nytt rykk og et knepp og en serie rykk og knepp i økende tempo og tre rykk og tre knepp i dalende tempo, og to rykk og to knepp. Og det ble stille igjen. Plutselig rykket jeg til, og hørte et knepp samtidig som en 1,5 meter lang vannrett og 5 centimeter høy lysstripe med strålende hvitt lys lyste tvers over stedet der skiva i den venstre tvillinggrotte hadde vært. Og plutselig kom et rykk og et knepp, og lysstripa buet 5 centimeter opp på midten. Deretter fulgte en serie rykk og knepp samtidig som lysbua vokste og ble rundere. Rykkene og kneppene økte i hastighet og ble en durende lyd som stanset med et rykk da lysåpningen var kulerund og 1,5 meter i diameter, og full av strålende hvitt lys 1,5 meter fra meg. Jeg kikket inn i den høyre tvillinggrotta og undersøkte om det var en kulerund lysåpning der også. Det var det, men med svakere lys, og hadde flyttet seg 2 meter til venstre for der jeg hadde sett den sist. Jeg hadde den venstre lysåpning med det sterke hvite lyset rett foran meg, og avstanden mellom lysåpningene var 2 meter. Grotteveggene var beksvarte 1 meter rundt lysåpningene og mellom dem, og høyre lysåpning flyttet mot venstre, og nærmet seg den venstre lysåpningen samtidig og kom nærmere meg. Plutselig oppdaget jeg at den høyre lysåpningen kom til å kollidere med den venstre, og begge kom til å bli ødelagt dersom ingen stoppet den, og ropte på noen etter hjelp. 28

Jeg: Noen må stoppe den høyre lysåpningen før den kolliderer med den venstre, og begge blir ødelagt! Den høyre lysåpningene fortsatte mot den venstre og jeg fryktet lysåpningene skulle bli ødelagt. Men den høyre lysåpningen gled sakte over i den venstre og bak den, og lagde en lysåpning med svakere lys, samtidig som ble jeg flyttet mot høyre og høyere på bakveggen, og lysåpningen krympet nærmere meg. Høyre lysåpning var 25 centimeter mindre enn den venstre og stanset da den traff innsiden på den venstre lysåpning. Mellom de to lysåpningene var det en grå eksentrisk sirkel som var 25 bred på høyre side. Rundt lysåpningen var det en 1 meter bred beksvart grottevegg, som gled ut til sidene og ble smalere mens lysåpningen krympet og kom mot meg. Jeg ble flyttet med myke rykk nærmere midten på bakkammen og inn i bekmørket under taket og dypt inn der, samtidig som den høyre lysåpningen vokste og det eksentriske mellomrommet ble mindre og den beksvarte grotteveggen ble smalere. Lysåpningen gled mot meg fra venstre, og la seg rundt meg da den var 1 meter i diameter og like stor som meg samtidig som den beksvarte grotteveggen forsvant, slik at jeg bare så den kulerunde lysåpningen. ***

Jeg lærer å lukke og åpne lysåpningen raskt og lydløst. Lysåpningen ble stående vidåpen, og ingen ting skjedde. Og da ville jeg forsøke om jeg kunne lukke og åpne lysåpningen selv. Jeg: Lukk lysåpningen! 29

Plutselig kom kneppene og ristingen tilbake og ble til en durende lyd mens lysåpningen lukket seg, og det ble bekmørkt. Jeg: Åpne lysåpningen! Men lysåpningen ville ikke åpne seg, og jeg fryktet at jeg aldri skulle se lyset mer, og ropte på noen etter hjelp. Jeg: Noen må hjelpe meg! Jeg greier ikke å åpne lysåpningen! Jeg ropte mange ganger, og ingen ting skjedde. Men plutselig kjente jeg et rykk og hørte et knepp. Og enda et, og en serie rykk og knepp. Og plutselig viste lysstripen seg og rykkene og kneppene ble til en dur som ikke stanset før lysåpningen var kulerund. Jeg tenkte jeg hadde lukket lysåpningen for mye, og bestemte meg for å lukke lysåpningen sakte, og stoppe den når jeg bare kunne se den smale lysstripen. Jeg: Lukk lysåpningen sakte. Lysåpningen lukket seg sakte. Og da jeg trodde den var 5 centimeter høy, ba jeg den stoppe, Lysåpningen stoppet, men den var 15 centimeter høy. Jeg forsto at jeg hadde stoppet den for tidlig og ba den lukke seg et knepp, og åpningen ble 10 centimeter høy. Deretter ba jeg lysåpningen lukke seg et knepp, og da ble den en 5 centimeter høy og 1 meter bred lysstripe igjen. Og når jeg nå ba lysåpningen lukke seg et knepp, lukket den seg slik at det ble bekmørkt. Jeg ba lysstripen komme tilbake med et knepp, og lysstripen kom tilbake. Og da jeg ba lysåpningen åpne seg helt, åpnet den seg med en jevnere knepping og med svakere dur. I tiden som fulgte, øvde jeg meg på å lukke og åpne lysåpningen. Og kneppingen og duringen ble svakere og svakere for hver gang. Og jeg sluttet ikke å øve meg før jeg lukket og åpnet lysåpningen lydløst og lynraskt, og kunne det utenat. *** 30

Forferdelige smerter, og glede og herlighet. Jeg kikket inn i lysåpningen da jeg plutselig kjente forferdelige, ristende smerter fra mørket under meg og kikket inn i mørket for å se hva det var. Da kom de forferdelige, sviende vonde smertene tilbake og ble enda verre. Jeg ropte til de forferdelige smertene at de skulle forsvinne, men da ble de enda verre. - da begynte lange serier med de forferdeligste, ristende smerter å hogge gjennom meg, og jeg ristet og skalv og ropte på noen etter hjelp. Jeg: Noen må hjelpe meg! Det er noen forferdelige, hoggende og ristende smerter under meg! Noen må hjelpe meg! Jeg greier ikke å ta bort smertene selv! Hjelp! Ingen hjalp meg, og de forferdeligste, hoggende smertene ble enda verre. Jeg trodde ikke jeg ville å overleve dersom jeg ikke fikk hjelp, og ropte så høyt som jeg kunne. Jeg: Hjelp meg! Hjelp meg ! Hjelp meg! Noen må komme å hjelpe meg! Jeg ropte hjelp meg tre ganger, men hørte jeg ropte Jahve tre ganger og ble forundret og tenkte : - Jeg ropte Jahve. Det skjer noe. Det var ikke jeg som ropte, Jahve. - En slik forandring har jeg ikke opplevd før. Deretter gled smertene bort, og jeg kjente Jahve tok rundt meg og holdt meg fast, og en deilig varme begynte å strømme gjennom meg og fylte meg med glede og inderlig herlighet. Jeg kunne ikke takke Jahve nok for at Han hadde tatt bort de forferdelige smertene og fylt meg med varme og glede og herlighet. *** 31

Jeg blir Jahves profet og sendebud. Jeg kunne ikke takke Jahve nok for at Han hadde tatt bort de forferdelige smertene, og fylt meg med ro og varme, og glede og herlighet. Plutselig merket jeg bevegelser bak meg og hørte en susende lyd. Jeg ville se hva det var som var bak meg og forsøkte å snu meg, men ble stoppet øverst i lysåpningen, og kikket inn i et grått lys, og lyttet der. Jeg hørte en susende vind og lyden av sluser som ble åpnet og vann som sildret. Deretter hørte jeg lyder som lignet stengte tunge porter som ble åpnet opp, og tunge skritt som kom nærmere og stanset bak meg. Jeg: Det er noen der! Jahve: Jeg er en venn. Jeg: Er det du som har laget alt jeg har opplevd? Jahve: - . Jahve svarte ikke, men jeg kjente igjen stemmen Hans. Jeg: Jeg hørte at du kom. Jahve: Du var i vanskeligheter, og trengte hjelp. Jeg: Ja. Jeg greide ikke å ta bort de forferdelige ristende smerte ne. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre og trengte hjelp. Jahve: Vil du hjelpe meg? Jeg: Ja. Det vil jeg gjerne. Jahve: Du skal huske alt du opplever. Jeg: Ja. Slik jeg husker alt jeg har opplevd hittil? Jahve: Ja. Og du skal undersøke alt du opplever. 32

Jeg: Ja. Slik som jeg har undersøkt alt jeg har opplevd hittil? Jahve: Ja. - Du skal til menneskene og fortelle at Jeg har hørt menneskenes bønn om hjelp, og at jeg vet at menneskene har kommet i vanskeligheter. Og du skal fortelle menneskene at de skal fortsette å leve etter den vonde tiden de har kommet i. Jeg: Ja, men hva er menneskene? Jahve: Jeg kan ikke forklare deg det nå. Men du kommer til å forstå alt etter hvert. Jeg: Ja. Jahve: Du kommer til å få det vondt hos menneskene. Men uansett hva du opplever, skal du skal aldri være redd, og du skal aldri gi deg. Jeg: Ja - men hvis jeg får det så vondt som jeg hadde det da du måtte komme og hjelpe meg da? Jeg greide ikke å ta bort de vonde smertene selv. Hva skal jeg gjøre da? Jahve: Du skal gjøre det du tror er riktig, og gjøre så godt du kan. Men hvis du ikke greier å ta bort det vonde, kan du be meg om hjelp. Jeg er alltid i nærheten av deg. Jeg: Da skal jeg klare det! Jahve: Når du forteller menneskene at du har snakket med meg, vil menneskene begynne å hjelpe deg. Og du kommer til å vinne til slutt. Jeg skal legge forholdene til rette for deg. Jeg: Ja. Når du hjelper meg, skal jeg klare det! Jahve: Når du har vært hos menneskene, skal du tilbake til meg og fortelle meg alt du har opplevd. Jeg: Ja. 33

Jahve: Jeg må gå nå, men jeg skal komme tilbake til deg senere. Jeg: Ikke gå! Jahve: Jeg må gå nå. Jeg: Ikke gå fra meg! Jahve forsvant, og jeg forsto ikke hva menneskene var. Men jeg skule forstå alt etter hvert, og fortelle det jeg hadde lovt Jahve. ***

Jeg lærer å bruke de små og store følelsene. Etter at jeg hadde snakket med Jahve, bleknet lysåpningen og jeg kikket rundt i den, og oppdaget skygger nederst på høyre side. Jeg ville undersøke hva det var, og snudde meg, og oppdaget jeg at jeg lå på en 1 meter bred hylle opp på veggen i en 10 meter lang og 7 meter bred lysegrå dråpeformet grotte med en svart rund åpning inn til en tunnel med diameter på 2 meter i midten innerst. Jeg ville undersøke inne i den svarte tunellen og gled ned fra hylla og 2 meter inn i svart mykt vev og stanget i noe hardt og kom ikke lenger. Jeg ville snu meg og komme ut, men jeg greide ikke å snu meg og trengte hjelp av Jahve. Jeg: Jahve du må hjelpe meg! Jeg sitter fast inne i svart vev i bunnen av grotta og greier ikke å kommer ut igjen! Jahve: Lag store og små følelser. Jeg lagde en serie store og små følelser, men jeg bare rotet i vevet og greide ikke å snu meg, og trengte mer hjelp av Jahve. Jeg: Jahve, du må hjelpe meg! Jeg gjorde som du sa, men jeg kommer ikke ut! Jahve: Lag bare små følelser. 34

Jeg lagde små følelser, og rygget ut av vevet samme veien som jeg kom inn, og la meg foran lyset på hylla. Men plutselig ble jeg kaset hjelpeløs omkring mellom veggene i grotta som hadde blitt mørk, og hørte høye skramlebråkelyder. Jeg ropte til kastingen mellom veggene og skramlebråkelydene at det skulle stoppe, men de fortsatte. Og jeg trengte hjelp av Jahve og ropte. Jeg: Jahve! Jahve! Du må hjelpe meg! Jeg blir kastet mellom veggene her, og det er noen forferdelige skramlebråkelyder her, som jeg ikke greier å stoppe! Jahve: Lag store og små trykkfølelser. Jeg lagde store og små trykkfølelser og ble kastet mellom veggene et par ganger før jeg satt fast, og kastingen ble forandret til korte ristebankelyder. Men skramlebråkelydene fortsatte, og plutselig hørte jeg utydelige stemmer og trodde det var Jahve, og ropte på Jahve uten å få svar. Når jeg lyttet, hørte jeg at det ikke var Jahve som snakket, og at stemmene kom fra lyset i grotteveggen. Og ikke bak meg. Og lurte på hva kastingen og bråket og stemmene var, og gledet til å forstå det senere. Plutselig ble det stille og lyst i grotta, og da skyndte jeg meg med å legge meg på hylla igjen og kikket på lyset, men raste ned i bunnen av grotta. Jeg forsøkte en gang til, men raste ned igjen. Og da jeg undersøkte, kunne jeg ikke finne hylla jeg lå på og jeg hadde ingen steder å legge meg, og trengte hjelp av Jahve. Jeg: Jahve! Jeg finner ikke hylla jeg lå på! Nå har jeg ingen steder å legge meg i lyset. Du må hjelpe meg! Jahve svarte ikke, og da gled jeg ned i bunnen av grotta og la meg. Men bunnen var vond å ligge på, så jeg gled opp foran lyset og kikket inn i det, og jeg gled ned i mørket. Jeg forsøkte flere ganger, men gled ned i mørket hver gang, og da ropte jeg på Jahve igjen. 35

Jeg: Jahve, du må hjelpe meg! Jeg greier ikke å holde meg fast i lyset, og glir ned i mørket! Jahve: Bruk så lite følelser du kan. Jeg reduserte de store og små følelsene til et minimum og kjente en vidunderlige stripefølelse strømme gjennom meg og lette til jeg fant den beste stripefølelsen og begynte å kose meg samtidig som det ble lett å ligge foran lyset. ***

Grotta krymper og blir lysere. Det kunne bli bekmørkt i grotta, men det gjorde ingen ting når jeg kunne lytte på ristebankelydene og kose med stripefølelsene. Men når det var lyst og stille, kunne jeg legge meg i lyset og lytte etter stemmer og høre skramlebråkelyder. Da jeg lyttet hørte jeg plutselig tydelige gvinesurklelyder i den mørkegrå grotteveggen på høyre side av lyset, og begynte å lytte etter den lyden også. Skramlebråkelydene begynte alltid plutselig. Da kunne jeg ofte høre svake stemmer i den lyse grotteveggen og lå og lyttet etter hva som ble sagt. Men stemmene var så lave og utydelige at jeg bare kunne skjelne noen få ord og ikke forsto hva som ble sagt. Plutselig ble gvinesurklelydene i grotteveggen mye høyere. Og da jeg undersøkte, oppdaget jeg at grotteveggen beveget seg der. Da jeg undersøkte hele grotta, oppdaget jeg at den hadde krympet og blitt 6 meter høy og 4 meter bred og lysere uten at jeg hadde merket det. Og det 2 meter tykke svarte vevet som jeg trodde var inngangen til en tunell, hadde forvandlet seg til en liten rund grå flekk. De høye gvinesurklelydene i grotteveggen hørte jeg best når det var rolig i grotta, og når jeg lå i lyset. Jeg ville finne ut hvor alle lydene 36

kom fra og ble rask til å snu meg og kikke når jeg hørte noe i grotteveggen. Da jeg ville undersøke nøyere, oppdaget jeg at jeg kunne fokusere, og se nært, uten å flytte meg. Og da jeg prøvde å fokusere med lydene, oppdaget jeg at jeg kunne velge ut den lyden jeg ville lytte på, og lytte bare på den. Da jeg undersøkte, ble jeg sikker på at stemmene og skramlebråkelydene kom fra lyset, gvinesurklelydene fra grotteveggen på høyre side av lyset, og at ristebankelydene kom fra mørket. Plutselig forandret ristebankelydene seg og ble til myke huskebevegelser som varte en stund og som skiftet på å være der. Jeg forsøkte å finne en forklaring på dette og trodde det hadde noe med lyset å gjøre, og trøstet meg med at jeg skulle forstå alt etter hvert. Jeg likte huskebevegelsene best fordi de var myke, og ikke harde som ristebankelydene var. Jeg kikket i lyset, da det kom en 3 meter bred skygge på skrå ned fra venstre side i grotteveggen og gjorde det mørkere. En annen gang kom det to skygger etter hverandre i grotteveggen og gjorde det enda mørkere. Jeg var spent på hva skyggene var, og trøstet meg med at jeg skulle forstå det etter hvert. Plutselig fikk jeg problemer med å snu meg til lyset og kjente at stripefølelsene hadde blitt mindre kilende. Og da jeg undersøkte, oppdaget jeg at grotta hadde krympet og blitt 5 meter høy og 2,5 meter bred og at det nesten ikke var plass til meg. Jeg likte å ligge i lyset og kose meg og lytte etter stemmer og lyder. Og når grotta krympet og ble lysere, ble stemmene høyere og tydeligere og kunne holde på lenge. Gvinesurklelydene ble tydeligere og skramlebråkelydene bråkte mer. Ristebankelydene ble hardere og sjeldnere, og huskebevegelsene ble mer gyngende og varte lenger Plutselig begynte grotteveggene å dunke mot meg i bekmørke. Jeg ville undersøke hva dunkingen var og greide nesten ikke å snu meg 37

mot lyset som var svakt og flakkende og hørte noen ropte, og to stemmer som snakket. Jeg hadde ikke hørt stemmer i mørket, eller kjent slik dunking i grotteveggen eller sett flakkende lys før. Jeg forsto ikke hva dette var, og trøstet meg med at jeg skulle forstå det etter hvert. Og plutselig ble det mørkt og stille. Denne dunkingen i grotteveggen gjentok seg, men da var det bekmørkt og ingen som snakket. ***

Grotta krymper enda mer, og jeg hører høye stemmer i grotteveggen. De deilige stripefølelsene forsvant sakte samtidig som det ble vanskeligere for meg å snu meg mot lyset. Tilslutt greide jeg ikke å snu meg og lå i bekmørket, og ropte på Jahve etter hjelp. Jeg: Jahve! Jeg greier ikke å snu meg mot lyset! Du må hjelpe meg! Jahve svarte ikke, og jeg førsøkte å snu meg med alle de kreftene jeg hadde, men måtte gi opp. Jeg husket de sterke trykkfølelsene jeg brukte da jeg snudde meg ut av det svarte vevet som jeg trodde var inngangen til en tunell, og ba de sterke trykkfølelsene komme tilbake, og trykket til med alle krefter. Da kjente jeg en herlige trykkfølelse strømme gjennom meg og kunne snudde meg uten problemer. og undersøkte grotta. Den hadde krympet enda mer og blitt 2 meter i høyden og 1,5 meter i bredden. Jeg koste med de herlige trykkfølelsene enten det var lyst eller mørkt. Og en gang jeg lå i lyset og koste meg, hørte jeg en høy og tydelig stemme som ropte. Høy stemme: Kom og se det sparker i magen! Se der! Se der! 38

Mange stemmer: Få se ! Få se! Hvor da? Høy stemme: Se der! - Se der! Jeg forsto alt som sagt, og ville høre mer. Men stemmene ble lave og utydelige igjen, og jeg ville gjerne høre på dem. Jeg: Hvem er det som snakker? Ingen svarte og jeg undersøkte grotteveggen nøye der jeg hadde hørt stemmene, og begynte å trykke på stedet for at stemmene skulle komme tilbake. Jeg forsto ikke hva som snakket, og gledet meg til å forstå hva stemmene var som snakket. Jeg hørte stemmene mange ganger senere, men de var så lave og utydelige at jeg ikke kunne forstå av hva som ble sagt. Jeg lå ofte i bekmørke og koste med de store og de små trykkfølelsene og lyttet etter stemmer og lyder, og savnet ikke lyset. Men da jeg ville undersøke om det hadde skjedd forandringer i dråpegrotta, hadde den krympet og blitt så trang at jeg ikke greide å snu meg med de sterke trykkfølelsene, og trengte hjelp av Jahve. Jeg: Jahve! Jeg greier ikke å snu meg mot lyset. Du må hjelpe meg! Jeg fikk ikke noe svar fra Jahve, og bestemte meg for å snu meg mot lyset med de aller sterkeste trykkfølelsene mine, og trykket til. ***

Jeg ser de små trykkfølelsene mine. Da jeg forsøkte å snu meg mot lyset med de aller sterkeste trykkfølelsene, fikk jeg en serie sviende slag i lysåpningen. Og da jeg skulle snu meg for å se hva det var som slo meg, fikk jeg en ny serie sviende slag i lysåpningen. 39

Da jeg presset hodet framover, og fikk nok lys til å se foran meg, ba jeg om et sviende slag i lysåpningen. Da kom det noe svart opp fra sidene som traff meg med sviende slag midt i lysåpningen. Jeg kjente slagene i de små trykkfølelsene mine samtidig, og presset hodet så langt fram jeg kunne, for å se bedre, og ba de små trykkfølelsene slå meg en gang til i lysåpningen. Da så jeg to svarte klumper kom opp fra sidene og slo meg midt i lysåpningen og gled tilbake igjen samtidig som jeg kjente slagene og bevegelsene i de små trykkfølelsene mine. Jeg ba de små trykkfølelsene komme sakte tilbake, og stanset dem foran lysåpningen og ba dem bevege seg opp og ned. De gjorde akkurat det jeg ba om, og da forsto jeg at jeg kunne se de små trykkfølelsene mine som hadde kommet til meg i dråpegrotta, og lurte på hvorfor jeg ikke hadde sett dem, og hvordan jeg kunne bestemme over dem. Jeg holdt de små trykkfølelsene foran lysåpningen og kikket på dem. De små trykkfølelsene var to mørkegrå runde perler med diameter på 15 centimeter i enden på to 1 meter lange perler som befant seg i 45 graders vinkel på sidene av lysåpningen, og hadde vært der hele tiden. ***

Jeg forstår at jeg ikke alltid er våken. Jeg hadde snudd meg mot lyset uten at jeg hadde bedt om det og ba de deilige små trykkfølelsene trykke i grotteveggen, og kikket på dem mens jeg koste meg. Men plutselig var de små trykkfølelsene borte uten at jeg hadde sett det. Og jeg ba dem komme tilbake og fortsatte å kose med dem. Men plutselig var de borte uten at jeg hadde sett det, eller bedt om det. Jeg forsto ikke hva som skjedde og ville undersøke dette, og fulgte nøye med de små trykkfølelsene. Men plutselig var de borte igjen. Da bestemte jeg meg for å holde vakt og følge nøyere med. Etter en 40

stund oppdaget jeg at lysåpningen lukket seg uten at jeg ba om det, og at de små trykkfølelsene gled ut mot sidene. Jeg ba lysåpningen om ikke å lukke seg, og merket at jeg ble sliten og at lysåpningen lukket seg helt uten at jeg hadde bedt om det. Og det siste jeg så før lysåpningen lukket seg, var de små trykkfølelsene som gled ut til sidene og forsvant. Jeg forsto av dette at jeg ikke alltid hadde vært i dråpegrotta, men hadde vært bak lysåpningen uten å merke det. Og antok at det var forklaringen på hvorfor mye av det jeg hadde opplevd, skjedde så plutselig. ***

Jeg finner en deilig kilefølelse. Plutselig kjente jeg noe traff meg og strøk meg på baksiden av den venstre lille trykkfølelsen. Og da jeg kikket, oppdaget jeg en mørkegrå 0,5 meter lang og 10 centimeter tykk vridd slange som dinglet fram og tilbake i mørket og traff meg, og ville undersøke slangen nærmere. Men da jeg forsøkte å fange slangen med de små trykkfølelsene, dyttet jeg slangen fra meg og fikk ikke tak i den. Men da jeg forsøkte å fange den med bare den venstre lille trykkfølelsen, greide jeg å huke slangen og fikk tak rundt den med de små trykkfølelsene. Den vridde slangen var glatt og ujevn, og da jeg tok den nærmere lysåpningen, gled den gjennom de små trykkfølelsene. Og da kjente jeg en deilig dirrende kilefølelse strømme gjennom meg, og lette etter den deiligste kilefølelsen og begynte å kose meg med den. *** 41

Jeg finner en deilig sprutekilefølelse. Mens jeg koste meg med kilefølelsen, tenkte jeg på de forferdelige smertene jeg hadde kjent i mørket under bak lysåpningen, og ville undersøke om smertene var der ennå. Jeg husket hvor jeg hadde kjent smertene, og ble det for vondt, ville jeg be Jahve om å hjelpe meg - og lukket lysåpningen, og kikket ned i mørket der jeg hadde kjent smertene, og ba om litt smerte. Jeg kjente bare en liten bevegelse der jeg hadde kjent smertene , og ba om litt mer smerte og kjente en åpnende bevegelse som gled tilbake igjen. Og da jeg ba om enda mer smerte, ble den åpnende bevegelsen bare større, og gled tilbake. Tilslutt ba jeg om all den smerten jeg hadde kjent under meg, og kjente en stor gapende bevegelse som lukket seg med en deilig sprutekilefølelse. Jeg undersøkte den gapende bevegelsen til jeg fant den deiligste følelsen og begynte å kose meg med sprutekilefølelsen, kilefølelsen, og de store trykkfølelsene samtidig. ***

Jeg ser de to store trykkfølelsene mine. Jeg lå i mørket da jeg kjente et slag nederst på utsiden av venstre store trykkfølelse. Jeg ba slaget gjenta seg, men ingen ting skjedde. Og etter en stund kjente jeg to slag og ba dem gjenta seg, men ingen ting skjedde. Da ville jeg snu meg ned og undersøke hva det var, men grotta hadde blitt så trang at jeg ikke kunne snu meg, og jeg trengte hjelp av Jahve Jeg: Jahve! Jeg vil undersøke hva det er som slår meg på utsiden 42

av den venstre store trykkfølelsen, men jeg greier ikke å snu meg. Du må hjelpe meg. Jahve svarte ikke. Og da presset jeg hodet framover og fikk litt lys under meg og oppdaget mye nytt, og at grotta hadde krympet og var 1,5meter lang og 1,5 meter bred. Og da jeg snu meg ned for og se bedre, kjente jeg bevegelsene i de store trykkfølelsene, og ba dem bevege seg opp og ned mens jeg kikket på dem - og oppdaget at jeg kunne se de store trykkfølelsene som jeg hadde vært hos meg i dråpegrotta hele tiden, og lurte på hvorfor jeg ikke hadde sett dem. Og trøstet meg med at jeg skulle forstå det senere. De store trykkfølelsene mine besto av to 30 centimeter lange og 5 centimeter tykke perler som stakk rett fram, og lå ved siden av hverandre med 5 centimeters mellomrom. I endene var det to 10 centimeter lange og 3 centimeter tykke perler i 90 graders vinkel nedover. Og ytterst i endene stakk det ut 3 centimeter lange perler som var 3 centimeter brede. ***

Jeg ser to andre store trykkfølelser. Plutselig kjente jeg et nytt slag og kikket under meg, og ba slaget gjenta seg. Men det var stille og jeg kjente ingen bevegelser. Men da jeg undersøkte omkring i grotta, oppdaget jeg to store trykkfølelser på venstre side, og ba dem bevege seg opp og ned, og kjente etter i følelsene mine. Jeg kjente ingen ting, og de store trykkfølelsene beveget seg ikke. Jeg ville undersøke dem nøyere, men en usynlig vegg stoppet meg. Da bestemte meg for aldri å glemme de store trykkfølelsene, og kikket grundig på dem før jeg la meg tilbake og koste meg videre, og så fram til å forstå hva de store trykkfølelsene var. *** 43

Jeg finner en deilig strykekilefølelse. Jeg greide ikke å snu meg mot lyset og perlegrotta ble 1,5 meter høy og 1 meter bred, samtidig som følelsene mine ble mindre deilige, og det var ofte stille i perlegrotta. Stillheten ble av og til brutt av lave stemmer og kraftig ristebankelyder, og langsomme gyngende huskebevegelser, gvinesurklelyder og skramlebråkelyder. Grotta fortsatte å krympe og ble så liten at grotteveggene traff meg og strøk seg mot meg. Da kjente jeg en deilig strykekilefølelse og lette til jeg fant den deiligste strykekilefølelsen og brukte de store og små følelsene til å gli fram og tilbake i perlegrotta og koste meg med grotteveggen. Og brydde meg ikke om det var bekmørkt i dråpegrotta. ***

Jeg tar bort smerter fra de store og små trykkfølelsene. Plutselig kjente jeg verkende smerter ytterst i de store trykkfølelsene og ba dem forsvinne, men smertene ble verre. Men da jeg ville snu meg, og trakk de store trykkfølelsene til meg, forsvant smertene. Og senere trakk jeg bare de store trykkfølelsene til meg når jeg kjente smertene, og fortsatte å kose meg. Senere kjente jeg de samme verkende smertene i de små trykkfølelsene, og da jeg kikket lå de inntil grotteveggen. Og da jeg trakk dem til meg forsvant smertene. Da forsto jeg smertene kom fra lyset i grotteveggen, og trakk de store og små trykkfølelsene til meg når jeg kjente smertene. Og så fram til å finne ut hvorfor smertene var der senere. *** 44

Omgivelsene blir forvandlet. Jeg hadde snudd meg mot lyset uten at jeg ville det, og dråpegrotta hadde krympet mer og var 1 meter bred og 1,5 meter lang og presset rundt meg. Jeg la de små trykkfølelsene i lyset og koste meg med dem da jeg plutselig gled 0,5 meter bakover, og stanset bak en beksvart kant uten at jeg hadde bedt om det. Jeg presset meg tilbake og fortsatte å kose, men gled bakover og stanset enda lenger inne bak den beksvarte kanten uten ¨ha bedt om det. Jeg likte meg ikke mørket og trykket meg tilbake, men gled bakover og kom enda lenger inn mørket. Jeg ville undersøke den beksvarte kanten og trykket meg inn og så at det var bekmørkt der, og grotteveggen klemte seg rundt hodet mitt. Jeg likte meg ikke i bekmørket og trykket meg ut, men jeg greide ikke å komme tilbake til lyset og gled bakover og forbi den svarte kanten og stanset i bekmørket. Plutselig rykket jeg innover i en bekmørk tunell som presset seg rundt meg og de små trykkfølelsene mine, og stanset 0,5 meter inne, i tunellen og hørte en stemme der. Stemme: Ahhh! Rykkingen kom tilbake og jeg gled lenger og lenger innover i tunellen og hodet mitt ble presset bakover i en 30 graders sving, samtidig som jeg kjente at de store trykkfølelsene fikk god plass bak meg og stanset, og hørte en stemme. Stemme: Ahhh! Plutselig begynte jeg å riste og hørte en dirrende lyd, og det ble stille. Deretter rykket jeg med hodet rundt svingen og stanset, og kjente at de store trykkfølelsene hadde god plass bak meg. Plutselig kom ristingen og dirringen tilbake - og det ble stille. Jeg var spent på hva ristingen 45

og dirringen var, og så fram til å forstå dette senere. Og plutselig hørte jeg en stemme. Stemme: Nå skjer det! Jeg rykket gjennom svingen samtidig og ble skrudd en halv omdreining til venstre og hørte lave stemmer, og oppdaget et blinkende lys foran meg. Og da jeg kikket, så jeg at lyset blinket sterkest 1 meter framme foran et 0,5 meter bredt og 1 meter høyt blendende hvitt lys med tre spisser. Det blinkende lyset forsvant gradvis før jeg jeg gled inn i det blendende lyset og forbi en 3 meter bred og 10 meter høy grå oval perle på venstre side. Da, plutselig hørte jeg tordnende stemmer og i det sterke lyset - og så to hvite skapninger som flakket, og hørte en lys stemme. Lys stemme: Jeg tar det! Det er en gutt! Jeg ble snudd rundt og oppdaget at grotta var firkantet og 30 meter høy, 70 meter lang og 50 meter bred, og hadde firkantede perler på gulv og vegger. Jeg hadde ikke sett så rette linjer siden jeg så lysstrålene som kom ned fra i taket i perlegrotta. Og plutselig hørte jeg den høye tonen og kikket etter lyden, og oppdaget at gulvet i grotta hadde svarte og hvite firkanter som sto vekselvis og hadde 20 centimeter lange sider. Grov stemme: Gi han til meg! Jeg ville snu meg for se hvor den grove stemmen kom fra, men jeg fant ikke feste for de sterke trykkfølelsene mine, og kjente store smerter, og svirret rundt og kjente flere slag, og smertene forsvant. Lys stemme: Mistet du ham? Grov stemme: Ja. Han sprellet forferdelig! Lys stemme: Gikk det bra med han? 46

Grov stemme: Ja. Jeg kikket etter lyden og så at ordene kom ut av svarte åpninger som åpnet og lukket seg samtidig. Den store skapningen med grov stemme var 10 meter høy, og 7 meter bred. Grov stemme: Han er frisk og i orden. Du må holde han godt fast! Han er så vill! Lys stemme: Ja! Gi han til meg. Skapningen med den lyse stemmen var 8 meter høy, og 5 meter bred. Den store skapningen gav meg til den mindre, og jeg kjente ristebankelydene under meg når jeg glir gjennom grotta og stanser, og blir lagt ned på en hvit hylle og snudd rundt og strøket på. Mørk stemme: Det er en til! Jeg ble pakket inn i noe hvitt, og kjente ristebankelydene under meg, og glir inn i en 5 meter bred, 10 meter lang og 30 meter høy firkantet grå grotte og lagt ned på en 1 meter lang hylle, og det ble plutselig mørkt og stille. Plutselig kjenner jeg ristebankelydene under meg og glir gjennom en lang firkantet grotte. I taket er det 5 lysflekker med 30 meters mellomrom, og grotta er gråhvit og 100 meter lang, 15 meter bred, og 30 meter høy. Lys stemme: Er du våken du da? Jeg holder deg godt fast jeg, så jeg ikke skal miste deg! Du er så vill du! Jeg ser på den svarte åpningen som åpner og lukker seg og lytter på ordene som kommer ut, og svinger til venstre i veggen inn i en firkantet hvit grotte full av firkantede hvite perler. Grotta er 30 meter høy, 70 meter lang og 10 meter bred, og har to lyse flekker i taket. Lys stemme: Værsågod fru Clementz! Her er den første av tvillingene dine! Du må holde godt på ham, for han er 47

så vill! Fru Clementz: Ja! Kom til meg med lille gutten min! Jeg hører en mild stemme, men jeg kan ikke se hvor den kommer fra og forsøker å snu meg, og hele grotta virrer rundt før jeg stanser og ser en perle som beveger seg. Fru Clementz: Kom til mamma du, lille gutten min, så skal du få puppen din! Jeg ser etter lyden og oppdager den svarte åpningen som åpner og lukker seg på skapningen. Fru Clementz løfter opp dyna, og viser fram puppene sine. Fru Clementz er 5 meter bred og 10 meter lang. Fru Clementz: Legg han her. Jeg blir lagt ned ved siden av puppen som er 3 meter i diameter og stikker 1 meter ut, og fru Clementz stryker meg bak høyre side av lysåpningen. Fru Clementz: Kjære lille mammas gutt! Det må jo finnes en Gud når det fødes slike deilige skapninger! Lys stemme: Ja. Men pass godt på han, fru Clementz. Han kan sprelle noe forferdelig! Nå skal jeg gå og hente den andre gutten din! Jeg ser etter skapningen som forsvinner ut av grotta, men jeg kan ikke se åpningen i veggen der den forsvant, og vil undersøke veggen, men jeg flytter meg ikke og ber Jahve om hjelp. Jeg: Jahve! Jeg vil bort til veggen og undersøke hvordan skapningen kan forsvinne ut når det ikke er noen åpning! Fru Clementz: Her skal du få puppen din, lille gutten min! Fru Clementz løfter opp puppen og gnir den under lysåpningen. Jeg kjenner noe kommer inn i meg, og jeg blir sliten og greier ikke å holde 48

lysåpningen åpen, og forsvinner inn i meg selv. Og når jeg åpner lysåpningen, hører jeg skapningen med den lyse stemmen som snakker og kommer mot meg. Lys stemme: Her er den andre gutten din fru Clementz. Det er to friske og velskapte gutter du har fått! Skapningen legger en 0,5 meter lang og 25 centimeter bred hvit perle ned 1 meter fra meg på venstre side. Fru Clementz tar på perlen. Fru Clementz: Jeg takker Gud for guttene jeg har fått! Legg han her, ved siden av den andre! Lys stemme: Har du tenkt på navn til guttene? Fru Clementz: Ja. De skal hete Jan og Knut. - Jeg har gitt noen av barna mine navn som har vært for vanskelige å si for dem - slik at de har fått klengenavn. Og det liker jeg ikke! Lys stemme: Ja, barna bør ha navn som er lette å si. Slik at de slipper å få klengenavn. Fru Clementz: Kjære små guttene mine! Det må jo finnes en Gud! Det er et under at man kan få barn! Tenk å få to deilige små gutter. Søster, kan du legge han på den andre siden av meg er du snill. Han skal få den høyre puppen! Lys stemme: Har du mange barn fra før fru Clementz? Fru Clementz: Ja, jeg har 7 fra før. 4 gutter og 3 jenter. Jeg er så glad i barn, jeg. Jeg har tvillinger fra før. En gutt og en jente. Dette er andre gangen jeg får tvillinger. Skapnigen går til venstre i grotta og stanser ved siden av en grå firkant. Og plutselig hører jeg en lyd, og blir blendet av et hvitt firkantet 49

lys, og overrasket fordi jeg aldri hadde sett firkantet lys. Lys stemme: Se så fint solen skinner ute! Himmelen ser helt annerledes ut nå som krigen er slutt og det er fred, og Norge er et fritt land igjen! Nå er det er det ikke Hitlertyskland som bestemmer i Norge lenger! Fru Clementz: Ja, det er godt det har blitt fred igjen! Tenk på alle de uskyldige barna som ble drept i krigen! Lys stemme: Ja, det er forferdelig! Fru Clementz: Jeg tror menneskene kommer til å utslette hverandre med atombomber! Jeg forstår ikke hvorfor Gud ikke stopper menneskene fra å krige og drepe hverandre. De som taper kriger, vil alltid hevne seg, og kommer til å utslette alle mennesker på jorda! Jeg hadde hørt hva skapningene sa, og ville fortelle alt jeg hadde lovt Jahve, og at menneskene skal fortsette å leve etter atombombene. Jeg: BLA! BLA! BLA! BLA! BLA! Jeg bare babler og forstår ikke selv et ord av hva jeg sier, og blir lei meg fordi jeg ikke kan snakke. Og forstår ikke dette. Lys stemme: Hva skjedde! Fru Clementz: Jeg vet ikke hva det var! Lys stemme: Det blir aldri krig mer nå som de allierte og amerikanerne har slått tyskerne og japanerne sønder og sammen, fru Clementz! Krig er ikke bare dårlig, skal jeg si deg. Det skjer store oppfinnelser når det er krig. Hadde det ikke vært for krigen, hadde ikke lystgassen du fikk da du fødte, vært oppfunnet! Og du måtte ha født tvillingene med store smerter! 50

Fru Clementz: Ja, men jeg forstår ikke at Gud vil at menneskene skal krige, og utrydde hverandre. Lys stemme: Det er ikke alt man forstår, fru Clementz. Fru Clementz: Nei. Jeg forstår ikke dette. Lys stemme: Jeg må gå nå fru Clementz. Men bare ring på meg hvis det er noe du trenger. Fru Clementz: Ja, det skal jeg gjøre. Jeg ser etter skapningen som forsvinner gjennom grotteveggen hvor det ikke er åpning. Jeg: Jahve! Jeg vil bort til grotteveggen og undersøke hvordan skapningen kan forsvinne når det ikke er en åpning der! Jahve svarte ikke, og jeg flyttet meg ikke, og jeg forsto ikke hvordan jeg skal greie å forstå dette når jeg ikke kommer nærmere. Og trøstet meg med at jeg skulle forstå alt senere. Fru Clementz: Kom til meg og få pupp, kjære guttene mine! Fru Clementz putter puppen inn i meg og kjenner jeg blir sliten. Jeg vil ikke lukke lysåpningen, men greier ikke å holde den åpen, og forsvinner inn i meg selv. Amen.

51

52

53

54

55

56