NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN [NO 1] 2017, ÅRG. 132

NTFS ER UTGITT AV: SJØMILITÆRE SAMFUND

POSTBOKS 14 MATHOPEN, 5810 BERGEN

WWW.SMS1835.NO BLI MEDLEM!

Marinens fartøyer seiler i formasjon ut Ofotfjorden under øvelse FLOTEX 2016. Foto: Elias Engevik

Marine Systems

Proven solutions for Norway.

Super-silent, long endurance submarines made in Germany. As invaluable national and naval assets, they are robust, invisible, undetectable and unpredictable. Fitted with proven fuel cell and diesel-electric propulsion systems, these boats are the manifestation of superior availabilities and low life cycle costs. See the benchmark for conventional submarines at: www.thyssenkrupp-marinesystems.com



INNHOLD

4 6 8 12 18 20 26 28 40 56 58

LEDER GLEMTE STORTINGET AT NORGE ER EN MARITIM NASJON?, AV ROALD GJELSTEN NY MILITÆRORDNING, KRIGSSKOLEUTDANNINGEN, KOMPETANSE OG KORPSÅND, AV ROALD GJELSTEN NORGE HAR IKKE LENGER ET FORSVAR SOM KAN BESKYTTE KYSTSONEN, AV TORE LASSE MOEN SUBMARINE MEMORIAL – MINNEMARKERING I DUNDEE, AV KNUT HOLTH-LARSEN GENERALMØNSTRING MMU UTSTEIN, AV JENS-GEORG ENGENESS KAN DET SKJE IGJEN?, AV KÅRE J. GRANMAR LENINGRAD-ESKADREN, AUGUST 1956, AV JOHAN HENRIK LILLEHEIM PRISOPPGAVE HVA KAN VI OPPNÅ MED NORDISK FORSVARSSAMARBEID, AV DANIEL THOMASSEN PRESIDENTENS SPALTE SMS NYTT

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN UTGITT AV SJØMILITÆRE SAMFUND POSTADRESSE REDAKSJON: Sjømilitære Samfund, Jens Jørgen Jensen, Rådalslien 125, 5239 rådal E-post: [email protected] | tlf.: 926 91 877 FORRETNINGSFØRER: 99 16 82 58 | Bankgiro: 3624.07.16466 Tidsskriftet utkommer 6 ganger årlig. Årsabonnement koster kr. 250,- og tegnes ved innbetaling av beløpet over giro. ANSV. RED.: Flaggkommandør Jens Jørgen Jensen REDAKSJONSKOMMITE: Kommandørkaptein Sigbjørn Pedersen (Forretningsfører), kommandørkaptein Karstein Storaas, kommandør Paal Svendsen. FORSIDEFOTO: Petter Brenni Gulbrandsen/Forsvaret LAYOUT: Cox kommunikasjonsbyrå AS

UTGIVELSESPLAN 2017 NR. FRIST STOFF/ UTG. ANNONSER 1/17 1.02 2/17 18.4 3/17 22.5 4/17 15.8 5/17 4.10 6/17 21.11

24.02 12.05 22.6 12.9 1.11 15.12

REDAKSJONEN FORBEHOLDER SEG RETT TIL MINDRE JUSTERINGER. SENERE INNLEVERING AV AKTUELT STOFF KAN AVTALES SÆRSKILT. REDAKSJONEN ØNSKER STADIG Å AKTUALISERE HVER UTGIVELSE OG INITIATIV FRA LESERKRETSEN MOTTAS MED STOR TAKK.

LEDER: Langtidsplanen er besluttet, men fremtiden er ikke avgjort De senere årene har avdekket tankevekkende eksempler på manglende vilje til å nå frem oppover i systemet.

I 2012 ble skipssjefen på et Kystvaktfartøy frabeordret fra sin stilling som skipssjef. Han mente selv dette var en dårlig begrunnet og meget urettferdig handling og anket beslutningen tjenestevei. Dette førte ingen vei, for hans sjef hadde bestemt seg! Han fremmet da sin sak i rettssystemet via Befalets fellesorganisasjon (BFO). Han vant i første omgang, men Forsvaret og Staten ga seg ikke. Endelig i januar 2017 kunne BFO gratulere offiseren med at de hadde vunnet i alle rettsinstanser inklusive Høyesterett, og frabeordringen er fastslått som ugyldig. Dette har selvfølgelig medført store personlige belastninger for offiseren og hans familie over lang tid, og er det slik man skal behandle Arcos erArcos Nordnorges er Nordno st sine medarbeidere?? Jeg bare spør!! av kursav ogkurs rådgivning og rådgiv in og beredskap. og beredskap. I tilleggI et Sjømilitære Samfund har støttet i 2016 anbefalingen om at Leif Andreas Larsen godkjent godkjent kontrollforetak kontroll (Shetlands Larsen) skulle tilkomme berettiget honnør for sin krigsinnsats med flere sverd Sjøfartsdirektoratet Sjøfartsdirektorat for b til sitt allerede tildelte Krigskors, men Forsvarsdepartementet avslo henvendelsen med 8 og 15 8 meter. og 15 Fartøysk meter. F tilsynelatende varierende og ikke dokumenterte argumenter. inkluderer inkluderer krengeprøve krenge når behov når for behov det. for de I forkant av Stortingets behandling av Langtidsplanen engasjerte SMS seg kraftig for å For maritime For maritime kunder kun lev endre på beslutningene om å anskaffe 4 undervannsbåter versus 6 som all faglig ekspertise relevante relevante kurs for kurs offiser fo understreket var minimumsmål, at Skjold-klasse kystkorvetter skulle utfases uten relevant i henhold i henhold til STCWtilkonv STCW erstatning slik at Sjøforsvarets overflatekampkraft desimeres, at Sjøkrigsskolen skulle forbli siste o i Sjøforsvaret slik at utdanningen kunne kvalitetssikres mot elevenes fremtidige maritime oppgaver, at Kystjegerkommandoen skulle nedlegges og at Sjøheimevernet skulle avvikles Vi tilb med de katastrofale konsekvenser det vil ha for forsvar av Norges kystsone. Videre er det til fisk usikkert om Norge vil oppfylle NATO-kravet om 2% av BNP til Forsvaret. Til tross for base iherdig innsats av meget kompetente SMS medlemmer, ble imidlertid anbefalingene i hovedsak ignorert! Heldigvis er det ikke over før det er over, og SMS arbeider videre med sine anbefalinger, informasjonskampanjer og påvirkning i håp om fremtidig forståelse blant militær og politisk ledelse.

ARCOS ARCOS –S

Jeg håper alle som fremmer sitt syn på urettferdighet og/eller faglig funderte anbefalinger får større gehør i fremtiden og ønsker alle et godt 2017! JJJ

inkluderer krengeprøve og oppmåling når1-2017 behov for det. FOR SJØVESEN | | NORSK TIDSSKRIFT

beredskap – alle godkjent a Norsk Olje & Gass. 5

I tillegg leverer Arcos kurs fo For maritime kunder leveres de fleste relevante kurs for offiserer og mannskap virksomhet – industrivern, b ARCOS – SIKKERHETSKURS førstehjelp, kjemikaliedykkin i henhold til STCW konvensjonenOG – FARTØYSKONTROLLER røykdykking, etc. siste Arcosoppdatering. er Nordnorges største leverandør innen sikkerhet og beredskap, kurs for fiskeri og havbruksnæringen er viktige satsningsområder. Bedriften er godkjent kontrollforetak på vegne av Sjøfartsdirektoratet for båter mellom 8 og 15 meter. Fartøyskontrollene inkluderer krengeprøve og oppmåling når behov for det.

Arcos har konkurransedyktig Vi tilbyr således kurs hotellavtale i Tromsø sentru til fiskeri, offshoreFor maritime kunder leveres de fleste kursdeltakere relevante kurs for offiserer kan benytte s basert maritim og mannskap i henhold til STCW konvensjonen – siste oppdatering. Vi tilbyr således kurs til fiskeri, offshorebasert maritim virksomhet, kystflåten, utenriksflåten, passasjer/cruiserederi og Sjøforsvaret. For kunder fra offshoreindustrien/petroleumsbransjen leveres praktiske kurs og lederkurs innen Sikkerhet og beredskap – alle godkjent av Norsk Olje & Gass.

SIKKERHETSKURS – SIKKERHETSKURS OGOG FARTØYSKONTROLLER FARTØYSKONTROLLER

virksomhet, virksomhet, kystflåten, kystflåten, utenriksflåten, utenriksflåten, orges tørste største leverandør leverandør Hotellavtalen Hotellavtalen inkluderer inkluderer daglig daglig I tillegg leverer Arcos kurs for landbasert virksomhet – industrivern, passasjer/cruiserederi og Sjøforsvaret. og Sjøforsvaret. nnen vningsikkerhet innen sikkerhetpassasjer/cruiserederi transport transport T/R Arcos-Sikkerhetssenteret. T/R Arcos-Sikkerhetssenteret. brannvern, førstehjelp, kjemikaliedykking, røykdykking, etc. er tillegg bedriften er bedriften Arcos har konkurransedyktig hotellavtale i Tromsø sentrum som For kunder fra offshoreindustrien/ frakursdeltakere offshoreindustrien/ kan benytte seg av. lforetak på vegne på av vegne avFor kunder Spørsmål Spørsmål og bestilling og bestilling av kurs:avGåkurs: inn på Gå inn på www.arcos.no/Booking www.arcos.no/Booking på tlf. 459 på tlf. 58459 88058 880 petroleumsbransjen leveres leveres praktiske praktiske båter tet formellom båter mellom petroleumsbransjen av fartøysinspeksjoner: Hotellavtalen inkluderer dagligSp.mål/bestilling transportav fartøysinspeksjoner: lederkurs og lederkurs innen Sikkerhet innen Sikkerhet og ogSp.mål/bestilling kontrollene Fartøyskontrollene kurs ogkurs Fartøysinspektør Fartøysinspektør direkte, direkte, tlf. 417 tlf. 97417 10097 100 T/R godkjent Arcos-Sikkerhetssenteret. beredskap beredskap – alle godkjent – alle av av eprøve og oppmåling og oppmåling Norsk Olje Norsk & Gass. Olje & Gass. et.

Arcos leverer Arcos kurs leverer og kurs rådgivning og rådgivning for for petroleumsbransjen, petroleumsbransjen, maritim maritim virkvirkArcos leverer kursI og rådgivning for petroleumsbransjen, I tillegg leverer tillegg leverer Arcos kurs Arcos forkurs landbasert for landbasertmaritim virksomhet og landmarkedet. veres nder leveres de fleste de fleste somhet somhet ogsom landmarkedet. og landmarkedet. Bedriften Bedriften er er Bedriften er godkjent av og Norsk Olje & Gass opplæringsinstitusjon virksomhet virksomhet – Sjøfartsdirektoratet industrivern, – industrivern, brannvern, brannvern, orreroffiserer og mannskap og mannskap godkjent godkjent av Sjøfartsdirektoratet av Sjøfartsdirektoratet og og og førstehjelp, kjemikaliedykking, kjemikaliedykking, vensjonen W konvensjonen – Sikkerhetssenter. – førstehjelp, Norsk Olje Norsk & Gass Olje &som Gass opplæringssom opplæringsrøykdykking, røykdykking, etc. etc. oppdatering. siste oppdatering. Vi tilbyr helikopterevakueringstrening (HUET) i nye og moderne fasiliteter. institusjon institusjon og Sikkerhetssenter. og Sikkerhetssenter. Arcos er sertifisert av DNV GL i hht. ISO 9001:2008. Arcos tilbyr også dronekurs i samarbeid Arcos Research har Arcos konkurransedyktig har konkurransedyktig Institute. byrVisåledes tilbyrNorut således kurs Northern kurs Vi tilbyr Vi helikopterevakueringstrening tilbyr helikopterevakueringstrening hotellavtale hotellavtale i Tromsø i Tromsø sentrumsentrum som som (HUET) i(HUET) keri, til offshorefiskeri, offshorenye ogi nye moderne og moderne fasiliteter. fasiliteter. I tillegg er bedriften godkjent foretak for på vegne av Sjøfartsdirektoratet. kursdeltakere kan benytte kan benytte segfartøysinspeksjoner av. seg av. ert maritim basert maritim kursdeltakere Arcos erArcos sertifisert er sertifisert av DNV av GL DNV i hht.GL i hht. ISO 9001:2008 ISO 9001:2008 og «Maritime og «Maritime TrainingTraining Providers». Providers». Sp.mål/bestilling av fartøysinspeksjoner: Fartøysinspektør direkte, tlf.godkjent 417 97godkjent 100 I tillegg Iertillegg bedriften er bedriften foretak foretak for fartøysinspeksjoner for fartøysinspeksjoner på vegne Spørsmål og bestilling av kurs: Gå innpåpåvegne av Sjøfartsdirektoratet. av Sjøfartsdirektoratet. www.arcos.no/Booking eller på tlf. 459 58 880

www.arcos.no www.arcos.no www.arcos.no

6

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

Glemte Stortinget at Norge er en maritim nasjon? Av kommandør Roald Gjelsten

KMN Helge Ingstad på høsttokt til Svalbard. Her ligger fregatten til kai i Longyearbyen. Foto: Marthe Brendefur

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

I

7

debatten knyttet til langtidsplanen (LTP) Stortinget vedtok 15. november, har det vært lite fokus på Marinen. Mange har nok oppfattet at Sjøforsvaret har vært vinneren. Realitetene kan synes noe annerledes for oss med sjømilitær bakgrunn. På sjøen er Norge en stormakt – en ledende nasjon innen sjøfart og maritim virksomhet med fiskerier, oppdrett, handelsflåte, offshore virksomhet og verftsindustri. Dessuten er rundt regnet en fjerdedel av verdens handelsfartøyer forsikret i og klassifisert av norske selskaper. Når vi i tillegg tar i betraktning lengden på norskekysten og størrelsen av havområder under norsk overhøyhet, kan det virke litt stusselig å tenke på at fra 2024 da korvettene etter planen er utfaset, vil den norske sjømilitære verktøykassen av utrustede, operative og tilgjengelige krigsskip beså av tre av fem fregatter og to av fire ubåter. Det er det antallet det til en hver tid er realistisk å holde kampklare. Norges plass som maritim stormakt, påvirker andres forventninger, oppfatninger og persepsjoner, herunder tolkninger av de handlinger og prioriteringer norske myndigheter foretar. Når vi betrakter vårt geografiske naboskap med stormakten Russland, prioriteringen for å styrke russisk militærmakt i arktiske områder til sjøs og det russiske lederskapets anti-Nato retorikk, framstår ikke LTPens satsing umiddelbart som en styrking av selvstendig norsk strategisk avskrekking. Den er det Nato, bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk, som ivaretar. Imidlertid er det en økende usikkerhet knyttet til hvilke kapasiteter de tradisjonelle bidragsyterne til forsvar av Norge som Storbritannia, Frankrike og Tyskland, reelt kan bidra med i en krevende situasjon for Norge, selv om de gjerne vil. Når de disponible militære midlene er blitt så fåtallige som tilfellet er hos disse støttemaktene, kan aktuelle stridsmidler i et konfliktscenario framstå som for verdifulle til å sendes i «harm’s way» når det skyer til og de selv har utfordringer. Logiske konsekvenser av denne kjensgjerningen burde i dagens sikkerhetspolitiske situasjon for det første tilsi at vi bør greie mer selv. For det andre at det forblir essensielt å bidra så godt vi kan til å opprettholde Nato som en relevant forsvarsallianse, ikke minst for USA. Det betyr at vi bør fortsette rutinemessig å delta i Natos stående flåtestyrker og ved behov yte vår skjerv i internasjonale operasjoner når alliansen krever det. Forholdet til USA blir helt avgjørende siden som det eneste medlemslandet med troverdig militærmakt til å kunne komme oss til unnsetning i en militær konflikt. Det betyr at det blir viktig også å videreføre det nære øvelsessamarbeidet Norge har opprettet med USA på marinesiden. Langt på vei kan vi makte alt dette hvis norske myndigheter prioriterer det, men prisen kan bli at verktøykassen hjemme blir nokså slunken i store deler av året. Det blir ikke mye å stille opp med om noe uventet skjer som krever sjømilitær innsats. Dette viser at en plan for å styrke kampkraften og trinnvis øke forsvarsbudsjettet til Nato-målet på 2 prosent av BNP innen 2024, er helt nødvendig og bør få politisk prioritet.

8

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

Ny militærordning,

krigsskoleutdanningen, kompetanse og korpsånd Av kommandør Roald Gjelsten

E

t velutdannet og kompetent befalskorps og dyktige og motiverte soldater er et meget positivt trekk ved dagens forsvar. Hvem hadde trodd at frivillige ville stå i kø for å konkurrere om å få avtjene førstegangstjeneste? Bare for noen få år siden ville det vært en utenkelig tanke for de fleste. Stortinget har innført en ny militærordning med to karriereveier for befal, offiserer og spesialister. Forsvarssjefen (FSJ) har i klare ordelag forklart at denne endringen er så grunnleggende at han anbefalte å få denne på plass med de organisasjonsendringene og forvaltningsmessige tilpasningene dette krevde, før man grep fatt i krigsskolene og utdanningen av offiserer. Sjømilitære Samfund (SMS) beklager sterkt at regjering og Storting overså FSJ’s råd. En hovedutfordring i iverksettingen som var lite berørt og svakt utredet i de offentlige dokumentene om spesialistene, er den store forskjellen det kommer til å være i krav til utdanningsnivå og sertifisering mellom forsvarsgrenene og kanskje også mellom fagområder. Det kan by på utfordringer som burde vært identifisert, utredet og funnet løsninger på i forkant for å unngå unødvendig friksjon. Når det gjelder utdanningen av offiserer, forundrer SMS seg over iveren etter å endre et system som har produsert så gode resultater. Norge ønsker jo ellers å være i toppen og satser stort på mange områder for både for å styrke nivået på utdanning og forskning for å avansere på skalaen og plassere seg blant de ledende. Det er en møysommelig prosess å bygge opp kompetanse på høyt nivå. I så henseende er det er ingen gratis lunsj. Det går raskere å rive ned enn å bygge opp. Faktum er at Forsvaret må ivareta nødvendig spesialkompetanse på egenhånd. De forsvarsspesifikke profesjonsutdanningene kombinerer studier, praktiske øvelser og ledertrening på en unik måte som gjør at de kommende offiserene, hver på sine felt, kan tilegne seg den kunnskapen, de holdningene og de ferdighetene som erfaringen viser å gi en solid plattform for offisersyrket. Gjennom

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

9

Avsluttende øvelse på sjøkrigskolen. Foto: Fredrik Ringe

påfølgende tjeneste, videreutdanning og trening kan offiserene kvalifisere seg for å fylle sentrale posisjoner som skips- og bataljonssjefer, stillinger det ikke er mulig å avertere etter i Aftenposten. Det er trolig også en klar sammenheng mellom godt lederskap ved Forsvarets kampavdelinger på sjø og land og den gode søkningen til førstegangstjenesten. Det framstår som lite sannsynlig at så mange ungdommer frivillig ønsker å bruke et år i Forsvaret uten at de som har gått foran har vært positive til det de har opplevd og hatt utbytte av tjenesten. Det burde være nok en grunn til å trå litt forsiktig og kanskje lytte til det FSJ har anbefalt. På det taktiske nivå som krigsskolene utdanner til, er det grunnleggende forskjeller mellom de faglige utfordringene så vel som i måten å utføre lederskap på. Admiral Folke Hauger Johannessen som var forsvarssjef fra 1963 til 1971, skrev i sin første memoarbok Gå på eller gå under at selv i krig er sjøkrig 99 prosent sjø. En annen admiral likte å illustrere forskjellen på sjø- og landmilitær taktisk ledelse på følgende måte: Når en styrkesjef til sjøs ønsker å endre kursen på formasjonen og han benytter hurtig iverksettelse, vil fartøyene i styrken med alle om bord være på ny kurs på mindre enn et halvt minutt. Når en bataljon som har etablert seg i forsvar i et dalføre, får ordre om at fienden kommer

10

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

opp et annet, må styrken skifte sine stillinger til den nye dalen. En slik omgruppering er en betydelig operasjon med rekognoseringer og ordregrupper på bataljon, kompani og tropps nivå som ender med at soldatene graver seg ned i de nye stillingene lagføreren gir ordre om. Det er neppe noe særlig en sjømann kan tilføre av innsikt og kompetanse til å utføre en slik operasjon. Derimot kan samordning mellom forsvarsgrenene gi store gevinster på fellesoperativt nivå, men da er det snakk om å planlegge, samordnede og lede krigsinnsatsen mot å løse felles oppdrag. Skal en militær sjef lykkes med det, forutsetter det at hun eller han disponere kompetente kampavdelinger fra alle forsvarsgrener og har stabsmedarbeidere som kan sitt fag til bunns. Stabsskolen er den videreutdanningen som utdanner til å planlegge og å lede fellesoperasjoner. På det nivået kan offiserer fra alle forsvarsgrener lære om og av hverandre. Derfor er det formålstjenlig med en felles stabsskole. Krigsskolene opererer på teknisk og taktisk nivå. Derfor er det avgjørende for å holde utdanningen oppdatert og relevant, at det er kort vei til brukerne og at det er deres behov som er styrer ne for utviklingen av skoleplanene. Erfaringen viser at dette ivaretas best ved at generalinspektørene, etter nyttår sjefene for forsvarsgrenene, er de som har styringen med det faglige innholdet på sine respektive krigsskoler. En felles krigsskole har for enkelte på departementshold vært en drøm som med jevne mellomrom er blitt forsøkt realisert. Andre land har prøvd ordningen med begrenset suksess. Vi kan med stor sannsynlighet forutsi at et slikt tiltak vil skape en samlokalisert organisasjon, en gjøkunge, som vil bestå av tre parallelle avdelinger med beskjedene faglige overlapp og store kulturelle konflikter. I tillegg til at det er lite å hente faglig, kan samlokalisering bidra til å svekke offiserenes korpsånd og identiteten knyttet til yrket. Dette er en produktivitetsfaktor som synes undervurdert eller glemt av mange i dag. Ved siden av velkvalifiserte skipssjefer, er samhandling eller «team work» i moderne språkdrakt, en grunnleggende ferdighet besetningene må mestre for å få et krigsskip som et system av systemer til å fungere. Når mannskapene identifiserer seg med eget fartøy og en spesiell situasjon oppstår, kan korpsånden skape en innsatsvilje der alle bidrar med sitt ytterste til en felles dugnad for å løse oppgaven. Mange marineoffiserer som har sluttet, svarer at det er denne opplevelsen og holdningen de savner mest etter at de har sluttet i forsvarsgrenen. Selv om det snakkes mye om «team work» i næringsliv og offentlige virksomheter, føler enkelte av de tidligere marineoffiserene at de som har sivil utdanning og bakgrunn, ikke helt forstår hva ekte samhandling innebærer.

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

11

Mysteriet med de tre skip som har forsvunnet Bjørn Krohn Oversettelse og sammendrag av artikkel i den spanske storavisen «EL PAÍS» pr 18. november 2016.

M

ange norske marineoffiserer har operert sammen med nederlandske marinefartøyer og vil gjenkjenne så vel skipsnavn som personnavn. Et stort sjøslag fant sted i Javahavet i februar 1942. Styrkesjef i den japanske flåten var Viseadmiral Takeo Takahi. På Vestalliert side deltok fartøyer fra Storbritannia, Nederland, USA og Australia. Den nederlandske styrken som er hovedaktør i denne artikkelen, sto under kommando av Admiral Karel Doorman. Mange av fartøyene ble senket av japanske torpedofly, - den tids selvmordsbombere. Den nederlandske marinen tapte tre skip med til sammen 1000 mann, samt 300 indonesiske besetningsmedlemmer under bataljen. Krysseren «De RUYTER» gikk ned med styrkesjefen om bord. Dessuten jagerne «JAVA» og «KORTENAER». Samme skjebne led de to britiske jagere HMS EXETER og HMS ENCOUNTER. Hendelsen gjorde selvsagt sterkt inntrykk i Nederland. I 2002 ble vraket av det tre fartøyene lokalisert på 70 meters dybde. Sønnen til Admiral Karel Doorman ønsket å bidra til markeringen 75 år etter slaget (i 2017). Han reiste ned til Bali for selv å følge undervannsfotograferingen av de tre nederlandske fartøyene som i Vesten ble ansett å være en krigsgrav. Forbløffelsen ble meget stor da man på de angitte koordinater ikke fant de tre fartøyene, - kun spor i havbunnen der krysseren hadde truffet bunnen. Den nederlandske regjeringen satt i gang undersøkelser for å fastslå hva som kan ha skjedd. Den mest troverdige forklaringen er at det er en rekke firma i Østen som gjør god forretning ved å heve vrak og selge disse som skrap. Fartøyene sprenges i stykker og heves i seksjoner. En tidligere norsk ubåtoffiser, Vidar Skoglie, hevder til nederlandske medier i sakens anledning at HMS REPULSE og HMS PRINCE OF WALES i disse dager heves utenfor kysten av Malaysia.

12

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

NORGE HAR IKKE LENGER ET FORSVAR SOM KAN BESKYTTE KYSTSONEN Av Tore Lasse Moen

En stridsbåt fra taktisk båtskvadron kjører high speed i gjennom et sund på finnmarkskysten. Foto: Mats Grimsæth

"Etter anbefaling fra Forsvarssjefen og støttet av Regjeringen, har Stortinget lagt kysten åpen for den russiske marinen til å gjøre det den vil om den måtte ønske det. Signalet vi sender både vestover, sørover og ikke minst østover er gryteklart: Norge vil ikke lenger bruke militære ressurser på å forsvare og holde kontroll med egen kystsone i en militær konflikt med Russland. Artikkelforfatteren hevder i denne artikkelen at såvel den militære ledelsen, som det politiske lederskap ikke har forstått hva som venter oss om det kommer til en alvorlig konflikt mellom NATO og Russland. Langtidsplanen for Forsvaret likner mer på en dårlig stabsstudie der elevene har definert seg ut av problemstillingen"

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

13

Det er utrolig, men sant: Stortinget har etter forslag fra både Regjeringen og forsvarsledelsen (Forsvarsdepartementet/Forsvarsstaben) vedtatt en langtidsplan (LTP) for Forsvaret, som over tid reduserer Marinen til en kapasitet ute av stand til å forsvare nasjonen mot et angrep fra sjøen. I stedet har vi fått en marine som passer bra til å støtte allierte i internasjonale operasjoner. Å fjerne alle kapasiteter som er skreddersydd for kystoperasjoner, inkludert Sjøheimevernet, som også er Marinens lokale øyne og ører langs kysten, og som i tillegg har et volum som sikrer at vi kan møte de mangeartede truslene hybridkrigkonseptet innebærer, kan bare bety en ting: vi har oppgitt å ha som ambisjon å kunne kontrollere og beherske egen kystsone i en militær konflikt med Russland. Det sendes med dette vedtaket et klart signal til sjefen for Nordflåten. Med nåværende beslutning der, så vel Ubåtflåten reduseres, korvettflåten avvikles og Sjøheimevernet legges ned, vil vår evne til å utføre overvåking, kontroll og sikring av viktige objekter og områder i kystsonen bli sterkt begrenset, og kun virke i et svært begrenset geografisk område. Dette vil åpne for at den russiske marinen kan herje mer eller mindre fritt langs vår kyst uten særlig fare for å møte noe nevneverdig motstand. Resultatet av å ikke ha militær kontroll i kystsonen betyr at samfunnsaktiviteten blir lammet, allierte forsterkninger via våre havner blir hindret, vår viktigste jagerflybase, Ørland hovedflystasjon, blir like vanskelig å forsvare som Andøya flystasjon, og våre egne maritime styrkers muligheter for å utnytte egen skjærgård blir umuliggjort. At vår øverste militære ledelse med åpne øyne og under full bevissthet har foreslått og gått god for en slik endring av vår evne til å forsvare kysten er åpenbart en feilslutning, og som det ikke finnes noen fornuftige argumenter for. En slik innretning av Forsvaret som LTP legger opp til vil virke som en oppmuntring til Russland om at å ta seg til rette mot Norge, har liten risiko, bare de får det til innen en 14-dager tid. Endringer i det internasjonale bildet Tre nye trekk i det internasjonale bildet påvirker vår sikkerhets- og forsvarspolitikk i betydelig grad og burde ha betydning for utvikling av vår egen forsvarspolitikk. Det første trekket er en ny form for krig Russland allerede over mange år har ført mot NATO og EU. En fordekt form for krigføring som allerede har gjort stor skade. Krigen kalles, som de fleste av leserne allerede kjenner: Hybridkrig. Og den startet med en gang etter at Putin ble innsatt som president i Russland i 2000. Vi er nok en gang tatt på senga. Hverken de politiske eller de militære lederne i NATO eller EU har så langt tatt inn over seg og forstått den fulle effekten av det Putin er i ferd med å gjøre: Destabilisere NATO og EU for å sikre sin egen makt i Russland i overskuelig fremtid. Gjennom et splittet og svakt Europa vil han styrke og befeste sin innflytelse og innføre sin egen utgave av den nye verdensordenen vi nå ser i praksis med tanke på hvordan Russlands utenriks- og innenrikspolitikk utøves.

14

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

Det andre trekket som har endret bildet, er Europas manglende evne til å opptre samlet og dermed utgjøre en selvstendig kraft i utenriks- og sikkerhetspolitisk. Ikke bare har den europeiske unionens medlemsland over mange år redusert sine forsvar betydelig, de har i tillegg ikke maktet å beholde befolkningens tro på det europeiske prosjekt som fredsskapende og demokratibyggende. De store flyktningestrømmene fra krigen i Syria, initiert gjennom Russlands støtte til Syria, har akselerert dette, Vi ser derfor fremveksten av ekstreme partier på både venstre og høyresiden som har stor sympati for Putin og hans “nye verdensorden”. Med Storbritannias utgang fra EU, ser vi et mer urolig og oppstykket Europa der det kan være fristende for nasjonalistinspirerte land kan bli mer egenrådige. I dette ligger en økende usikkerhet om vår viktigste forutsetning fordi vår sikkerhets- og forsvarspolitikk, nemlig Norges avhengigheten av forsterkninger fra andre NATO-land, fortsatt er realistisk. Det tredje trekket er hva som skjer med USA. I relativ styrke er USA på vikende front, spesielt sammenliknet med tiden rett etter den kalde krigens slutt. Men det betyr ikke at noen andre enkeltnasjoner i nær fremtid vil overgå USAs militære og økonomiske makt. USA vil derfor fortsatt være den enkeltnasjonen i verden med den sterkeste militære styrken. Og vil sannsynligvis, inntil videre opprettholde sine forpliktelser i NATO. Men på sikt kan imidlertid forholdene endre seg. Og mye tyder på at det skjer raskere enn vi kanskje liker, eller forutsetter. Spørsmålet er derfor ikke om hvorvidt USA har den nødvendige styrken og dermed en avskrekkende evne overfor Russland, men mer om hvordan de ønsker å utnytte makten og i den sammenheng: om USA under den nye administrasjonen har noen visjoner for maktbruk og i hvilken grad den forventede maktforskyvning mot Asia vil gå utover Europa. At Norge da fortsatt tviholder på USAs avskrekkende evne og forsterkninger, kan derfor fort bli et luftslott. "The study of history offers no manual of instructions that can be applied automatically; history teaches by analogy, shedding light on the likely consequences of comparable situations. But each generation must determine for itself which circumstances are in fact comparable." Henry Kissinger For Norge å fortsatt basere sin fremtidige forsvarsstruktur i ennå sterkere grad enn tidligere på forutsetninger som derfor ikke lenger er forankret i en realpolitisk virkelighet, er farlig, Særlig er dette meget vågalt for et lite, rikt og råvareproduserende land som er nærmeste nabo til en atommakt med sin største og viktigste base for sin kjernefysiske gjengjeldelsesevne som Norge er. Og særlig en atommakt med klare ambisjoner om å styrke og befeste sin innflytelse over Europa, om nødvendig med rå militærmakt. Snarere må den realpolitiske virkeligheten få som konsekvens at Stortinget snarest må få en revidert LTP som inneholder en maritim struktur som tar hensyn til at vi ligger

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

15

utsatt til geografisk samtidig som realismen i å få tilstrekkelig med forsterkninger fra andre NATO-land i tide, har sunket drastisk. Det vil i klarspråk si at Marinen må bli styrket med flere ubåter, flere korvetter, en styrking av vår minekrigkapasitet og sist men ikke minst, en styrking av Sjøheimevernet for å gjøre oss i stand til å opprettholder et oppdatert situasjonsbilde langs hele kysten gjennom overvåking, kontroll og sikring av viktig infrastruktur. Kystsonens strategiske betydning for forsvaret av Norge Som allerede påvist, er de gjeldende strategiske forutsetningene som LTP-en hviler på, dårlig forankret i den geopolitiske virkelighet. I dag er oppfatningen i Europa og i USA en helt annen enn hva den var for 2-3 år siden. Faren for utbrudd av storkrig i Europa er reell. NATO forsterker sine frontlinjeland mot Russland. Norge forsterkes ikke. Vi går motsatt vei og reduserer vår evne til å forsvare oss og gjør oss selv i stedet mer avhengig av NATO. Flere NATO-land iverksetter nå omfattende moderniseringer og øker volumet av styrker. Vi gjør det, men kun innenfor evnen til å utføre taktiske flyoperasjoner, der alt satses på at våre nye F-35 jagerfly skal ivareta helheten. Det eneste landet som greier å vedta å bygge ned sin forsvarsstruktur på viktige områder, er Norge. Den balanserte strukturen avvikles. Det er nærliggende å tro at våre politiske og militære myndigheter er blitt overbevist om at: 1)Russland ikke utgjør noen militær trussel mot Norge og heller ikke kommer til bli det, basert på antagelsen om at vi får forsterkninger i tide og at USA avskrekker med sine atomvåpen. Eller: 2) våre nye F-35 jagerfly skal være det våpensystemet som skal sikre kystsonen og landterritoriet, i tillegg til sin primære rolle: luftforsvar og støtte til marine og hærstyrker. Begge de overnevnte forklaringene er en kortslutning. Å tro at Russland er overbevist om at aktivering av “Bastionforsvaret” er unødvendige eller uklokt, i en gitt situasjon, eller å tro at våre 52 F-35 kan løse alle oppdrag med å forsvare Norge i en konflikt med Russland, er og blir kun en ønskedrøm, noe Regjeringen og forsvarsledelsen raskest mulig må våkne opp i fra. Begrunnelsen for pkt. 1 i denne konklusjonen er feil og godt beskrevet i en artikkel av undertegnede i dette tidsskriftet (nr. 6-2016) og som omhandler grunnlaget for LTP-en. Hvordan et fremtidig russisk angrep på Norge kan fortone seg, har jeg beskrevet tidligere i en artikkel om hybridkrig, publisert i dette tidsskriftet (nr. 2-2016). Ingen har i ettertid kommet med innvendinger om at det beskrevne scenario der hybridkrigsoperasjoner i et innledende russisk angrep på Norge står sentralt, ikke er sjø og landterritoriet ikke realistisk eller gjennomførbart. Snarer tvert om støttes artikkelen av fremtredende operativ og svært erfarne offiserer. Scenariet tar utgangspunkt i at Russland i en konflikt med NATO, ser det som nødvendig å sikre sin kjernefysiske gjengjeldelseskapasitet på Kolahalvøya.

16

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

I en hver konfliktsituasjon med Russland, må vi regne med at russerne vil utnytte alle våre svakheter. Vår langstrakte og uoversiktlige kystlinje, karakteristisk med sine tusener av øyer, viker og fjorder er en slik svakhet som russerne helt klart vil utnytte, dersom vi ikke har full kontroll selv. Å anta eller legge til grunn for en forsvarsstruktur, at vår kyst ikke vil være av interesse for Russland er derfor feil. Er det overhodet noe russerne vil måtte være interessert i, er det nettopp å kunne benytte den norske skjærgården. La meg her nevne de viktigste grunnene, basert på “Bastion”-forsvarskonseptet som har til hensikt 1) å sikre den kjernefysiske gjengjeldelsesevnen som er basert ombord på de russiske båtene med base på Kola og 2) å sikre Nordflåten nødvendig manøverrom slik at de kan beskytte sine egne kjernefysiske missilbærende ubåters deployering til og operasjoner i Barentshavet. Dette behovet har ikke endret seg siden den kalde krigen og er fortsatt like gyldig. Derfor vil russerne absolutt måtte ha full kontroll på vår kystsone og havområdet utenfor. I innledningen til en militær konflikt vil russerne utføre intens etterretningsinnsamling mot våre militære styrker og anlegg og gjennomføre villedende og fordekte operasjoner der hensikten er å destabilisere og skape kaos for våre beslutningstagere. Å kunne lykkes i den innledende fasen er derfor avgjørende for resultatet og dermed måloppnåelsen. Slike aksjoner kan blant annet omfatte desinformasjon, terroraksjoner og direkte angrep mot viktig infrastruktur. Slik viktig infrastruktur er først fremst våre viktigste militære anlegg som er avgjørende for at våre operative enheter kan ledes og løse oppdrag. Men også andre viktige områder langs kysten er i seg selv viktige og dermed avgjørende. Det er havner, leder og enkelte havstrekninger der våre egne maritime styrker og sjøverts forsterkninger og forsyninger må kunne bevege seg uten å bli angrepet og nedkjempet. Således må vi i vår planlegging av det nye og fremtidige Forsvaret ta utgangspunkt i at en angriper vil gjøre alt for å hindre oss i å lykkes med å iverksette motstand. Med den foreliggende LTP blir vårt militære forsvar ikke innrettet for dette. Med en redusert ubåtflåte, nedleggelse av korvettflåten og Sjøheimevernet samt reduksjon i minekrigskapasitet, Landheimevernet og kystjegerkommandoen, tar nasjonen et tydelig valg og sender et signal som ikke kan misforståes, i hvert fall ikke av russerne: kysten legges åpen. At 80 prosent av landets virksomhet og befolkning ligger i kystsonen har tydeligvis liten eller ingen betydning. Oppsummering Den feilslutningen som her åpenbart er begått av våre politiske og militære ledere vitner om at de hverken greier å tolke situasjons/trusselbildet, ei heller forstår seg på militæroperasjoner på strategisk og operasjonelt nivå. Det som har skjedd i forbindelse med LTP vitner mer om en operasjonsstudie, utført av elever på Stabsskolen, og som gikk

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

17

galt. Og det er ikke noe nytt at uerfarne offiserer, når de for første gang gjennomfører en slik oppgave, greier å definere seg ut av problemstillingen og velger feil handlemåte. At slike feilvurderinger gjøres av vår øverste politiske militære ledelse er imidlertid meget alvorlig. Og slike feilvurderinger som dette er historien dessverre full av. Og det får ofte katastrofale og uopprettelige følger. Ved å legge store deler av kysten uforsvart, er det derfor stor fare for at vi inviterer russerne til å iverksette sitt “Bastionforsvar” av Nordflåtens basekomplekser på Kola på et tidligere tidspunkt enn hva de ellers ville gjort. Å ikke tro at Russland vil ha behov for å aktivere sitt Bastionforsvar i en fremtidig konflikt med NATO og dermed Norge, vil være utrolig naivt, noe krigshistorien er full av eksempler på. Å usannsynliggjøre det ubehagelige, har våre militære og politiske ledere gjort før. Den foreliggende langtidsplanen må derfor gjennomgås på nytt allerede nå i 2017 for å ta opp i seg den endrede situasjonen, der en erkjenner viktigheten av at Regjeringen og forsvarsledelsen virkelig mener alvor med å forsvare landet vårt, er vi helt avhengig av å ha kontroll med kystsonen. En vesentlig styrking av ubåtflåten, minekrigsvåpenet, herunder en videreføring og styrking av korvettflåten og Sjøheimevernet er derfor helt nødvendig.

Referanser 1. Mckew, Molly K (1 Jan 2017). Putin's Real Long Game. POLITICO, http://www.politico.eu/article/putin-trump-sanctions-news-hacking-analysis/ 2. Diamond, Larry (9. Des 2016). Russia and the Threat to Liberal Democracy. The Atlantic, https://www.theatlantic.com/international/archive/2016/12/russia-liberal-democracy/510011/ 3. Keaton, Joshua (2. Jan 2017). Russia Resurgent. Slate, http://www.slate.com/articles/news_and_politics/cover_story/2017/01/ how_vladimir_putin_engineered_russia_s_return_to_global_power.html 4. Baker, Rodger (3 Jan 2017). Understanding America's Global Role in the Age of Trump. STRATFOR, https://www.stratfor.com/weekly/understanding-americas-global-role-age-trump? 5. Motyl, Alexander (6 Jan 2017). Opinion. Newsweek International. Retrieved from http://europe.newsweek.com/putin-preparing-all-out-invasion-ukraine-538615? 6. Strømmen, Tor Ivar (desember 2016). Kystforsvar Og Forsvar Av Noreg. Norsk Tidsskrift For Sjøvesen, 05-2016, http://d1dhn91mufybwl.cloudfront. net/iframehtml5/

18

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

Kommandør Svein Erik Kvalvaag la ned krans på vegne av Kongeriket. Kvalvaag tjenestegjør i NATO Headquarters Eastlant i Northwood, London.

Submarine memorial - Minnemarkering i Dundee 10. september 2016 Av kommandør Knut Holth-Larsen

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

E

nhver ubåtmann har stor ærbødighet og respekt for HNoMS «Uredd»’s besetning, for deres innsats frem til det tragiske endelikt da den forsvant under oppdrag 10. februar 1943. «Uredd» er den eneste undervannsbåten Norge har mistet i kamp. Av ubåter som opererte ut fra Dundee under 2 verdenskrig mistet britene og nederlenderne 2 ubåter hver, sovjet 1ubåt og Norge HNoMS «Uredd». Under krigen ble det opprettet en ubåtbase, 9th Submarine Flotilla, HMS «Albatros» i Dundee hvor strandede besetninger fra allierte land ble samlet. Etter hvert opererte det ubåter med polske, nederlandske, franske, russiske, norske og britiske besetninger. Norge hadde ubåten B1 som ble brukt som trenings ubåt, ellers var alle ubåtene av den britiske U-klassen. Båtene hadde til å begynne med ikke navn, kun pendant nummer. Statsminister Winston Churchill forlangte imidlertid at ubåtene skulle ha navn. P-41 ble HNoMS «Uredd», P-66 HNoMS «Ula» og etter hvert, som erstatning for «Uredd», P-85 HNoMS Utsira. Utsira var av V-klassen, som var ca 10 fot lenger enn forgjengeren. Etter krigen ble ubåtvåpenet styrket med ytterligere 3 V-klasse båter «Utstein», «Utvær» og «Uthaug» som ble overtatt i 1946, men alle 5 båtene ble i Norge kalt U-klassen. HNoMS «Uredd» gikk ut fra Dundee begynnelsen av februar 1943 via Shetland med kurs for norskekysten og Nord-Norge. Oppdraget var å sette i land 6 sabotører fra Kompani Linge. Deres oppdrag «Seagull» var å sprenge kraftstasjonen til Sulitjelma gruver, og sabotørene skulle, etter utført oppdrag, ta seg over til Sverige og tilbake til Scotland. I tillegg skulle Uredd hente 2 nordmenn og 2 franske ubåtmannskaper som var blitt værende igjen på Senja etter et oppdrag høsten 1942. Oppdragene mislykkes da «Uredd» gikk på en mine i Fugløyfjorden i nærheten av Novik i Gildeskål kommune sør for Bodø. Samtlige 42 ombord omkom. «Uredd» ble funnet av minesveiperen KNM «Tana» 5. november 1985. Vraket av «Uredd» har nå status som krigsgrav. Det er senere reist et minnesmerke over «Uredd» i Gildeskål rett inn på land fra der ubåten ligger. Ifm en NATO inspeksjon på VLF stasjonen på NOVIK besøkte jeg minnesmerket høsten 2015. Det var derfor et enkelt valg å melde meg på til tur til Submarine Memorial i Dundee da «Utsteins venner» fikk invitasjon til å delta på denne minnemarkering. Nå skal man heller ikke glemme at Scotland er et hyggelig sted å reise til, med et vakkert landskap, flotte byggverk, mye kultur og puber med priser som for oss nordmenn må tilbake til forrige årtusen for å oppleve. Lørdag 10. september 2016. En flott solfylt dag i Dundee var vi samlet ca 150, derav 11 nordmenn, rundt Submarine Memorial, avduket 17. september 2009, for de 6 savnede ubåtene som opererte ut fra Dundee under 2. verdenskrig. Britene kan dette med minnemarkeringer. Med The Major of Dundee i spissen, sekkepiper, veteraner og offiserer på geledd og i giv akt, flagg og faner, taler og sanger, kranser og blomster, etterfulgt av samling i City Hall. Navnene på alle 296 som var ombord i ubåtene som ble senket ble lest opp, og deres oppdrag ble omtalt som følger: «The submarines from here were working well into the Artic, guarding convoys going to Russia, landing saboteurs in Norway and going to the North Atlantic to intercept U-boats».og de omkomne blir beæret med: «STILL ON PATROL»

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

Generalmønstring Marinemuseets Undervannsbåt (MMU) Utstein 16.-18. Sept 2016 Norsk Ubåtforening Jens-Georg Engeness

Blir det franske eller tyske ubåter som avløsning for Ula-klassen? To byggeverft konkurrerer om kontrakten på neste generasjons ubåter, det tyske verftet ThyssenKrupp Marine Systems (TKMS) og det franske verftet Direction des Constructions Navales Services (DCNC). Begge er blandt de største produsenter av ubåter i Europa og har stor industriell kapasitet. Uansett hva vi velger, et ubåtsamarbeid vil sikre at vi får de ubåtene vi trenger, samtidig som vi får et effektivt materiellsamarbeid i NATO, og industriavtaler med oppdrag til norsk forsvarsindustri. Representanter for begge verft var invitert og ga interessante orientering om sine prosjekter. Dette var hovedtema for årets mønstring og med gjester og fra Tyskland, Sverige i tillegg til ca. 60 mann fra egen besetning, og ble det et interessant møte både med ubåtvenner og med fremtiden. Fredag kveld var avsatt til hyggelig samvær på Marinemuseet, og gamle historier fra dypet ble frisket opp. Den formelle del av Generalmønstringen med økonomi og valg ble raskt gjennomført før mannskapene forhalte til Gamle Horten Gjestegård hvor de fleste var innkvartert. Lørdagen startet opp med minnemarkering for besetningen for undervannsbåten ”Uredd”. Dagens tale ble holdt av Jan Fr. Andersen-Gott. Markeringen ble litt spesiell ettersom det i år er 75 år siden kommandoheis. Uredd gikk som kjent på en mine utenfor Noviken i 1943 og hele MMU Utstein besetningen omkom.

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

21

Knm utstein kobben klasse undervannsbåt. Foto: Kaare Storemyr

Deretter ble det forhaling til Sentrallageret som for anledningen ble benyttet til foredragssal. Skipssjef i Norsk Ubåtforening, Jens-Georg Engeness utnevnte Hugo Overgaard til foreningens første æresmedlem med den honorære tittel ”Øvre snorkelklaff ”, Kommandør Olav A Dahle orienterte om UVB i dag og status Ula klassen men benyttet også anledningen til fremheve viktigheten av undervannsbåter i det fremtidige Forsvaret. Kommandørkaptein Øystein Storebø, ga en prinsipiell orientering om Prosjekt P6346 Nye ubåter. Mye er avhengig av hvilken hvilken størrelse og fartøystype vi velger. Foreløpig er fortsatt mye på planleggingsstadiet og ikke åpent tilgjengelig. Det var flere i salen som gjerne skulle vært 40 år yngre og deltatt i prosjektet. Fra Kongsberg, trakk Director Submarine Programs, Christian Urheim oss gjennom systemverden og var på veien innom både ”Fruktmaskinen” på U-klassen, HOSA, MSI 70U, til dagens dataverden hvor man har tilgang til stor datakraft, elektroniske periskop, analyseprogrammer og fordelene ved ikke å ha skrogmonterte utkjørbare master, dette

22

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

ble et godt overblikk inn i en ny og utfordrende, spennende verden. Her blir det et teknologisk kvantesprang. Etter lunsj tok Vice President Sales TKMS, Joachim Schønfeld og ubåtsjef Christian Laube ordet og orienterte om type 212A og A14, begge båter som kan være aktuell for Norge. Båtene er solgt til flere land, fremdriften er basert på AIP [Air Independent Propulsion], signaturen er meget tilfredsstillende og samarbeidet med Kongsberg og kontrollsystemer er kjent teknologi. TKMS lanserte tanken om en ”user club” med erfaringsutveksling og felles utveksling av kritiske deler. Noe som i dag benyttes ”word wide” av store maskinleverandører. Fra DCNC ga Marketing Director Xavier Mesnet og Guillaume Pateu, Group Regional Delegate Scandinavia en orientering om videreutvikling av SMX 3 Ocean konseptet. Båten kan utrustes med torpedorør men også vertikale rør for droner eller missiler. Utviklinngen er basert på erfaringer fra Barracuda-klassen. DCNC har erfaring med å holde 5 av 6 ubåter operative og hadde en interessant ide om at verftet holder båtene teknisk operativ og kjøper betaler for effektive operative døgn. Dette er en kontrakt type som benyttes for tungt gruveutstyr, laste- og transport maskiner over 600 tonn. Den etterfølgende paneldebatt ble meget profesjonelt ledet av flaggkommandør Sverre N Engeness. Begge verft kan levere ubåter med Air Independent Propulsion (AIP) hvor strøm til elektromotoren produseres ved hjelp av brenselsceller uten tilførsel av oksygen men basert på to forskjellige systemer. DCNC holder på å utvikle en 2.generasjons AIP hvor hydrogen utvinnes fra dieselolje mens det tyske konseptet medfører at hydrogen fylles og lagres i tanker om bord. Årets generalmønstring ga ikke svar på alle spørsmål etter som stabskrav og pris fortsatt er på planleggings stadiet, det ble mer en generell orientering som vil anspore deltakerne til å studere prosjektene nærmere ettersom utviklingen fortsetter og nye opplysninger ”dykker opp”. Spørsmålene var mange, interessen stor. Begge byggeverft hadde stort fokus på gjenkjøpsavtaler med norsk industri. Innkjøp av nye undervannsbåter er både et politisk- og et kostnadsspørsmål, men at vi kun skal ha 4 ubåter når vi har en kystlinje på ca. 100.000 km med fjorder og øyer, var for deltakerne et meget stort tankekors! At leveransen også skal løpe over en 10 års periode, blir også en utfordring for Undervannsbåt-våpenet, både når det gjelder å følge den tekniske utvikling, oppgradering og ikke minst, utdanning av nye besetninger ettersom tiden går. Tradisjonelt ble kvelden avsluttet med skipskost, erter, saltkjøtt og flesk med ”nogot attåt”. Kontreadmiral Ole Kr Thomesen var en utmerket toastmaster og Jan Fr AndersenGott underholdt med historier fra ubåtlivet i gamle dager; - merkelig hvor mye han husker! Mønstringen ble avsluttet på søndag med omvisning på norsk og engelsk på ”Verdens eldste Marinemuseum”, en unik samling som fikk mange gode kommentarer fra gjestene.

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

23

NORSK UBÅTFORENING -MMU UTSTEIN Sjøsatt 5. Juni 1998

8ERRIIIIAT

TTTG NNPPPN HEEEKER OVER LE DER Å DE 7 DERT OOOKE- G ARRNNSSAVET

AV

Bifaller i Gunst og Naade og i samarbeid med Styrelsen i Norsk Undervannsbaadforening og Besetningen, at gjøre vitterlig at Vi haver Besluttet at utnevne Dig;

;;;O ””Å

AVET” OVEEEEAAD

til ÆRESMEDLEM med den honorære tittel ”ØVRE SNORKELKLAFF”

Denne Æresbevisning er dig fullt fortjent. Thi du heisede din Commandovimpel ombord paa KNM Utstein som fartøyets første sjæf paa den 15. Dag i den 9. Måned Anno 1965 og seilede inntil Den 3. Dag i den 1. Måned Anno 1967. Deretter heisede du din commando paa MMU Utstein, den 5. Dag i den 6. Måned Aar 1998. Efter eget velbefinnende, firede Du din vimpel den 8. Dag i Den 9. måned Anno 2014 som Verdens Eldste Ubaatsjæf Du haver tjent vores Foreningen med stor iver og innsads og haver i denne tid, bidratt til vennskap med så vel besetningen, ubaatmiljøet og gjæster fra inn- og utland, i den bæste ubaat aand. For din store inndsads takker vi Dig og gratulerer med denne høyst fortjente paaskjøndelse.

Nord og litt Sør av Hjelteskjæret lykt Anno Domini 2016, September den 17. Dag

JJnn-Geerr CCCmmnddnn Biffff NNppppuu RRR

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

24

VEIEN TIL FRHET OG KAMP – Bokomtale UNGE DALBUER I MARINEN – Til de stille heltene – Av Sigmund Birkeland Boken er tilrettelagt og produsert av Fuglseth trykkeri, Egersund, pr november 2016

Boken er tilrettelagt og produsert av Fuglseth trykkeri, Egersund, pr november 2016 Det er fremdeles betydelig interesse for bøker som skildrer deler av norsk motstandskamp mot tysk okkupasjon av Norge og bidrag på alliert nivå for å nedkjempe Tysklands ekspansjonsbestrebelser. I denne sammenheng har Sigmund Birkeland nå bidratt med et brennende ønske om å kaste lys over personer hovedsakelig fra en liten bygd i traktene ved Egersund. Særlig fra Mong dro prosentvis mange unge over Nordsjøen til Skottland for å delta i frigjøringen av Norge gjennom sine enkeltvis små bidrag til å få slutt på Den andre verdenskrigen i Alliert favør. De bidro aktivt på svært mange måter og områder. Boken gir godt inntrykk av hvordan flere ganske unge bestemte seg for å reise når muligheten plutselig dukket opp. Flere uten å informere foresatte. Ekstra smertelig ble det for pårørende til dem som ble borte på havet under flukten til Storbritannia. Tilfeller hvor været antas å ha brukket ned farkosten, fordi en finner ikke spor i tyske arkiver om flyangrep som kan forklare forsvinningen. Forhold som gjør boken ekstra lesverdig er at den følger de omtalte til deres tjenestested og gir beskrivelse av denne tjenesten i krigshistorisk perspektiv. De aller fleste som bidro under krigen var vanlige mennesker, men kjennetegnet ved deres ønske om å være til nytte. Derfor er her ingen heltebeskrivelser i vanlig forstand. For meg ligger bokens styrke i de nøkterne beretninger. At det var mye dramatikk og heftige opplevelser, lyser ut av teksten til dem som har virkelighetsforståelse. Her beskrives oppbyggingen av norske avdelinger på Shetland, MTB-operasjoner fra Shetland og på Kanalkysten. Likeledes minesveiperoperasjoner. Riktignok ble flere påmønstret samme korvett i konvoitjeneste. Denne krevende tjenesten forløp heldigvis godt for alle fra samme lille plass i Norge. Forfatteren siterer også fra andre, kjente bøker fra krigshistorien, men på en slik måte at innlevelsen styrkes. Til slutt beskrives tilbakekomsten til et fritt Norge på en nøktern måte. Fra de ulike tjenester kom de naturlig nok til forskjellige tider. De vendte nærmest anonymt tilbake til hjemtraktene. Nesten like anonymt som da de reiste. Boken utgjør en verdig hyllest til de omtalte, tause heltene. En refleksjon til slutt, - Undertegnede har passert 70 år og har 40-årig karriere i Marinen. Endringene i det norske samfunnet er så store at det er en virkelig utfordring å sette seg inn i situasjonen pr april 1940 og de påfølgende krigsårene. Derfor er denne boken viktig i sitt forsøk på å sette leseren inn i den tids realiteter. I dagens Norge dominerer akademisk utdannelse i økende grad, ofte kombinert med lite praktisk erfaring. Den nye langtidsplanen for Forsvaret baserer seg i overveldende grad på fly med langtrekkende missiler fremfor menneskelig innsats? Tankene ledes mer i retning av angrep enn forsvar. God fornøyelse, - Bjørn Krohn Fakta: Boken koster kr 300,-, hvilket inkluderer porto. Kan bestilles fra Sigmund Birkeland: Epost: [email protected] Evt tlf: 974 18 207 Nettadresse: www.sigmunbirkeland.no

26

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

Kan det skje igjen? Av kontreadmiral Kåre J. Granmar

NATOs medlemsland har på nytt vært samlet til forsvarsministermøte i Brussel. Der ble den voksende trusselen fra øst nok en gang ett av de helt sentrale spørsmålene. Stortinget skal ta stilling til regjeringens forslag (proposisjon) til ny Langtidsplan for Forsvaret (LTP). "Vi forsterker den påbegynte kursendringen og foreslår en historisk satsing på Forsvaret", sier statsminister Erna Solberg i innledningen. Ja, mon det? Studerer man proposisjonen, sitter en igjen med et helt annet inntrykk. Regjeringen foreslår å legge ned 11 større og mindre forsvarsanlegg. Luftforsvarets nye jagerfly F-35 antas å begynne innfasingen først neste år, og vil bruke mange år på å nå et tilfredsstillende operativt nivå. I mange år ennå må Norge derfor stole på gamle og "kannibaliserte" F-16 fly. Vedlikeholdet av det gamle flyet er svært kostbart. Når det gjelder Marinen, medfører forslaget at kystkorvettene (MTBene) og Kystjegerkommandoen blir nedlagt om noen år, og antall undervannsbåter (uvb) reduseres til fire. I tillegg forsvinner Sjøheimevernet. Etter at Kystartilleriet ble nedlagt for mange år siden, betyr dette at vårt kystforsvar blir fullstendig rasert, og Marinen redusert til 9 kampfartøyer (5 fregatter og 4 uvb) for mer havgående operasjoner! Hæren fremstår likevel som den store taperen. «Heimevernet tar nå over landforsvaret av Norge» fastslo forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i 2008. Siden den gang er aktiviteten i HV kraftig redusert. I lys av realitetene i LTP, er det vanskelig å forstå at statsminister Solberg kaller dette "en historisk satsing på Forsvaret". Norges eksistens er avhengig av at vi har troverdighet til å forsvare og håndheve suverenitet over vårt lands territorium. Forsvaret er svekket, samtidig som landets sikkerhetssituasjon er blitt vanskeligere. Dette betyr at Norge mer enn tidligere blir avhengig av hjelp fra våre alliansepartnere i NATO dersom situasjonen skulle kreve det. Det vil ta relativt lang tid før en hovedstyrke fra NATO kan være på plass i Norge i en krigssituasjon, mens simulasjoner viser at Norge vil holde stand i mindre enn en uke på egen hånd. Dersom ikke Norge er i stand til å etablere og holde et brohode i den antatte tid det tar før vi kan forvente hjelp fra våre alliansepartnere, er vi ille ute. NATO-landenes ledere lovet under et møte i Wales høsten 2014 å bruke minst 2

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

27

Innsatsstyrke Claymore i HV-16 under øvelse høst, hvor man trente i blant annet Mauken skytefelt. Foto: Kristian Berg

prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvaret innen 10 år. Statsminister Erna Solberg har gjort det klart at Norge under hennes ledelse ikke vil binde seg til et slikt budsjettmål og sier at det ikke er mulig å planlegge forsvarsbudsjett ut fra BNP fordi det stadig er i endring. (Sic!) Dersom ikke tidsperspektivet (2024) knyttes til 2-prosentmålet, blir det uforpliktende og meningsløst! Det er pinlig at regjeringen er unnfallende i forhold til forpliktelsene fra Wales-møtet. Det kan ikke være økonomien det står på. Norge ligger suverent på verdenstoppen i BNP sammen med Gulf-staten Qatar. "Også Norge må øke forsvarsbudsjettet kraftig for å nå NATO-målet. Norge har gjennomført større satsinger før. Det krever politisk vilje", sier NATO-sjef Jens Stoltenberg. En debatt i TV for noen år siden om hvorfor Norge kom med i krigen, fikk mot slutten et forfriskende innslag. Uten snikksnakk plasserte Norges tidligere forsvarssjef, general Bull- Hansen ansvaret for at det gikk som det gikk 9. april der det rettelig hører hjemme. På programlederens spørsmål: «Hva kan man si om den politiske ledelse i 1940?» svarte gene¬ralen kontant at det var vanskelig å ikke karakterisere den politiske ledelse som kriminelt naiv. Kan 9.april skje igjen?

28

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

«Leningrad-eskadren», August 1956. - Et 60-års minne. Det første offisielle flåtebesøk fra Den kgl. Norske Marine til Sovjetunionen etter Den annen verdenskrig. Av pensjonert kommandør Johan Henrik Lilleheim.

Bakgrunn. Året er 1956 og «Den kalde krigen» mellom Øst og Vest har blitt til en ubehagelig realitet i løpet av de seneste årene. Norge, som grenseland til Sovjetunionen, har en særlig utsatt geografisk posisjon i forhold til naboen, noe som ofte har vært følbart i de maritime Nordområdene der begge nasjonene har sterke økonomiske og strategiske interesser. I den sammenhengen har det funnet sted flere episoder som lett kunne ha ført til farlige konfrontasjoner mellom landene og i verste fall også mellom Sovjet og NATO. Den mest alvorlige av disse fant sted i januar/februar 1956 da en armada av sovjetiske fiskefartøyer (ca. 80) invaderte norsk territorialfarvann under storsildfisket på Mørekysten og tok seg til rette med ulovlig drivgarnsfiske omtrent helt inne i fjæresteinene. [Se NTfS 1-2016. Red. anm.] Takket være en resolutt opptreden fra den Kgl. Norske Marines side med arrestasjon og oppbringelse av ca. 16 inntrengere og bøteleggelse av de impliserte måtte de Sovjetiske fiskerimyndighetene innrømme at her hadde det funnet sted et alvorlig overtramp og beklaget dette. Dermed var en meget farlig situasjon blitt avverget, men «den kalde krigen» var åpenbart blitt flere grader kaldere. Det er mulig at det var dette, - for å mildne stemningen mellom partene, - som førte frem til en avtale mellom Sovjetunionen og Norge om å utveksle besøk fra de to lands mariner i løpet av året. I hvert fall ble resultatet at den Kongelige Norske Marine fikk invitasjon til å besøke Leningrad med en passende flåtestyrke og være byens og den Sovjetiske Marinens gjester i løpet av høsten 1956. Dette ville i så fall bli det første offisielle norske flåtebesøket i Sovjetunionen etter Den annen verdenskrig.

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

29

Den norske «Leningrad-eskadren» 1956. KNM Oslo, KNM Tromsø, KNM Haugesund, KNM Troll og KNM Namsen.

Det ble da, fra norsk side, bestemt at en eskadre bestående av jageren KNM «Oslo», fregattene KNM «Tromsø», KNM «Haugesund» og KNM «Troll» samt minesveiperen KNM «Namsen» skulle avlegge en høflighetsvisitt i Leningrad i dagene 9. - 14. August 1956. Som norsk styrkesjef for det historiske flåtebesøket ble oppnevnt kontreadmiral R.K. Andresen, daværende nestkommanderende for Marinen. Eskadrens avgang fra Horten (den gang hovedbasen for Marinen) ble satt til søndag 5. august og styrkesjefen var embarkert KNM «Oslo». Det totale antallet besetningsmedlemmer på de 5 fartøyene var ca. 850. Seilasen Horten – Finskebukta. Skipssjef på KNM «Tromsø» var orlogskaptein Monrad Mosberg, undertegnede var navigasjosoffiser, og russisktalende tolk var embarkert. Seilasen var nøye planlagt og foregikk som følger (i h.h.t. utskrift fra loggboken): - Kl. 0001 søndag 5. august 1956: Kastet loss og styrte ut fra Horten Indre havn, ut Oslofjorden og videre sørover langs Sveriges vestkyst. - Kl. 0825: Passerte Læsø N. fyrskip og startet seilas gjennom minesveipete kanaler, de såkalte NEMEDRI-rutene (Dansk/Tyske farvann som var klarert som farbare etter 2. verdenskrig).

30

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

Navigasjonsoffiser Løytnant Johan Henrik Lilleheim tar solhøyden et sted i Østersjøen.

Videre seilas gikk sørøstover Kattegat, gjennom Øresund og sørover mot Falster, og fartøyene fulgte hele tiden de oppmerkete minefrie kanalene mot Østersjøen. - Kl. 1937 samme dag var den siste merkebøyen i Nemedri- rute nr. 62 passert og eskadren kunne begynne «normal» utaskjærs seilas nordøstover Østersjøen mot Finskebukta. Mandag 6. august ble en ren forflytning med interne skipsarbeider og klargjøring av fartøyene for å gjøre dem «ship shape» foran det viktige besøket i Sovjetunionen. Tirsdag 7. august begynte eskadren å nærme seg Finskebukta og dagen ble benyttet til bl.a. konvoyeringsøvelser, evolusjonsøvelser og andre aktiviteter for å få trimmet besetningene og få eskadren til å fremstå som en sjømilitær enhet. Onsdag 8. august gikk seilasen videre østover Finskebukta mot den store metropol. Kl. 1850 ble eskadren møtt av en russisk jager vest av Leningrad fyrskip og salutter ble behørig utvekslet. Kl. 1915 tok vi på «Tromsø» ombord sovjetisk forbindelsesoffiser, los og signalmann og styrte etter losens anvisning østover mot Kronstadt og videre leden inn mot Leningrad. Kl .2310 ble det imidlertid stopp og vi fikk beskjed om å ankre på Reid Lesnaga Mala i påvente av at mørket skulle falle på. Begrunnelsen var at det var fotograferingsforbud for utlendinger i selve innseilingen til Leningrad (Neva elven) der en rekke militære forsvarsverker og viktig industri var lokalisert. (Se faksimile av skriv fra Sovjets UD).

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

31

Torsdag 9. august kl. 0025 var det imidlertid blitt mørkt nok for våre verter, eskadren lettet anker og styrte nordover Neva assistert av loser og taubåter. Kl. 0250 var KNM «Tromsø» fremme ved bestemmelsesstedet og fortøyde for og akter i utlagte bøyer midt i Neva-elven, i sentrum av Leningrad, tvers av Admiralitetsbygningen og med Vinterpalasset og Ermitasjen som nærmeste naboer. Kl. 0300 fortøyde KNM «Haugesund» langs vår babord side og kl. 0730 ble en stor flåte til assistanse for landlovsbåter og varelevering m.m. fortøyd langs styrbord skuteside. Resten av eskadren ble fortøyd etter samme system aktenfor oss. Litt historikk. Leningrads forsvarere og sivilbefolkning var utsatt for forferdelige påkjenninger under Den annen verdenskrig. Fra september 1941 til januar 1943 var byen beleiret av tyske og finske styrker som kontinuerlig bombarderte den med artillerigranater. Periodevis lyktes det også fienden å isolere storbyen fra moderlandet med det resultat at det oppsto kritisk matmangel, hungersnød og mangel på de fleste livsviktige varer og tjenester. Resultatet av dette var at selv om forsvaret av millionbyen holdt stand mot fienden regnet man med at mellom en og halvannen million mennesker, - sivile og militære, - mistet livet som følge av beleiringen. Mange av disse rett og slett sultet ihjel. Nå var imidlertid restaureringen av Leningrads sentrum med hovedgater og kulturskatter kommet langt, og det var tydelig at man gjennom årene i etterkrigstiden hadde satset mye på å prioritere byens ansikt utad, spesielt når utenlandske gjester var ventet. Programmet. At det var knyttet store forventninger til vårt flåtebesøk hersket det ingen tvil om. Autoriteter og presse var sterkt representert og en imponerende menneskemengde hadde allerede ved eskadrens ankomst samlet seg langs den praktfulle strandpromenaden langs Neva-elven der Vinterpalasset og Admiralitetet dannet et majestetisk bakteppe. Et fullpakket program startet allerede kl. 1230 på ankomstdagen med sightseeing for eskadrens offiserer, kvartermestre og menige til flere av byens imponerende severdigheter. Busser var kjørt frem og mange hundre av eskadrens mannskaper fikk en meget interessant innledende rundtur gjennom sentrum og de nærmeste omgivelsene. Det ble imidlertid klart for oss at det var «solsiden» som skulle presenteres. Åpenbart ønsket man ikke å vise frem de delene av byen der gjenreisningen etter krigen fortsatt led av store mangler og levestandarden var en helt annen enn det man kunne få inntrykk av i området rundt Strandpromenaden, Vinterpalasset og Admiralitetet. Fredag den 10. august var det klart for en høytidelig seremoni fra norsk side, nemlig bekransning av minnesmerket for de sovjetiske falne under Den annen verdenskrig. Kl. 1000 forlot den norske æresgarden KNM «Tromsø» og KNM «Haugesund» og

32

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

dannet et verdig bakteppe for seremonien som ble ledet av kontreadmiral Andresen og behørig dekket av den lokale pressen . At denne norske seremonien og flåtebesøket generelt ble høyt verdsatt av våre sovjetiske verter fremgår tydelig av nedenstående faksimile fra Leningrad Pravda der man fant besøket så viktig at avis-oppslagene faktisk ble oversatt til norsk. Programmet forøvrig ble svært omfattende og bød på en rekke sightseeing turer pr. buss, besøk i museer, sykehus og film og dans i Matrosklubben bl.a. Besøkene i industribedrifter var begrenset til «sivile» etablissementer som skofabrikk og bakerier og omfattet stort sett intet av forsvarsmessig karakter bortsett fra et besøk på Sjøkrigsskolen. Dette var imidlertid meget interessant og avslørte at skolen var en læreanstalt av høy kvalitet med tradisjoner som gikk flere hundre år tilbake i tiden. Den Sovjetiske «nasjonalhelligdommen», krysseren «Aurora» som åpnet det første skudd mot Vinterpalasset og dermed startet oktoberrevolusjonen og tsarregimets fall i 1917, hadde nå blitt museum og var også et meget spennende element i programmet. Metroen var et kapitel for seg selv og hovedstasjonen imponerte enormt alle som kom dit. Med sine kunstneriske utsmykninger, avanserte teknologi og hele det overdådige anlegget forøvrig, måtte dette ha krevd enorme nasjonale ressurser, noe som sto i sterk kontrast til den skremmende lave boligstandarden som man kunne observere i nabolaget. Dette ble også behørig påpekt av enkelte modige frittalende innfødte som vi kom i kontakt med. Alle eskadrens mannskaper ble, uansett grad/stilling, tilgodesett i store deler av arrangementene og ble svært godt mottatt der de kom. Gjestfriheten var stor og over alt ble de møtt av nysgjerrige, vennlige mennesker som gjerne ville ha kontakt med de besøkende fra en verden utenfor Jernteppet. Visse språkvansker oppsto naturlig nok, men det var alltid noen som kunne litt tysk eller engelsk og fungerte som tolker, og dette, (gjerne supplert med litt tilførsel av vodka), gjorde at samtaler kom i stand og mange hyggelige kontakter ble etablert. Eskadrens fartøyer hadde «åpent skip» for publikum 2 – 3 timer hver dag så lenge flåtebesøket varte, og en strøm av besøkende, både sivile og militære (og KGBrepresentanter?) ble transportert med lokale ferger som gikk i skytteltrafikk mellom Strandpromenaden og skipene. Alle fikk omvisning/orientering ombord i den grad vi fant det sikkerhetsmessig forsvarlig. Mange mannskaper fikk overrakt souvenirer og hilsener fra de besøkende. Interessen fra publikum var i det store og hele enorm og i de lange køene på Strandpromenaden som ventet på båt-transport var det slett ikke alle som fikk skyss. Besetningsmedlemmene våre, -både befal og menige, - fikk også anledning til å vandre rundt i byen på egen hånd og det var offisielt ingen restriksjoner i bevegelsesfriheten. Men at vertsnasjonens etterretnings- og sikkehetstjenester og det hemmelige politiet holdt seg fullt orientert om gjestenes bevegelser var det liten tvil om, noe jeg skal komme tilbake til senere.

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

33

Spesielle episoder. -Monrad Mosberg på Moskva-besøk. Vår skipssjef på «Tromsø», daværende orlogskaptein Monrad Mosberg, var en av de få priviligerte som i løpet av flåtebesøket ble invitert til å besøke Moskva for å møte høytstående sovjetiske statstjenestemenn og militære sjefer. Han forteller i ettertid at han var noe i villrede om hva som skulle foregå i hovedstaden, men ble advart av både tolken vår og den russiske liaison-offiseren om at det sannsynligvis ville bli servert mange og sterke forfriskninger under de forskjellige evenementene. Skipsintendanten ombord, fenrik Kjell Sunde fremskaffet derfor 5 bokser med sardiner i olivenolje som sjefen fikk med seg som Sovjetisk -Norsk forbrødring på «prevensjon» mot den forventede vodkaen. Strandpromenaden. «Tromsø» og Mosberg forteller videre at de norske «Haugesund» i bakgrunnen.(Fakrepresentantene fikk en overdådig mottakelse simile fra Pravda). og at han selv fikk «audiens» hos Sovjetunionens største helt fra Den annen verdenskrig, feltmarskalk Georgij Sjukov (seierherren fra Stalingrad og erobreren av Berlin), nå Sovjets forsvarsminister. Feltmarskalken var vanligvis svært nøye med hvilke offiserer han tok imot, og ønsket ikke besøk av kontoroffiserer og byråkrater. Da han ble fortalt at Mosberg hadde tjenestegjort under krigen som offiser ombord på KNM «Svenner» under D-dagen i Normandie og senere ombord på MTB-ene som senket tyske fartøyer på Norskekysten, var det ingen problemer med «audiensen» og gjesten fikk sogar overlevert en kopi av Sjukovs sverd til minne om besøket. Ellers minnes Mosberg at under et overdådig måltid der det sto en oppvarter bak hver kuvert og bl.a. en ballett underholdt , kom en representant for vertskapet og hvisket diskret til ham at dersom han likte spesielt en av danserinnene, var det hyggelige rom i etasjen over hvor de kunne bli bedre kjent med hverandre. Mosberg hadde imidlertid på forhånd inntatt en betydelig mengde sardiner, gikk ikke på denne limpinnen og kom seg velberget og ufotografert tilbake til Leningrad. -Kulturaften i offisersmessen. Et mindre utvalg av offiserer fra fartøyene ble lørdag 11. august invitert til middag i marineoffiserenes messe i Leningrad.

34

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

Messen lå i en sidefløy av Vinterpalasset og var slett ingen vanlig spisesal, men et festlokale med enorm takhøyde og som bugnet av krystall, kunst og mange severdigheter fra fordums storhetstid sammen med de obligatoriske symbolene fra Oktoberrevolusjonen og Kommunistpartiet. Oppdekkingen var imponerende og antallet oppvartere bak deltakernes stoler var helt i tråd med hva Mosberg hadde opplevd i Moskva. «Messeaftenen» begynte med høytidelige velkomst- og takketaler, men etter at en rekke skåler var utbrakt for bl.a. evig vennskap mellom landene og våre Mariner, ble stemningen adskillig mer løssluppen. Det ble diktlesing og allsang og hver gang vodkaglassene var tomme ble de kastet bak over skulderen og omgående erstattet med fulle glass av oppvarterne. Det ble i det hele tatt en aften som sent vil bli glemt av de norske deltakerne. Vi hadde imidlertid forberedt oss godt, og jeg mener at vi sto distansen med rimelig verdighet! -Restaurantbesøk og «folkedemokratisk» køsystem. I et kommunistisk «folkedemokrati» er jo hovedideologien at alle skal være like. Det ser jo imidlertid ut til å være utopi å få dette gjennomført i praksis så lenge mennesker regjerer. Noen mennesker vil tydeligvis alltid være likere enn andre. Eller: «Folk flest får alltid minst», om man vil. Dette fikk en gruppe på fire norske marineoffiserer et klart bevis for da de skulle besøke en populær restaurant i sentrum av Leningrad. Det var fullt inne, med en lang kø på utsiden, og nordmennene stilte seg pliktskyldigst bakerst i køen slik vanlig folkeskikk tilsier hjemme i kongeriket. Da dukket en sivilkledd skygge opp fra bakgrunnen og hvisket noe i øret på den ene av restaurantens to dørvakter. Vaktmannen nikket, forsvant inn i lokalet og etter få minutter dukket han opp igjen fulgt av fire rasende innfødte som åpenbart var blitt kastet ut. Deretter kom han bak i køen til nordmennene og sa at nå var det et ledig bord og at de var hjertelig velkomne!! -Picnic i «Parken for kultur og hvile». Søndag kveld 12. august hadde fire av oss ombord på «Tromsø» frikveld og fant da ut at vi skulle ta oss en tur på land og hygge oss med en picnic i «Parken for kultur og hvile» som lå i nærheten av Strandpromenaden og var blitt sterkt anbefalt av vår russiske forbindelsesoffiser. Vi hadde utrustet oss med en tradisjonell «selskapsbag» som inneholdt både faste og flytende forfriskninger av høy kvalitet og fant oss et hyggelig bord i parken der vi slo oss ned. Vi hadde såvidt fått åpnet «selskapsbagen» da tre spreke unge damer nærmet seg og kikket interessert på det fremmede picnic-selskapet. Den mest fremmelige av damene spurte på engelsk om vi kom fra krigsskipene ute i Neva, og det måtte vi jo bekrefte. Hun fortalte da at hun og venninnene var studenter ved et språkakademi i byen, hadde engelsk som hovedfag og var veldig interessert å få praktisert det de hadde lært.

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

35

Norske gaster og befal på befaring i Leningrads sentrum. Kontakten med barna ser ut til å være utmerket! (Faksimile fra Leningrad Pravda).

Norske marineoffiserer har jo alltid vært galante og gjestfrie overfor det motsatte kjønn, og vi inviterte da selvfølgelig damene til å dele innholdet i «selskapsbagen» med oss. Det viste seg at våre gjester var både kunnskapsrike, sjarmerende og snakket godt engelsk så praten gikk livlig rundt bordet, supplert med både faste og flytende forfriskninger. Stemningen steg til de store høyder, men tiden fløy og vi måtte etter hvert starte tilbaketuren til skipet. Samtidig måtte våre nye venninner tilbake til akademiets internat som lå i motsatt retning. De lovet imidlertid å vinke farvel til oss når vi seilte fra Leningrad neste kveld. Dermed skiltes våre veier. Etter å ha spasert et par minutter mot Neva, stoppet en av oss for å se hvordan det gikk med damene. De var da på veg mot en sidegate da en limousinlignende bil bremset opp ved siden av dem og en mannsperson vinket dem inn i bilen som deretter raskt forsvant fra stedet. Dette var det siste vi så, eller hørte noe fra våre studiner inntil undertegnede, en måneds tid etter hjemkomsten til Norge, mottok et brev fra den ene av dem der hun hilste fra sine venninner, takket så mye for den hyggelige kvelden i parken og sa at de gjerne ville holde kontakten med oss og høre hva vi drev med! Brevet fant jeg igjen blant gulnede dokumenter i en sterkt medtatt konvolutt ca. 60 år

36

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

senere! Det ble aldri besvart. (Se kopi av konvolutten nedenfor). Avskjedsmiddag ombord på KNM«Tromsø» . Siste post på det omfattende besøksprogrammet var den norske avskjedsmiddagen for topp-figurene blant Leningrads sivile og militære myndigheter samt de norske skipssjefene.Eskadresjefen, kontreadmiral Andresen var vert, og middagen ble gjennomført i offisersmessen på «Tromsø» med 20 deltakere. Begivenheten var godt forberedt ombord på fregatten der intendanturdetaljen hadde skjerpet seg til det ytterste. Kl. 1900 la en luksuspreget motorbåt til pontongen langs styrbord skuteside, og våre sovjetiske gjester ble behørig pepet ombord over gangveien, ønsket velkommen av eskadresjefen og geleidet ned i offisersmessen der velkomstdrinken sto klar. Etter antallet taler og det økende støynivået å dømme var arrangementet i messen en åpenbar suksess. Uten danserinner var nok underholdningstilbudet noe lavere enn det skipssjef Mosberg opplevde i Moskva, men stemningen var det i hvert fall intet i vegen med da de priviligerte gjestene ønsket eskadren en riktig god seilas hjemover og forlot fartøyet kl. 2200! Avgang fra Leningrad og seilasen hjem. Utseilingen fra Leningrad skulle i likhet med innseilingen foregå i mørke, og avgang var satt til kl. 0200 tirsdag 14. august. Ved midnatt ble det kontrollert om alle var kommet ombord. Det viste seg da at to menige manglet, og vår sovjetiske liaisonoffiser ble omgående informert. Han tok straks kontakt med sin sjef i byen. Da fikk vi et eksempel på effektiviteten av overvåking og kontroll i Sovjetunionen. Etter ca. 20 minutter stoppet en kalesjedekket lastebil ved kaikanten, to åpenbart beduggete matroser ble lempet ned i en ventende barkasse og 5 minutter senere var den langs skutesiden. Det viste seg da at de to selskapsløvene hadde blitt invitert hjem til en familie som bodde i et av de «kulturløse» strøkene flere kilometer fra sentrum. Der hadde de blitt kraftig beskjenkt og glemt både tid og sted da sikkerhetspolitiet, som åpenbart visste hvor de var, dukket opp. Det ble ingen videre dramatikk i forbindelse med avgangen; kl.0215 kastet vi loss og ble buksert nedover Neva av slepebåter. Kl 0310 lot vi slepebåtene gå og styrte etter losens anvisning videre nedover Neva og leden vestover fra Leningrad. Kl. 0555 gikk liaisonoffiser, los og signalmann fra borde ved Leningrad fyrskip, kursen ble satt vestover Leningrad Guba mot Finskebukta og vårt historiske og særdeles interessante flåtebesøk i Sovjetunionen var ugjenkallelig slutt. Seilasen hjem til Kongeriket gikk gjennom de samme farvann som fremturen uten noen form for dramatikk. Oppsummering. Dersom jeg skal foreta en oppsummering av inntrykkene fra dette helt spesielle besøket i «det lukkete land», etter at Warszawapakten hadde blitt etablert i 1955 som en motvekt til

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

37

NATO, må det bli følgende: Sovjetunionen hadde gjennomgått dramatiske ødeleggelser og enorme lidelser under 2. verdenskrig, og myndighetene hadde åpenbart lagt stor vekt på at de norske gjestene skulle få et positivt inntrykk av at kommunismens høyborg nå var i sterk fremgang. Leningrads befolkning og pressen (den sensurerte) var tydeligvis godt informert og instruert om dette. Vertskapet vårt satset helt klart på at Leningrads sentrum med sine kulturskatter, brede avenyer, parker, Metroen og Strandpromenaden skulle prioriteres som utstillingsobjekter. Boligsituasjonen på utsiden av «utstillingsvinduet» var imidlertid temmelig fattigslig, noe som beboerne vi kom i kontakt med slett ikke la skjul på. Lønnsforskjellen mellom «folk flest» og «eliten» var enorm og en privilegert partipamp, statstjenestemann eller offiser tjente stort sett seks ganger så mye som en vanlig arbeider, bonde eller kontorist. Det var dårlig utvalg og høye priser på nær sagt alle varer og levestandarden var generelt meget lav sammenlignet med vestens standard. Jeg unntar da «eliten» som levde i en luksus som åpenbart ikke lå mye tilbake for Tsarens hoff. Befolkningen generelt viste seg imidlertid stort sett å være kontaktsøkende, interesserte og vennlige overfor gjestene. Leningrads myndigheter, både sivile og militære, hadde tydelig lagt seg i selen for å gi sine gjester et vellykket og minnerikt opphold i millionbyen, noe de fortjente full honnør for. Overvåking, sensur, etterretning og kontroll var imidlertid høyt prioritert og lå på et nivå som intet vestlig demokrati ville ha avfunnet seg med. Det ga derfor en god følelse av frihet da vi mot slutten av hjemturen så Gamlelandets kyst dukke opp i horisonten!

38

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

Epilog. Vi hadde, etter vårt «goodwill-besøk» i Leningrad, fått visse forhåpninger til at det kunne bli et noe mildere klima i forholdet mellom NATO og Warszawapakten.Men slik skulle det, som vi alle vet, slett ikke gå. Allerede den 3. november 1956 iverksatte Sovjet det massive angrepet mot Ungarn der ungarernes forsøk på å innføre et slags demokrati i landet ble fullstendig knust og en marionett-regjering ble innsatt av okkupasjonsmakten. Dette skapte umiddelbart mange og sterke reaksjoner i Vesten og «Den kalde krigen» ble iskald. Byggingen av Berlinmuren i begynnelsen av 1960-årene forverret situasjonen mellom NATO og Warszawapakten ytterligere, «Jernteppet» ble tettere enn noen gang og det skulle gå mange, mange år før noe nytt norsk flåtebesøk til Sovjetunionen kunne gjennomføres. En spesiell takk for vedifulle bidrag til denne beretningen gis til: Kommandørkaptein (P) Monrad Mosberg, Løytnant (vpl. I) Kjell Sunde og Marinemuseet v. Kommandørkaptein (P) Thor Kristiansen. Stavanger 22.06.2016. J.H.L.

Redaktøren mottar av og til hyggelige hilsener fra lesere. Her følger en liten blogg fra orlogskaptein (Maskin) Erik A. Kruse: Takk for flott tidsskrift. Mektig imponert av kvaliteten på dagens offiserer. Føler meg mer og mer som "Old Navy" og ønsker derfor at dere endrer min tittel i registeret til orlogskaptein(M),isteden for Direktør. Vennlig hilsen Erik. Eks. Maskinmester C-klasse Jagere. 36knop med to kjeler innkoblet. Beste sjøgående egenskaper noe skip i Marinen har hatt. Tror nå jeg da. PS. For dere yngre som kanskje ikke har lest boken The Ship,så begynner kapittelet om maskinrommet slik: "The commander(E) stood on the iron grating. In HIS white coverall he looked like a Marble Saint.” Dere skjønner ønsket? NTfS kommentar: Det gjør vi!

SOLUTIONS FOR ANY MISSION SEA GIRAFFE 3D RADAR & IFF

RADAR-ESM

VIDEO SITUATIONAL AWARENESS SYSTEM

COMMS-ESM TACTICALL ICS

W-AIS

FIRE CONTROL SYSTEM

HELICOPTER CONTROL AND INTEGRATION UNMANNED AERIAL VEHICLES

CBRN

NAVAL LASER WARNING SYSTEM

MEDICAL CARE SYSTEM

SHIP CONTROL SYSTEM

UNDERWATER SYSTEMS

SAAB TECHNOLOGIES NORWAY AS

WWW.SAAB.NO

We solve Unique & Demanding Requirements Custom Design & Engineering

- Small series Production - Adaptive & Customized Solutions - Interfaces & Integration

Obsolescence Engineering

- Obsolescence Handling - Reversed Engineering - Adaptation and Redesign of PCB

ELECTRONICON AS Tlf:+47) 55 30 76 60 web: www.electronicon.no

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

40

Hva kan vi oppnå med Nordisk Forsvarssamarbeid? Prisbelønnet oppgave av kommandørkaptein Daniel Thomassen.

D

et aktive samarbeidet mellom de nordiske landene gjennom NORDEFCO1 fremheves ofte som et eksempel til etterfølgelse, i en tid med økende fokus på internasjonalt forsvarssamarbeid.2 Men selv om den nordiske modellen er i stadig utvikling, er det en politisk forutsetning at samarbeidet er et sparetiltak som ikke innebærer gjensidige forpliktelser i krig.3 NORDEFCO vil forbli begrenset i omfang og en sekundær arena for samarbeid så lenge NATO, EU og bilaterale forhold til stormaktene gir bedre statssikkerhet i regionen. En nordisk allianse er et alternativ som ikke tilfører medlemmene noen spesiell sikkerhetsgevinst. Det asymmetriske forholdet mellom de nordiske landene og Russland vil bestå uansett graden av nordisk samarbeid, fordi området som skal forsvares økes proporsjonalt med de samlede ressursene. En nordisk allianse kan ikke utgjøre en sterk nok militærmakt til å håndtere trusselbildet i både Nordområdene og Østersjøen, i tillegg til det samlede fastlandet. Den eneste organisasjonen som kan garantere medlemmenes sikkerhet tilstrekkelig til å åpne muligheten for en deling av hverandres kapasiteter, er NATO. Et mer omfattende nordisk forsvarssamarbeid, med en deling av hverandres forsvarskapasiteter, forutsetter et svensk og finsk NATO-medlemskap. Nye trusler og redusert forsvarsevne krever økt samarbeid i Europa Fraværet av militære trusler etter den kalde krigen gjorde at realpolitikk og forsvarsevne ble erstattet av idealisme og internasjonale fredsoperasjoner for å stabilisere Europas yttergrenser.4 Internasjonale avtaler og slutten på stormaktenes styrkeprøve skulle garantere at statsgrenser ikke lenger kunne forandres med makt. Men Sovjetunionens sammenbrudd ble ikke den endelige seieren for et liberalt, demokratisk og fredelig ideal i Europa. Russland ønsker å gjenreise sin status som internasjonal stormakt og bruker

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

41

makt for å ivareta sine interesser og det de oppfatter som spesielle privilegier i sitt nærområde.5 Et samlet Norden uttrykker stor bekymring over Russlands brudd på internasjonal rett gjennom annekteringen av Krim, intervensjonene i Ukraina, Georgia og Moldova og provokasjoner i Nordområdene og Baltikum.6 Den overrumplende russiske aggresjonen i Ukraina fikk Finlands statsminister til å uttale; ”mange av oss har spurt – var vi blinde?”7 For små land som de nordiske og de baltiske, er en internasjonal rettsorden basert på FN-traktaten, Havrettskonvensjonen og Helsinki-traktaten8 garantien for suverenitet og handlefrihet. Derfor er de aktive i utenrikspolitikken og støtter opp om internasjonale organisasjoner som FN, NATO, EU og OSSE. Nå fører forvitringen av de internasjonale institusjonene og tiltagende rivalisering mellom stormaktene til en farligere verden. Rapporten fra årets sikkerhetskonferanse i München beskriver hvordan det internasjonale samfunnet står overfor store utfordringer, der kompliserte og transnasjonale kriser, samt den økende faren for konflikt, stiller større krav til lederskap og samarbeid.9 Sjefen for Etterretningstjenesten oppsummer situasjonen slik: ”Det globale sikkerhetspolitiske bildet er sammensatt og består av sikkerhetspolitiske endringer i våre nærområder, grenseoverskridende trusler og regionale konflikter med globale konsekvenser… Utviklingen vil utfordre regional stabilitet og påvirke europeisk og internasjonal orden.”10 De ulike regionale utfordringene og mangelen på tilstrekkelige ressurser har gjort det vanskelig å enes om en handlekraftig strategi i NATO og EU.11 I stedet for å samles under tydelig lederskap, ser vi sprikende nasjonale interesser og mangel på konsensus som de internasjonale organisasjonene er avhengig av. For første gang krever situasjonen at de europeiske landene har evne til både å forsvare eget territorium og bidra i internasjonale operasjoner for å håndtere kriser. Men dette er utfordringer som overgår ressursene de har tilgjengelig, etter reduserte forsvarsbevilgninger og omstillingen til et mindre innsatsforsvar i de fleste europeiske land. Finanskrisen og redusert amerikansk vilje til å bære ansvaret for Europas sikkerhet har ført til at EU, NATO og de enkelte landene har identifisert behovet for å få mer ut av ressursene sine ved å samarbeide mer effektivt. Etter hvert som forsvarsevnen i de europeiske landene har avtatt, har det blitt stadig mer vanlig å gå sammen for å samarbeide om og dele materiellinvesteringer, støttefunksjoner og i noen tilfeller også operative styrker. Dette er en strategi for å øke effekten av landenes forsvarsinvesteringer gjennom stordriftsfordeler.12 Potensialet er stort, ettersom NATO-landene foruten USA bruker nær like mye penger på forsvar som Kina og Russland til sammen.13 Forsvarssamarbeid er også et konsept som gjør at små land lettere kan stille felles styrkebidrag til for eksempel FN, NATO og EU. Det skilles gjerne mellom to ulike former for internasjonalt forsvarssamarbeid. Det ligger et mye større potensial for innsparing innenfor spesialisering, der de ulike landene tilbyr forskjellige kapasiteter som deles på fast basis. Alternativet er integrasjon, der de enkelte landene beholder full nasjonal kontroll over kapabilitetene, men tilbyr dem frivillig til et felles bidrag.14 Handlingsrommet for store innsparinger gjennom inter-

42

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

nasjonalt samarbeid ligger på det politiske nivået, mens forsvarsetatene og avdelingene selv kan iverksette mindre tiltak for effektivisering på kortere sikt.15 Hvem vil dele? Incentiver og bremseklosser for internasjonalt samarbeid I 2011 introduserte NATOs generalsekretær et slikt samarbeidskonsept i alliansen: “We need a new approach: Smart Defence – ensuring greater security, for less money, by working together with more flexibility”.16 Smart Defence initiativet består av tre komponenter. Først må medlemslandene være villige til å prioritere NATOs felles kapabilitetsmål gjennom sine nasjonale forsvarsinvesteringer. Samarbeidet er også en måte for landene å gå til felles anskaffelse av avanserte kapasiteter, som er for kostbare for de enkelte nasjoner. For eksempel gjelder dette Ballistic Missile Defence, strategisk lufttransport og luftbårne overvåkingskapasiteter som AWACS og Allied Ground Surveillance.17 Til slutt må de være villige til å spesialisere seg innenfor områder der de har sin styrke og koordinere eventuelle kutt i de nasjonale strukturene. NATOs Smart Defence har også en parallell i EU som kalles Pooling and Sharing.18 Eksempler på pågående samarbeid her er Air-to-Air Refueling, taktisk helikoptertrening, nettverk for maritim overvåking (MARSUR), logistikkløsninger for NH-90 og satellittkommunikasjon. Men felles for både Smart Defence og Pooling and Sharing, er at de anses som begrensede suksesser, ettersom de aller fleste land fremdeles insisterer på å ha sin egen selvstendige forsvarsevne og politisk kontroll over sine egne styrker.19 Den manglende politiske viljen til å dele forsvarskapasiteter, skyldes ofte en bekymring for at felles militære forband ikke vil være tilgjengelig ved behov og at den nasjonale råderetten svekkes. Et eksempel var da NATO skulle operere AWACS i Libya i 2011 og Tyskland nektet sitt mannskap å delta i operasjonen. Den politiske viktigheten av å beskytte den nasjonale forsvarsindustrien og liten vilje til å samordne operative krav og tidsfasing for felles materiellprosjekter, er andre forhold som vanskeliggjør internasjonalt samarbeid. De mest vellykkede eksemplene på samarbeid er felles prosjekter som er for store for de enkelte nasjonene, samt felles bidrag til internasjonale beredskapsstyrker og operasjoner. Erfaringene viser at en grad av likhet mellom deltagende land innenfor materiell, trening og sikkerhetspolitikk er viktige forutsetninger for effektivt forsvarssamarbeid.20 Studier ved FFI viser også at kostnadene øker dersom antallet nasjoner i samarbeidsaktivitetene blir for høyt.21 Dette betyr at regionale ”clusters” eller ”islands” av naboland med felles interesser og interoperable militære styrker har de beste forutsetningene for å lykkes. Det har dukket opp en mengde med slike regionale samarbeidsgrupper de seneste årene, som støttes i både EU og NATO; UK-France Combined Joint Expeditionary Force,22 tyskledede Framework Nations Concept,23 Weimar Triangelet,24 NordicBaltic-8,25 The Northern Group,26 EUROFOR,27 HELBROC28 og e-PINE.29 Dette betyr at NORDEFCO er bare et av mange ulike alternativer de nordiske landene har for forsvarssamarbeid. I oppdragsskrivet fra Forsvarsdepartementet til Forsvarssjefens fagmilitære råd går det frem at de to førstnevnte (CJEF og FNC), samt bilateralt samarbeid med USA

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

43

og Nederland, er de forbindelsene det skal satses på fra norsk side fremover.30 Nordisk sikkerhetspolitikk og internasjonale operasjoner De fem nordiske naboene deler en felles nordisk identitet basert på historie, geografi, språk, kultur og verdisyn. ”Den nordiske modellen” refererer til denne likheten, som utgjør et fellesskap for samfunnsidealer og politikk.31 I 1952 ble Nordisk Råd etablert og la til rette for passfrihet og et felles nordisk arbeidsmarked. Noen argumenterer sågar for en Nordisk Forbundsstat, som skulle kunne etablere seg som en betydelig aktør i Europa.32 Et forsvarssamarbeid i Norden har bred politisk oppslutning. Men ambisjonene er ofte størst hos de nordiske politiske partiene som tradisjonelt har hatt et negativt syn på NATO og foretrekker et nordisk alternativ.33 En nordisk allianse med kollektive sikkerhetsgarantier var et av forslagene i ”Stoltenberg-rapporten”34 som utredet et nærmere samarbeid i utenriks- og sikkerhetspolitikken på oppdrag for de nordiske utenriksministerne i 2009. Til tross for likhetene og vellykket politisk samarbeid, har imidlertid forskjellene i sikkerhetspolitikken lenge vært en splittende faktor i Norden. Gjennom historien har den nordiske regionen vært preget av skiftende rivalisering og forbrødring. Ofte har de nordiske landene hatt et konfliktfylt forhold preget av stormaktenes interesser i regionen. Den Store Nordiske Krig og Napoleons-krigene er eksempler på dette. Viljen til å komme hverandre til unnsetning har dessuten vært manglende - som da Preussen angrep Danmark i 1864, ved Russlands overfall på Finland i 1939 og da Tyskland invaderte Danmark og Norge i 1940. Disse eksemplene har også vist de nordiske landene at det faktisk er mulig å unngå å bli direkte involvert i konflikter for nøytrale naboland. I tiden etter Andre Verdenskrig ble muligheten for en skandinavisk forsvarsallianse diskutert.35 Men det viste seg at landene valgte, eller som Finland, ble presset til å gå hver sin vei i sikkerhetspolitikken. Norge, Danmark og Island ble alle medlemmer av NATO fra starten i 1949. Sverige, som var vant til å være en betydelig militærmakt, valgte nøytralitet. Finland ble tvunget til å undertegne en ”vennskaps- og bistandspakt” med Russland i 1949 som påla dem en russiskvennlig nøytralitet til 1992. Denne sprikende sikkerhetspolitiske tilnærmingen i Norden og den selvpålagte restriksjonen mot NATO-baser og atomvåpen i Norge og Danmark ble ansett som en stabiliserende buffer under den Kalde Krigen. ”Den Nordiske Balansen”36 ivaretok stormaktenes interesser om redusert spenning mellom øst og vest i denne regionen. Det er rasjonelle realpolitiske årsaker til at det nordiske samarbeidet innen forsvar og sikkerhet har hatt vanskelige kår. Ingen av de nordiske landene har kapasitet til å ivareta sine egne sikkerhetsutfordringer alene, og de kan heller ikke garantere hverandres sikkerhet om de står samlet. Effektiv avskrekking krever en troverdig evne til enten å nekte en eventuell motstander tilgang til territoriet, eller eventuelt svare med represalier av svært kostbar karakter – for eksempel atomvåpen eller å kunne eskalere med store reservestyrker.37 En konvensjonell avskrekking krever en militær-industriell evne og styrkebrønn

44

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

til å føre en utholdende krig, slik at motstanderens kalkulasjoner av kostnad ikke kan rettferdiggjøre målet med en konflikt. En samlet nordisk økonomi (BNP) var sammenlignbar med land som Spania, Tyrkia og Canada i 201538 og de samlede forsvarsbudsjettene gir et tilsvarende bilde.39 Det er betydelig, men fremdeles langt unna land som Russland, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Den samlede befolkningen i Norden teller 26 millioner, som er på nivå med Taiwan og Australia og betydelig mindre enn for eksempel Polens 38 millioner eller Spanias 48 millioner. Det er ingen sterk partner i Norden og alle landene er netto importører av sikkerhet, med små ressurser og befolkninger i forhold til sine store territorier og havområder. En nordisk evne til avskrekking og sikkerhetsgaranti er utenfor disse små statenes kapasitet uten støtte fra en større allianse eller koalisjon. Dette forholdet vil bare forsterke seg ved en eventuell nordisk-baltisk allianse, ettersom de baltiske landene tilfører små militære og industrielle ressurser til fellesskapet, men desto større sikkerhetsutfordringer. Det er betegnende for utfordringens omfang at NATOs hovedfokus for tiden er å opprettholde en troverdig avskrekking på vegne av de baltiske landene, som grenser til viktige russiske områder som Kaliningrad og St. Petersburg provinsen. Små og store stater har forskjellig perspektiv på geopolitikk og ansvarsområder. Der det i NATO eller amerikansk sikkerhetspolitikk snakkes om NATOs østflanke, eller den Baltisk-Nordiske regionen, ser situasjonen annerledes ut for de nordiske landene. Sett fra deres perspektiv tilhører naboene i Norden to ulike sikkerhetskomplekser40 – Nordområdene og Østersjø-området. Forsvarssjefen i Finland beskrev i et intervju situasjonen som at ”each country seems to be primarily facing a different point of the compass. Norway’s defence interests lie in the North, Finland’s in the East, those of Sweden in the West and those of Denmark in the South”.41 Det er derfor ikke gitt at de nordiske landene skal gi hverandre bilaterale sikkerhetsgarantier – og langt mindre så til de baltiske landene. Dette er en oppgave som er dimensjonert for NATO. Selv om de nordiske landene har forskjellige tilnærminger til forsvar, har de samarbeidet lenge i internasjonale styrker, siden Norge og Danmark deltok i den britiske okkupasjonssonen i Tyskland i 1947. Etter opprettelsen av FN har de nordiske landene vært blant de mest aktive bidragsyterne til FNs fredsbevarende styrker og observatørkorps.42 De stilte sanitetsbidrag allerede i Korea 1950, var godt representert i UNEF (UN Emergency Force in Sinai and Suez) fra starten i 195643 og i UNOC (UN Operation in the Congo) fra 1960.44 Senere har de nordiske landene bidratt i Europa, Afrika, Mellom-Amerika og Asia, der deltagelsen i UNIFIL (Libanon) fra 1978 og i UNPROFOR (Balkan) fra 1992 har vært de største bidragene til FN. I 1996 tok Danmark initiativet til å etablere en stående beredskapsstyrke for FN-operasjoner (SHIRBRIG), der Norge, Sverige og Finland var blant de 14 deltagende landene.45 I 2009 ble SHIRBRIG avviklet, etter å ha deltatt i Eritrea, Etiopia, Elfensbenkysten og Liberia. Da var dens funksjon overtatt av The Nordic Battlegroup, som har rotasjoner på beredskap for EUs krisehåndtering.46 Den består av de nordiske og baltiske landene, i tillegg til Irland.

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

45

Siden 2002 har de nordiske landene bidratt til NATOs International Security Assistance Force i Afghanistan og etterfølgeren, Operation Resolute Support. De har også støttet oppbyggingen av East Africa Standby Force, som ble en operativ reaksjonsstyrke for African Union i 2015.47 I 2011 Stilte Danmark, Norge og Sverige med luftstyrker til NATOs Unified Protector in Libya. I løpet av 2013-14 var alle de nordiske landene bortsett fra Island med i OPCW- og FN-operasjonen RECSYR som transporterte kjemiske våpen ut av Syria og i FNs fredsbevarende operasjon i Mali.48 Koordinerte bidrag til internasjonale operasjoner er den største suksessen i det nordiske forsvarssamarbeidet. Kritisk masse og innsparingspotensial som rasjonale for nordisk forsvarssamarbeid Den reduserte kjøpekraften og omstillingen til et mer profesjonelt og mobilt innsatsforsvar har redusert størrelsen på forsvarsstrukturen i Norden betydelig de seneste 20 årene. Antallet stående styrker i de nordiske land ble halvert fra ca. 160.000 i 1989 til 85.000 i 2010 og reduksjonen i reservene har vært mer enn 90% (med unntak av Finland).49 I Norge har Hæren blitt redusert fra 6 brigader til en i løpet av de siste 20 årene, og antallet marinefartøy og kampfly er også blitt vesentlig mindre. I følge beregninger har forsvarsbudsjettet mistet 1/3 av kjøpekraften i denne perioden, der budsjettets andel av BNP har falt fra 2.5% til 1.4%.50 I sin kronikk i Aftenposten peker tidligere forsvarsjef Diesen og FFI-direktør Narum på at strukturen er i ferd med å komme under grensen for ”kritisk masse” og truer grunnlaget for et balansert nasjonalt forsvar.51 I Danmark har de allerede tatt konsekvensen av dette og gått over til å styrkeprodusere spesialiserte bidrag for innsats i NATO. Derfor ble for eksempel de danske undervannsbåtene avviklet i en rask prosess i 2004. Høsten 2007 la forsvarssjefene i Norge og Sverige frem en felles mulighetsstudie for økt samarbeid mellom de to landene, der konklusjonen var at det fantes et ”betydelig potensial for økt kostnadseffektivitet og dermed operative gevinster på kort og lengre sikt”.52 Allerede da var bakgrunnen at begge lands forsvarsledelse hadde problemer med å holde strukturelementene i sine nasjonale forsvar over ”kritisk masse”, på grunn av økende krav og kostnader i den militærtekniske utviklingen. Ettersom forsvaret i de to landene ble vurdert å ha samme typer oppgaver, ambisjoner og forsvarskonsept, mente studien at et samarbeid om styrkeproduksjon var nødvendig for å skjerme kutt i den operative strukturen. Mulighetsstudien markerte et viktig skritt i det nordiske forsvarssamarbeidet og la grunnlaget for videre progresjon. Året etter undertegnet alle de nordiske landene et Memorandum of Understanding on Nordic Supportive Defence Structures (NORDSUP).53 Dette rammeverket viste til potensialet i mulighetsstudien og oppfordret til gjensidig samarbeid innenfor kapabilitetsutviklingen. I 2009 kom Thorvald Stoltenbergs rapport, ”Nordic Cooperation on Foreign and Security Policy”,54 som lanserte 13 forslag til samarbeidsprosjekter innenfor forsvar og sikkerhetspolitikk. Samme år kom en NORDSUP arbeidsgruppe frem til et felles strategisk grunnlag55 for samarbeidet. I 2009 fant også det nordiske samarbeidet sin nåværende

46

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

institusjonelle form, gjennom etableringen av NORDEFCO. Formålet med NORDEFCO er å styrke medlemmenes nasjonale forsvarsevne gjennom frivillig deltagelse i felles løsninger for kosteffektiv styrkeproduksjon og felles bidrag til internasjonale styrker.56 Det gjennomføres årlige møter på ministernivå i den politiske styringskomiteen og mellom forsvarssjefene. I tillegg har NORDEFCO et roterende formannskap og en stående militær koordineringsenhet, som styrer det pågående arbeidet i henhold til føringer. Samarbeidet er inndelt i ulike områder (COPA) som hver har en ansvarlig nasjon; kapabiliteter (COPA CAPA), Human Resources og utdanning (COPA HR&E), trening og øvelser (COPA TR&EX), operasjoner (COPA OPS), og anskaffelser (COPA ARMA). I NORDEFCOs årsrapporter og handlingsplan57 beskrives samarbeidsaktivitetene. Det operative samarbeidet har i hovedsak dreid seg om innsatsen i Afghanistan, men har de seneste årene også omfattet FN-operasjonen i Mali og deltagelsen i OPCW-operasjonen i Syria. Samarbeid om nordisk lufttransport og luftovervåking er en av de høyest prioriterte kapabilitetene i kommende periode. Grunnlaget er også lagt for bedre deling av informasjon, med et gradert samband mellom departementer og hovedkvarter. Cold Response 16 så en utprøving av Nordic Battalion Task Force 2020, som er et svensk/ norsk/finsk forband med en foreløpig uklar rolle, med tanke på at the Nordic Battlegroup allerede har rotasjoner på beredskap for EU. Combined Joint Nordic-Baltic Exercise Program synliggjør mulighetene for øvelser på tvers av landegrensene. Ellers pågår det studier for å vurdere mulighetene for samarbeid innen fremtidige kapasiteter som Unmanned Aerial Systems, Maritime Mine Counter Measures, Ground Based Air Defence, Long Range Precision Engagement, Geospatiale systemer, simulatorer og diverse mindre initiativ. Men hittil har det ofte vært avstand mellom overordnede intensjoner om prosjektsamarbeid til oppnådde resultater. Mandatet som er gitt i MoU for NORDEFCO er vidt og favner over både sikkerhetspolitikk (policy), kapabiliteter og operasjoner.58 Men det er en klar forutsetning at samarbeidet skal styrke det nasjonale suverene forsvaret i de enkelte nordiske landene, ikke forplikte til et kollektivt forsvar. Videre skal det nordiske forsvarssamarbeidet være et supplement til andre eksisterende internasjonale samarbeid, som FN, NATO og EU. Dette har alltid vært styrende prinsipper for det nordiske forsvarssamarbeidet og det er ingen tegn til å endre på dette i tiden som kommer. Det bekreftes i visjonen ”Nordic Defence Cooperation 2020” som de nordiske forsvarsministerne undertegnet i desember 2013. Selv om samarbeidet skal styrkes innenfor bidrag til internasjonale operasjoner, utdanning og øvelser, interoperabilitet, felles anskaffelser og informasjonsutveksling, gjentas det at hensikten er en felles interesse om innsparinger.59 Det begrensede omfanget av samarbeidet fremgår også av den nordiske ”solidaritetserklæringen”60 fra 2011 i forbindelse med Haga-samarbeidet om kriseberedskap. Her heter det at landene forplikter seg til gjensidig støtte ved naturkatastrofer, terrorisme, cyber-angrep og eventuelle andre store ulykker. Dette er nå formalisert gjennom Det Nordiske Redningssamarbeidet (NORDRED).61 Forpliktelsene er fremdeles langt unna forslaget i Stoltenberg-rapporten,

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

47

der det slås fast at en gjensidig garanti om kollektivt forsvar er en forutsetning for å kunne dele en sammensatt forsvarsevne.62 Det ligger et betydelig potensial for innsparinger i det nordiske samarbeidet, selv om det er begrenset til støttefunksjoner, internasjonale operasjoner og materiell. Landene kan dele på den store andelen faste kostnader som følger med strukturelementene. I tillegg kan felles materiellprosjekter høste gevinster innen prosjektering, enhetskostnader og i materiellets levetid. For eksempel ble innsparingene ved en felles norsk og svensk ubåtanskaffelse beregnet til 10% for investering og 30% for drift.63 I følge McKinsey & Co utgjør den ikke-operative virksomheten nesten 80% av de samlede kostnadene og 60% av materiellet i den norske forsvarssektoren.64 Studien deres identifiserte et potensial for innsparinger innen driftsanskaffelser, IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og EBA (eiendom, bygg og anlegg) på inntil 3.5 – 4.6 mrd. kroner årlig. Danmark startet allerede i 2012 et prosjekt for å spare inn ca. 10% av budsjettet gjennom effektivisering av denne typen støttevirksomhet.65 Det er bred enighet i grunnlagsarbeidet for langtidsproposisjonen at det norske Forsvaret er underfinansiert og har en ubalanse mellom vedtatt struktur og tildelt budsjett. I henhold til Ekspertgruppen er underdekningen på ca. 20%66 og Forsvarssjefen sier i sitt fagmilitære råd at den vedtatte strukturen er underfinansiert med 39 mrd. kroner frem til 2020.67 Det nordiske forsvarssamarbeidet åpner flere muligheter for innsparing i støttevirksomheten, men dette vil ikke være tilstrekkelig til å balansere strukturen med dagens budsjettnivå i Norge.68 Norsk tilnærming NATO er en hjørnestein i norsk sikkerhetspolitikk. Etterhvert som egen evne til å opprettholde en krigsforebyggende terskel minker, blir avhengigheten av alliansen større. Derfor har Norge sett med bekymring på NATOs “out of area” fokus og det reduserte nærværet i nord.69 Et av tiltakene for å dra alliansens fokus mot Nordområdene, er å være vertskap for en serie med NATO-øvelser i Norge, blant annet den kommende storøvelsen i 2018. De bilaterale forholdene til USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Polen er viktige og Norge er deltager i det sikkerhetspolitiske samarbeidet i EU, som har funnet en nisje innenfor krisehåndtering. I forhold til Russland har Norge ført en balansert politikk over tid, som innebærer avskrekking gjennom NATO, men likevel samarbeid og avspenning så langt som mulig. For eksempel har Norge forhåndslagret materiell fra US Marine Corps, men aksepterer ikke faste allierte baser eller atomvåpen på norsk jord. Allierte øvelser i Norge forhåndsvarsles til Russland og foregår på god avstand fra grensen. Det samarbeides om forsvarlig politikk i Nordområdene, og mellom landenes kystvakter om ressursforvaltning og sikkerhet i Barentshavet. Den lave prioriteringen av NORDEFCO kommer tydelig frem i norsk forsvarspolitikk og ulike materiellprosjekter. I Forsvarssjefens politiske føringer for Fagmilitært Råd, het det at Forsvaret skal innrette seg for å håndtere sine mest alvorlige utfordringer innenfor

48

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

rammen av NATO. Videre at ”norsk samarbeid med Storbritannia innenfor Joint Expeditionary Force og med Tyskland innenfor Framework Nations Concept, samt bilateralt samarbeid med land som USA og Nederland er konkrete spor som skal følges opp”.70 Dersom den norske forsvarsevnen nedbygges videre, anbefaler Forsvarssjefen at det vurderes stasjonering av NATO styrker i Norge permanent og varsler at det må planlegges med gjenerobring i stedet for forsterkning av norsk territorium.71 Et styrket nordisk samarbeid om territorielt forsvar er ikke anbefalt i rådet. I juni 2002 trakk Norge seg fra det felles nordiske prosjektet for fremtidig ubåt – Viking – på grunn av usikkerhet rundt ubåtinvestering generelt og tidsplan og kravspesifikasjoner spesielt.72 Den norske regjeringen valgte i 2008 å velge F-35 Joint Strike Fighter som Norges nye kampfly i konkurranse med svenske JAS-Gripen, etter en vurdering av flyenes egnethet i forhold norske krav.73 Etter forsinkelser og uenighet om hvorvidt kravene i kontrakten ble oppfylt, kansellerte Norge plutselig kjøpet av det svenske artillerisystemet Archer i desember 2013.74 Da hadde Norge allerede brukt 550 millioner kroner i prosjektet. Nordic Standard Helicopter Project strandet også, til tross for at tre nordiske land har valgt NH-90 helikoptre.75 Og senest valgte regjeringen å kunngjøre at svenske Kockums ikke er en av de to valgte leverandørene som er aktuell for å levere nye ubåter til den norske Marinen.76 Det mest vellykkede materiellsamarbeidet har vært med Sverige for Hærens stridsvogner og kjøretøy, men Norge har i mange andre sammenhenger vært en vanskelig partner. Svensk tilnærming Sveriges alliansefrihet er godt forankret etter 200 år med nøytralitet og fred. Men Sverige ser med bekymring på den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i sitt nærområde og søker aktivt samarbeid med andre stater og internasjonale organisasjoner. Siden Russland åpenlyst øvde på atomangrep mot svenske nøkkelpunkter i 2013,77 har det vært en økende tendens at befolkningen og politikere har erkjent at Sverige trenger hjelp utenfra for sitt nasjonale forsvar. Det settes nå et større fokus på det territorielle forsvaret i tillegg til et aktivt engasjement i utlandet, der innsatsen i Mali har økt etter nedtrappingen i Afghanistan. Et bredt politisk forlik vedtok å styrke forsvarsbudsjettet med 10,2 mrd. SEK i langtidsplanen for 2016-2020.78 Dette anses likevel av mange å være en utilstrekkelig styrking av Sveriges nasjonale forsvarsevne.79 Sveriges nye Militærstrategiske doktrine80 ble utgitt i mars 2016. Den beskriver hvordan Sveriges forsvarskonsept er basert på samarbeid med andre stater for å etablere en avskrekkende terskel og for å beseire en eventuell angriper. Det formaliserte samarbeidet med EU, USA, NATO og de nordiske landene trekkes frem som spesielt viktige. I forbindelse med lanseringen av den nye doktrinen ville ikke den svenske forsvarssjefen, general Bydén, kommentere tidligere uttalelser fra forgjengeren om at Sveriges forsvar bare hadde evne til å stå i mot et begrenset angrep i en uke, før de ville trenge hjelp fra andre land.81

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

49

Den finske forsvarseksperten Charly Pasternak kaller den svenske alliansefriheten i kombinasjon med et aktivt forsvarssamarbeid for ”det svenske sikkerhetspolitiske paradokset.”82 Den nåværende regjeringens sikkerhetspolitikk betegnes for ”Hultqvist-doktrinen” – der styrkingen av den nasjonale forsvarsevnen skjer parallelt med forsvarsavtaler med Finland, Storbritannia og USA, samt et stadig mer aktivt samarbeid med NATO.83 Sverige har lenge hatt et godt bilateralt forhold til amerikanerne, for eksempel gjennom etterretningssamarbeid.84 Den svenske regjeringen utreder for tiden et potensielt samarbeid med andre land om felles militært forsvar. Dette arbeidet skal være klart innen 30. september i år og handler i første omgang om forutsetningene for felles svenske og finske forband,85 som avtalt i handlingsplanen for et forsterket forsvarssamarbeid fra 2014.86 I 2009 ga Sverige sin unilaterale solidaritetserklæring, som sier at Sverige ikke kommer til å forholde seg nøytral til et angrep på et EU-land eller et av de nordiske. Til gjengjeld forventer Sverige at disse landene vil komme Sverige til unnsetning ved behov. Derfor formaliseres avtaler som legger til rette for mottak av andre lands styrker på svensk territorium. Vertslandsavtalen med NATO ble ratifisert av Riksdagen i mai i år.87 Aldri før har støtten for et NATO-medlemskap vært større ettersom alt tyder på at svensk territorium, som for eksempel Gotland, vil bli berørt i tilfelle en konflikt i Baltikum og Østersjøen skulle inntreffe.88 Viktigheten av å være medlem i alliansen blir også stadig tydeligere i den svenske debatten, som ser forskjellen på russisk opptreden overfor Ukraina, Georgia og Moldova på den ene siden og de baltiske NATO-landene på den andre. Sverige og Finland er allerede blant NATOs mest integrerte partnernasjoner og trener sine styrker etter NATO standarder gjennom Operational Capabilities Concept og Partneship Interoperability Initiative.89 De deltar aktivt i kjerneoppgavene Crisis Management og Cooperative Security, samt på øvelser i regi av alliansen. Dermed er det kun Collective Defence som ikke omfatter Sverige og Finland. Begge land har vært med i Partnership for Peace programmet siden 1994 og i NATO ledede operasjoner på Balkan og i Afghanistan. Sverige sendte sine JAS Gripen fly til Operation Unified Protector i 2011, der de var med å håndheve flyforbudssonen over Libya. De har også deltatt med styrker i NATO Response Force siden 2013. På NATO toppmøtet i Wales for to år siden, ble de to nordiske naboene fremhevet blant fem ”Enhanced Opportunity Partners.”90 Skulle de velge å søke medlemskap, er det mye som tyder på at deres Membership Action Plan vil kunne få en mye hurtigere behandling enn tidligere utvidelser av alliansen.91 På mange måter har Sverige og Finland nå en god mulighet til å inntre som medlemmer i alliansen, med en relativt sterk opinion hjemme og NATOs oppmerksomhet rettet mot evnen til å forsikre de baltiske landenes trygghet mot russisk aggresjon.92 For NATO ville de geografiske forutsetningene for å sikre alliert tilgang i Østersjø-området bli betraktelig bedre dersom Sverige og Finland var medlemmer. I dag kan Kaliningrad og Hviterussland utgjøre en effektiv barriere til Baltikum gjennom fastlands Europa.93

50

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

Dansk tilnærming Danmark har et internasjonalt fokus og er det landet som har vært minst delaktig i det nordiske forsvarssamarbeidet. I lang tid har danskene vært klar på at de bruker sine ressurser på å holde Danmark så tett som mulig til den transatlantiske forbindelsen innenfor NATO. Alle andre initiativ for forsvarssamarbeid ansees oftest å være sidespor av mindre viktighet, som risikerer å utvanne tilknytningen til NATO. Derfor er for eksempel Danmark ett av få land som velger å stå utenfor EUs sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Dessuten er Danmark et av de første landene som har avviklet et balansert territorielt forsvar og erstattet det med spesialiserte alliansetilpassede kapasiteter av høy kvalitet, til internasjonale bidrag. Den Arktiske Kommandoen som ivaretar suverenitetshevdelse og støtte til sivilsamfunnet i Nordområdene, er i sentrum for de nasjonale operasjonene. Men Danmark er også sikkerhetspolitisk involvert i Østersjøen, med Bornholm og Øresund sentralt plassert. I forsvarsforliket for perioden 2013-201794 vedtok Folketinget en årlig nedgang i budsjettene på ca. 2.5 mrd. DKK og en ytterligere reduksjon av antall vernepliktige. Dermed har Danmark gjort seg helt avhengig av NATO for å forsvare seg og ønsker derfor å bidra svært aktivt i alliansen operasjoner. Det er to hensikter med internasjonalt forsvarssamarbeid som beskrives i forliket. For det første ønsker danskene å få mer effekt ut av ressursene gjennom stordriftsfordeler, innenfor internasjonale bidrag og for eksempel F-16 samarbeidet. Deretter ønsker de å få tilgang til ressurser de eller ikke ville ha hatt, for eksempel gjennom prosjekter innenfor NATOs Smart Defence og NORDEFCO. Den sosialdemokratiske regjeringen som avgikk i 2015 ga signaler om at de danske forbehold til EU bør avskaffes på sikt og satte også et større fokus på deltagelse i det nordisk-baltiske samarbeidet enn tidligere.95 Trolig ble det lettere for danskene å involvere seg i det nordiske samarbeidet når Sverige og Finland knyttet sine partnerskap tettere til NATO. Likevel er det bred politisk enighet om at de bilaterale forhold til USA og Storbritannia prioriteres langt høyere enn andre samarbeid. Finlands tilnærming Med en felles bakgrunn fra nøytralitet og en langsom tilnærming til den transatlantiske sikkerhetssfæren, tyder det meste på at Sverige og Finland vil fortsette den gradvise tilnærmingen til et NATO medlemskap sammen. Det er indikasjoner på at det kan bli arrangert folkeavstemminger om en søknad i 2018.96 Den forsiktige og gradvise tilnærmingen skyldes de stadige russiske truslene om represalier av politisk, militær og økonomisk karakter.97 Finlands forsvarspolitikk skiller seg ut i nordisk sammenheng, med et territorielt forsvar basert på kvantitet og rask evne til mobilisering av totalforsvaret. Så sent som 2010 hadde de fremdeles en struktur bestående av 350.000 soldater, og kunne dermed mobilisere dobbelt så mange som de andre nordiske landene til sammen.98 Traktaten med Sovjetunionen fra 1948 begrenset lenge Finlands forsvarsstruktur og handlefrihet,

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

51

og finnene forventer ikke i like stor grad som de nordiske naboene at de vil få vestlig hjelp i en krise. Som naboland til Russland har Finland utgjort en bufferstat i Nordeuropeisk sikkerhetspolitikk frem til vår tid. Flere ganger markerte stormakten i øst at Finland hadde å innrette seg etter Sovjetunionens interesser og unngå for tette bånd til Vesten.99 Fremdeles er det økonomiske båndet til Russland sterkt, blant annet med et nært samarbeid i energi sektoren. Etter Sovjetunionens sammenbrudd, så Finland sin mulighet til å begynne en mer aktiv tilnærming til den vestlige sfæren. Det første steget var å bli medlem i NATOs Partnership for Peace i 1994 og den Europeiske Union i 1995. Selv om Finland anser at EUmedlemskapet og NATO-partnerskapet har hatt positiv innflytelse på landets sikkerhet, anerkjenner de at EU ikke gir noen garantier om felles forsvar og heller ikke har planer om å gjøre det.100 Det nære samarbeidet med Sverige blir stadig viktigere i Finland, etter at de har fulgt hverandre i tilnærmingen til EU og NATO etter den kalde krigen. Visjonen er å gradvis integrere styrkene, som omfatter Combined Finnish-Swedish Brigade Framework, felles luftforsvar, delt baseinfrastruktur og marinestyrken Swedish-Finnish Naval Task Group, som skal samarbeide om å kunne beskytte skipsfarten og etablere lokal sjøkontroll.101 Islands tilnærming Island er et NATO medlem uten egne væpnede styrker, som har en bilateral avtale med USA gjennom U.S. Defense Agreement fra 1951. Det spesielle forholdet til USA er det viktigste aspektet i Islands sikkerhetspolitikk. På grunn av den strategiske beliggenheten i Nord-Atlanteren, opererte amerikanerne fra flybaser på Island frem til 2006. Deretter har andre allierte bidratt for å assistere landet med å håndheve sitt suverene luftrom. Det viktigste bidraget til NATO er at flybasen på Keflavik opprettholdes og kan tilrettelegge for alliert forsterkning til Island.102 Nylig besluttet Pentagon å anmode om midler på 2017 budsjettet for å forberede basen for P-8 maritime patruljefly.103 Forøvrig er Island en aktiv deltager i det internasjonale samfunnet som stiller med sivile og polisiære ressurser til FN og NATO. Det nordiske forsvarssamarbeidet er viktig for Island, og Iceland Air Meet i 2014 var en milepæl, der Sverige og Finland deltok med flystyrker i en øvelse med Norge, Nederland og Island. Selv om islendingene har lite å tilføre i form av økonomi og militære ressurser, jobber de sammen med de andre nordiske landene for å opprettholde den transatlantiske forbindelsen og for å underbygge internasjonale organisasjoner og avtaler. Konklusjon Internasjonalt forsvarssamarbeid er høyaktuelt og har potensial for å øke forsvarsevnen i Europa i forhold til ressursbruk. Men fremdeles er det et fåtall av landene som vil samarbeide bilateralt om territorielt forsvar. I stedet foretrekker de et samarbeid innenfor støttefunksjoner, materiellprosjekter, større fellesinvesteringer og internasjonale operasjoner.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

52

Dette fungerer best mellom små grupper av nasjoner med lignende materiell, militær trening og sikkerhetsutfordringer. De nordiske landene samarbeider mer enn tidligere, men foretrekker å bruke sine ressurser på større sikkerhetspolitiske aktører som NATO og det transatlantiske samarbeidet. En nordisk allianse vil ikke være sterk nok til å tilføre landene sikkerhet, men kan være beste alternativ dersom mer attraktive allianser og partnerskap blir mindre tilgjengelig. Først og fremst er NORDEFCO en ramme for innsparinger i støttevirksomheten og til bidrag internasjonalt. Men kjøpekraften i de nordiske lands forsvar minsker mer enn det som kan spares inn ved effektivisering og samarbeid. Derfor er ikke nordisk forsvarssamarbeid en erstatning for den manglende viljen i Norden til å opprettholde den nasjonale forsvarsevnen. Det raskt utviklende samarbeidet mellom Sverige og Finland viser potensialet for et tettere nordisk samarbeid med gjensidige sikkerhetsgarantier. Det krever i så fall at disse to landene søker om et fullverdig NATO medlemskap.

Referanser 1 Nordic Defence Cooperation – NORDEFCO – ble etablert med en MOU mellom de nordiske landene Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige i 2009 i den hensikt å styrke landenes nasjonale forsvarsevne gjennom synergier og felles løsninger. http://www.nordefco.org/default.aspx 2

Mark Seip, “Nordic-Baltic Security and the US Role”, The Atlantic Council of the United States, september 2015, s. 2

3

Volker, Winnerstig, s. 69 NORDEFCO, “The NORDEF MCC Action Plan 2015-18”, s. 4 http://www.nordefco.org/files/141211_NORDEF%20MCC%20AP2015-18_final.pdf

4

Council of the European Union, “A Secure Europe in a Better World. European Security Strategy”, 12. desember 2003

5

Fiona Hill, “Understanding and Deterring Russia: U.S. Policies and Strategies”, Brookings, Testimony to The House Armed Services Committee, 10. February 2016

6

Søreide, Wammen, Haglund, Sveinsson, Hultqvist, “Fem nordiske ministre i felles kronikk: Russisk propaganda bidrar til å så splid”, Aftenposten, 9. April 2015

7

Alexander Stubb, “Speech by the Prime Minister of the Republic of Finland, H.E. Dr. Alexander Stubb”, Körber-Stiftung, 29. september 2014

8

OSCE Helsinki Final Act, 1975, http://www.osce.org/mc/39501?download=true

9

Munich Security Conference, “Munich Security Report 2016: Boundless Crises, Reckless Spoilers, Helpless Guardians”, s. 4-6

10 Generalløytnant Morten Haga Lunde, “Fokus 2016”, Etteretningstjenesten, 2016, s. 4 11 Jorge Benitez, “Alliane at Risk: Strengthening European Defense in an Age of Turbulence and Competition”, Atlantic Council, februar 2016, s. 3 12 Knutsen, Gulichsen og Kvalvik, “Smartere forsvar – for mindre penger”, Forsvarets Forskningsinstitutt, FFI-Fokus 04/2012, s. 4 13 NATO uten USA i 2015: $250,542 mill, Se NATO, Defence Expenditures of NATO Countries (2008-2015), 28. januar 2016. http://www.nato.int/nato_static_fl2014/assets/pdf/pdf_2016_01/20160129_160128-pr-2016-11-eng.pdf Kina 2015: 214,787 mill, Russland 2015: $66,421 mill, Se SIPRI Milex data 1988-2015, http://www.sipri.org/research/armaments/milex/milex_database 14 Sverre Kvalvik, “FFI-fakta: Internajonalt forsvarssamarbeid”, FFI, desember 2014 15 Berg-Knutsen, Gulichsen og Kvalvik, ”Smartere forsvar – for mindre penger”, FFI-Fokus 04/2012, figur 5, s. 7 16 Anders Fogh Rasmussen, ’’Building security in an age of austerity’’, Keynote speech at the 2011 Munich Security Conference. http://www.nato.int/cps/en/natohq/opinions_70400.htm 17 North Atlantic Treaty Organiztion, “Smart Defence”, http://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_84268.htm

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

53

18 European Defence Agency, EDA’s pooling and sharing: Factsheet”, http://www.eda.europa.eu/docs/default-source/eda-factsheets/final-p-s_30012013_factsheet_cs5_gris 19 Maik Zarandi, “European Island Solutions as a Basis for Strenghtening European Defence Capabilities?”, Konrad Adenauer Stiftung, Facts & Findings No. 130, oktober 2013, s. 3 20 Maik Zarandi, “European Island Solutions as a Basis for Strenghtening European Defence Capabilities?”, Konrad Adenauer Stiftung, Facts & Findings No. 130, oktober 2013, s. 4 21 Sverre Kvalvik, FFI-fakta – Internasjonalt Forsvarssamarbeid”, FFI, desember 2014 22 CJEF ble validert av Storbritannia og Frankrike i april 2016, se Tim Ripley, “UK and France activate joint force”, IHS Jane’s Defense Weekly, 27. april 2016, vol 53 issue 17 23 Framework Nation Concept - Mindre stater bidrar med spesialiserte kapabiliteter til et forband ledet og støttet av for eksempel Tyskland, Frankrike eller Storbritannia. 24 Weimar Triangelet - Frankrike, Tyskland og Polen. 25 NB-8 - Norden og Baltikum. Noen ganger omtalt NBP-9, da også med Polen. 26 The Nordic Group - NB-8, UK, Polen, Tyskland og Nederland. 27 Eurofor - Frankrike, Spania, Italia og Portugal. 28 HELBROC - Hellas, Bulgaria, Romania og Kypros. 29 Enhanced Partnership in Northern Europe – format for amerikanernes engasjement i Østersjøområdet. 30 Ine Eriksen Søreide, “Ny langtidsplan for forsvarssektoren – anmodning om Forsvarssjefens tilrådning om den videre utviklingen av Forsvaret”, Det Kongelige Forsvarsdepartement, 1. Oktober 2014 31 Dølvik, Fløtten, Hippe, Jordfall, “Den Nordiske Modellen Mot 2030: Et Nytt Kapittel?”, Fafo, Fafo-rapport 2014:46 32 Gunnar Wetterberg, ”Förbundsstaten NORDEN”, Nordiska ministerrådet, 2010 33 Håkon Lunde Saxi, “Nordic defence Cooperation after the Cold War”, Institutt for Forsvarsstudier, mars 2011, s. 64-65 34 Thorvald Stoltenberg, “Nordic Cooperation on Foreign and Security Policy”, 2009, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/UD/Vedlegg/nordicreport.pdf 35 http://www.norden.org/no/nordisk-raad/bag-om-nordisk-raad/om-nordisk-raad/nordisk-raads-historie/foer-1952 36 http://folkogforsvar.no/leksikon/n/nordisk-balanse 37 Michael Rühle, “Deterrence: what it can (and cannot) do”, NATO Review, 20. April 2015 38 https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/rankorderguide.html 39 http://www.sipri.org/research/armaments/milex/milex_database 40 Sikkerhetskompleks: En gruppe stater med nært beslektede sikkerhetsutfordringer som ikke kan håndteres isolert. Se Mike Winnerstig, “Defense Integration in the Baltic Sea Security Complex – A Conceptual Approach”, kap 6 i “Nordic-Baltic-American Cooperation: Shaping the U.S. European Agenda”, Center for Transatlantic Relations SAIS, mai 2012, s. 63 41 Vesa Ville Mattila, ”Together – But How?”, Patria Focus Corporate Magazine 3/2009, s. 6 42 Håkon Lunde Saxi, “Nordic defence Cooperation after the Cold War”, Institutt for Forsvarsstudier, mars 2011, s. 15 43 http://www.un.org/en/peacekeeping/missions/past/unef1backgr2.html 44 http://www.un.org/en/peacekeeping/missions/past/onuc.htm 45 H. Peter Langille, “SHIRBRIG: A promising step towards a United Nations that can prevent deadly conflict”, Global Policy Forum, spring 2000 46 Elizabeth Braw, “The Nordic Battlegroup, Ready and Willing”, World Affairs, 17. April 2015 47 http://www.easfcom.org/index.php/en/about-easf/easf-partners 48 NORDEFCO Annual Report 2014, s. 10 49 Håkon Lunde Saxi, “Nordic defence cooperation after the Cold War”, Institutt for Forsvarsstudier, mars 2011, s. 11 50 Diesen og Narum, “Norsk forsvarsevne – en varslet avvikling”, Aftenposten, 8. mai 2015 51 Diesen og Narum, “Norsk forsvarsevne – en varslet avvikling”, Aftenposten, 8. mai 2015 52 Diesen og Syrén, “Ömsesidigt förstärkande försvarslösningar: Norsk-svensk studie av möjigheterna til fördjupat samarbete”, 31. august 2007, s. II, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fd/dokumenter/svensk-norsk_mulighetsstudie_1.pdf 53 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/FD/Temadokumenter/MoU_Nordic-Support-Defence-Structures_nettutgave.pdf 54 Thorvald Stoltenberg, “Nordic Cooperation on Foreign and Security Policy”, 9. Februar 2009, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/UD/Vedlegg/nordicreport.pdf 55 Mike Winnerstig, “Nordic Mutual Strategic Interests – A First Assessment”, FOI – Swedish Defence Research Agency, desember 2009

54

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

56 http://www.nordefco.org/the-basics-about-nordefco 57 http://www.nordefco.org/files/141211_NORDEF%20MCC%20AP2015-18_final.pdf 58 Memorandum of Understanding on Nordic defence cooperation (NORDEFCO), 4. november 2011, http://www.norden.org/no/om-samarbejdet-1/nordiske-avtaler/avtaler/forsvarsspoersmaal/memorandum-of-understanding-on-nordic-defence- cooperation-nordefco 59 http://www.nordefco.org/Nordic-Defence-Cooperation-2020 60 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norden_enige/id637871/ 61 http://www.nordred.org 62 Thorvald Stoltenberg, “Nordic Cooperation on Foreign and Security Policy”, 9. Februar 2009, s. 34 63 Diesen og Syrén, “Ömsesidigt förstärkande försvarslösningar: Norsk-svensk studie av möjligheterna til fördjupat samarbete: Slutrapport”, 2007, s. 15, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fd/dokumenter/svensk-norsk_mulighetsstudie_1.pdf 64 McKinsey & Company, “Modernisering og effektivisering av stabs-, støtte- og forvaltningsfunksjoner i forsvarssektoren: Sluttrapport”, 17. mars 2015, s. 14 65 Ekspertgruppen for forsvaret av Norge, ”Et Felles Løft”, Forsvarsdepartementet, 2015, s. 89 66 Ekspertgruppen for forsvaret av Norge, ”Et Felles Løft”, Forsvarsdepartementet, 2015, s. 50 67 Haakon Bruun-Hansen, “Forsvarssjefens Fagmilitære Råd”, Forsvaret, 2015, s. 16 68 Haakon Bruun-Hansen, “Forsvarssjefens Fagmilitære Råd”, Forsvaret, 2015, s. 17 69 Rolf Tamnes, “Alliance at Risk: Strengthening European Defense in an Age of Turbulence and Competition”, Atlantic Council, februar 2016, s. 31-36 70 Ine Eriksen Søreide, “Ny Langtidsplan for Forsvarssektoren – Anmodning om Forsvarssjefens Tilråding om den videre utviklingen av Forsvaret”, Forsvarsdepartementet, 1. oktober 2014 71 Haakon Bruun-Hansen, “Forsvarssjefens Fagmilitære Råd”, Forsvaret, 2015, s. 74 72 Tore Stensvold, “Ubåt senkes ikke av Norge, Teknisk Ukeblad, 20. september 2002 73 VG Nett, “Her er kampfly-rapportene som viser hvorfor JFS ble valgt”, VG, 21. November 2008 74 Giovanni de Briganti, “Why Norway Pulled the plug on Archer”, Defense-Aerospace.com, 9. desember 2013 75 Store Norske Leksikon, “Nordisk forsvarssamarbeid”, https://snl.no/Nordisk_forsvarssamarbeid 76 Forsvarsdepartementet, “Strategiske samarbeidspartnere for Norges neste ubåter”, Pressemelding nr 21/2016, 7. april 2016 77 NRK, “Nato bekrefter at Russland øvde på atomangrep mot Sverige”, 3. februar 2016 78 Löfven, Hultqvist, “Försvarspolitisk inriktning – Sveriges försvar 2016-2020”, Regeringens proposition 2014/15:109 79 Carl Bergqvist, “Är Sverige verkligen ett alliansfritt land?”, Expressen, 10. april 2016 80 Micael Bydén, “MSD 16: Militärstrategisk doktrin för Sveriges militära försvar”, Försvarsmakten, 22. Mars 2016 81 Dagens Nyheter, “ÖB lovar försvar till sista soldat” 13. mars 2016 82 Charly Salonius-Pasternak, “The Swedish defence policy paradox”, The Finnish Institute of International Affairs, March 2016 83 Jonas Gummesson, Sverige skriver försvarsavtal med Storbritannien”, Svenska Dagbladet, 17. mai 2016 84 Forss and Holopainen, “Breaking The Nordic Defense Deadlock”, U.S. Army War College Strategic Studies Institute, februar 2015, s. 15 85 Försvarsdepartementet, ”Förutsättningar enligt regeringsformen för fördjupat försvarssamarbete”, Kommittédirektiv 2015:111 86 Enström og Haglund, ”Handlingsplan för ett fördjupat försvarssamarbete mellan Finland och Sverige,” 16. April 2014 87 Per Olaf Salming, “Sweden Votes for Closer Ties to NATO”, UpNorth, 25. mai 2016 88 Karlis Neretnieks, “Isolerat angrepp mot Sverige – varför inte?” http://karlisn.blogspot.com/2015/03/isolerat-angrepp-mot-sverige-varfor-inte.html 89 Relations with Sweden http://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_52535.htm 90 ”NATO Secretary General welcomes deepening cooperation and dialogue with Finland and Sweden” http://www.nato.int/cps/en/natohq/news_125372.htm?selectedLocale=en 91 Stratfor, “Sweden and Finland Consider NATO Membership”, Stratfor Geopolitical Diary, 16. September 2015 92 Edward Lucas, “The Coming Storm: Baltic Sea Security Report”, CEPA, juni 2015, s. 8 93 Shlapak and Johnson, “Reinforcing Deterrence on NATO’s Eastern Flank: Wargaming the Defense of the Baltics”, RAND, 2016 94 Forsvarsministeriet, “Aftale på Forsvarsområdet 2013-2017”, 30 November 2012

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

55

95 Lindström og Winnerstig, “Et nytt Danmark med sikte på Europa? Dansk säkerhets- och försvarspolitik under regeringen Helle Thorning-Schmidt”, FOI, januar 2013 96 Aleksi Teivainen, “Finland and Sweden could vote on Nato membership in 2018, Russian research centre claims” Helsinki Times, 17. mars 2016 97 Stratfor, “Geopolitical Diary: Sweden and Finland Consider NATO Membership”, 16. September 2015 98 Håkon Lunde Saxi, So Similar Yet so Different: Explaining Divergence in Nordic Defence Policies”, Peter Lang GmbH, 2014, s. 274 99 Forss and Holopainen, “Breaking The Nordic Defense Deadlock”, U.S. Army War College Strategic Studies Institute, februar 2015, s. 9 100 Ministry for Foreign Affairs of Finland, “Review on Finland’s Security Cooperation”, 2015, s. 10-11 101 Report by the Finnish Defence Forces and the Swedish Defence Forces, “Final reports on deepened defence cooperation between Finland and Sweden”, 6. mai 2014 102 Gunnar Bragi Sveinsson, ”Foreign Minister’s report to Althingi, the Parliament of Iceland – Summary in English”, MFA, 17. mars 2016 https://www.mfa.is/news-and-publications/a-summary-of-minister-sveinsson-s-report-to-althingi 103 Winger og Petursson, “Return to Keflavik Station: Iceland’s Cold War Legacy Reappraised”, Foreign Affairs, 24. februar 2016

Som en påminnelse om «the good old days» minner vi om Offentlig engasjement klippet fra Wikipedia: Både som Etterretningssjef, og senere som Forsvarssjef, førte general Fredrik BullHansen en åpen diskusjon om forsvars- og sikkerhetsspørsmål, både overfor allmennheten og forsvarsmiljøene. Som Forsvarssjef utredet og påpekte han den løpende underfinansieringen av det norske Forsvaret i forhold til målene satt i Forsvarskommisjonen av 1974. Dette brakte ham i konflikt med Forsvarsminister Johan Jørgen Holst, og diskusjonen som fulgte stod om Forsvarssjefens rett til å gå offentlig ut med fagmilitære vurderinger som kunne være i strid med departementets politiske linje. Striden endte i Stortinget, som slo fast at Forsvarssjefen hadde rett og plikt til å uttale seg også offentlig om sitt ansvarsområde.

SMS NYTT 56

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

PRESIDENTENS SPALTE

Sjømilitære Samfund har lagt bak seg et meget innholdsrikt år med mange store saker som påvirker vår og Sjøforsvarets fremtid. Iverksettingsbrevet(IVB) fra Forsvarsdepartementet til Forsvaret for den langtidsperioden vi gikk inn i ved årsskiftet, har enda ikke rukket å tørke i trykken. IVB skisserer hvordan Forsvaret skal oppnå regjeringens målsettinger. En vesentlig del av styrkingen av Forsvaret de neste årene, utgjøres av effektiviseringsgevinster som skal hentes ut. Lar ikke disse gevinstene seg realisere, eller målsettingene viser seg å være for høye i forhold til det vi kan oppnå, blir Forsvaret mindre styrket enn det som er lagt til grunn. Sjømilitære Samfund vurderer det som usikkert om alle forutsetninger for effektivisering er tilstrekkelig gjennomtenkte. Dette betyr i tilfelle at det er risiki for at Langtidsplanens intensjoner ikke lar seg gjennomføre i sin helhet. Dette vil Sjømilitære Samfund følge meget nøye med på i tiden fremover. Forsvaret og Sjøforsvaret skal og må styrkes reelt. Styrkingen må ikke bli skadelidende for at planer og forutsetninger ikke er tilstrekkelig robuste. Fredag 20. januar ble Donald Trump innsatt som USAs 45. president. Allerede etter kort tid i posisjon kan vi se at Washington har fått en statsleder som ikke somler eller kaster bort tiden. Han har iverksatt flere Presidentordre, der noen har vært ventet mens andre også kan ha overrasket. Hans uttalelser om NATO og dennes angivelige reduserte relevans, bekymrer Sjømilitære Samfund og gir grunn til ettertanke. At hans forsvarsminister James Mattis benytter en mer tradisjonell retorikk i å beskrive NATOs betydning for USA, er bra. Det skal bli interessant fremover å følge Washington med hva de faktisk gjør i sitt forhold til NATO. Retorikk er en sak, handling er viktigere. For Norge er både NATO og USA særdeles viktige for vår sikkerhet. Vi

56

1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

må arbeide for å opprettholde sterke transatlantiske bånd. Vi må innse at vi er avhengig av USAs sikkerhetsgaranti. Det er en farlig illusjon å tro at vi kan erstatte eller redusere verdien av denne garantien med et sterkere nasjonalt forsvar alene. Vår sikkerhet bygger på NATO, at USA står ved sine forpliktelser og at Norge kan bidra i forsvarssamarbeidet. NATOs vedtatte målsetting om minimum 2% av BNP til forsvarssektoren er en meget viktig del av våre gjensidige forpliktelser innen alliansen. Norge, som en liten nasjon, må bidra til å styrke NATO ved å understøtte NATO målsettinger. Med President Trump ved roret i Washington er det grunn til å anta at dette vil bli vesentlig viktigere. Tilsvarende er det grunn til å anta at det finnes land utenfor alliansen som vil vurdere det som positivt at NATO ikke lykkes med sine målsettinger. Et mindre relevant NATO vil gi større spillerom for krefter det er all mulig grunn til å frykte. Som et lite land på NATOs nordflanke må Norge investere i tiltak som sikrer alliansens troverdighet. Vi har ikke råd til å la være! 2017 er et valgår. Senest 11. september skal vi gå til valg som bestemmer sammensetningen i Stortinget de neste 4 årene. Det er gledelig at Arbeiderpartiet nå nylig har vedtatt at 2% målsettingen skal inn i partiprogrammet. Tilsvarende vedtak er også gjort i Høyre og Fremskrittspartiet. Mindre gledelig er det at ingen partier så langt har gjort noe vedtak om når dette skal oppnås. Vi skal glede oss over at nødvendigheten av en reell styrking av Forsvarssektoren ser ut til å bli forstått av flere viktige partier. Samtidig skal vi fortsette med å påvirke alle partier om at denne målsettingen er viktig å få konkretisert gjennom en forpliktende plan. Sjømilitære Samfund er partipolitisk nøytral og vil følge med på alle partiers forsvars- og sikkerhetspolitikk. Dette er en viktig satsing for Sjømilitære Samfund nå som vi er i et valgår.

Sigurd Smith Kommandør President SMS

57

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

Sjømilitære Samfunds nyttårsball 2017 Av Jens Jørgen Jensen. Foto Magne Åhjem

Lørdag 14. januar kunne Presidenten i SMS, kommandør Sigurd Smith, ønske 124 gjester godt nytt år og velkommen til det tradisjonelle nyttårsballet hvor tidligere President og nylig avløst Generalsekretær, kommandør Bjørn Krohn, var invitert som årets hedersgjest. Han ønsket hedersgjesten og fru Marwel spesielt velkommen og uttrykte, til stor applaus, glede over å se tidligere ordfører i Bergen og en god støttespiller for det Maritime Bergen, Trude Drevland, som gjest i aften. Selv om det utad formidles som at Sjøforsvaret er vinneren i forhold til deler av forsvarsbudsjettet, er realiteten at den norske Marine snart bare består av ni kampfartøy og 13 kystvaktfartøy. Til sammenligning bestod Marinen av ca. 80 fartøy da han begynte i Sjøforsvaret! I år er det

Fana Storband

Presidenten ønsker velkommen.

Visepresident kommandør Bjørn Kvisgaard, prisvinner orlogskaptein Hen- Flaggkommandør Thomas Wedervang. ning Sulen og generalsekretær Tom Egil Lilletvedt. 58

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

Kongens skål.

valgår. Det er fortsatt mye å arbeide for, og President lovet at SMS skal følge med på hva politikerne sier om Forsvaret under valgkampen. Han ga deretter ordet til aftenens toastmaster, kommandørkaptein Ronny H. Astor, og kontreadmiral Jan Jæger ledet an Kongens skål. Sjøkrigsskolens sjefskokk Torbjørn Solstad presenterte aftenens 4-retters meny som var Laksetartar med ris og syltet ingefær, petitpois og wasabi pure til forrett, Skalldyrsuppe garnert med kamskjell til mellomrett, Andebryst servert med pastinakkpure, plommekompott og røstipotet til hovedrett og Bringebærmousse med sjokolade- og pasjonsfruktgele og bjørnebærshot til dessert. Et meget velsmakende måltid med perfekt tilpassede viner. Fungerende stabssjef i Sjøforsvaret og sjef Sjøforsvarets Personell- og kompetanseavdeling, flaggkommandør Thomas Wedervang, rapporterte status i Sjøforsvaret. Drastiske kutt i Sjøforsvarets administrasjon har medført økt bemanning om bord, og tilstedeværelse i Nord-Norge er økende. Sjøforsvaret har fått maksimalt ut av ressursene i 2016, og det lover godt for 2017. Norge har igjen overtatt sjefsstillingen i Standing NATO Maritime Group 1 med flaggskipet KNM Fridtjof Nansen. Norge skal ha kommandoen i hele 2017 samt delta både i Standing Maritime Mine Countermeasures Group og delta på Flag Officer Sea Training. KNM Maud leveres i 2017, så det blir et aktivt år! Den nye befalsordningen er i god gjenge med mange nye spesialister i rekkene. 59

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

Det er imidlertid et tankekors at Langtidsplanen tar ut 16 fartøyer. Sjøforsvarets ledelse må derfor planlegge for erstatninger, spesielt innen overflatekampkraft. Moralen om bord er god, og det er en positiv innstilling i Sjøforsvaret. Han takket SMS sine medlemmer for et viktig arbeid i en vital organisasjon og utbrakte en skål for Sjøforsvaret. Visepresident i SMS, kommandør Bjørn Kvisgaard, overrakte orlogskaptein Henning Sulen diplom og gavesjekk for sin prisbelønte oppgave om at «Kunnskap om sivile maritime GNSS (Global Navigation Sattelite Systems) kombinasjoner i Toastmaster kommandørkaptein Ronny Svalbardområdet og Nordøstpassasjen gir H. Astor innsikt i navigasjonskrigføring». Besvarelsen er utformet som en forskningsrapport eller en populærteknisk beskrivelse av eksisterende GNSS, og forfatteren har tydelig inngående kunnskap om slike systemer. Det vurderes som verdifullt at SMS også mottar teknisk orienterte oppgavebesvarelser.

Fra polonaisen 60

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

Hedersgjesten, kommandør Bjørn Krohn, ga et historisk tilbakeblikk på Sjømilitære Samfund. På sin karakteristiske - humoristisk og lett ironisk – måte berørte han også tema som lokalpressens lite flatterende behandling av skipsdåpen 17. mai og bybanen minst til Sandviken sykehus (psykiatrisk klinikk med mulighet for redaksjonelle møter under tilsyn), byråkrati og politikk i prosessen rundt Langtidsmeldingen hvor SMS sine anbefalinger ikke ble behørig tilgodesett samt stasjonering av amerikanske styrker i Trøndelag. Til stor applaus takket han til slutt kjøkken- og serveringspersonalet for et, som alltid, velsmakende måltid. Etter bordsetet trakk gjestene opp i salongene til kaffe avec. Fana Storband spilte opp til polonaise og dans, og tradisjonelt ble ballet avsluttet med avsynging av Nasjonalsangen kl. 0100.

Hedersgjesten omkranset av prominente og yngre balldeltakere 61

62

Leverandører NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 1-2017

Equipment for Air, Sea and Land operations www.equipnor.no

w w w. t i n e x . n o

Leverandør av radioteknologi og tjenester til alle forsvarsgrener

Rohde & Schwarz Norge AS Tlf. 23 38 66 00 [email protected] www.rohde-schwarz.no

www.kongsberg.com

www.bns.no Spesialtilpasning | Kjøl & Frys | ISO | Sprengstoff | Lager | Brakker | Brukte | Vekselbeholdere

til Sjøforsvaret 1-2017 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN |

63

www.vtt.no

Leverandør av ubåtbatterier til Sjøforsvaret siden 1923

LMG Marin leverer skipstekniske tjenester for Sjøforsvaret innen konseptstudier, spesifikasjoner, sjødyktighetsdokumentasjon og inspeksjon. Kontaktadresse: [email protected] www.lmgmarin.no Tlf. 55 59 40 00 Fax. 55 59 40 01

Leverandør til Forsvaret Vi lagerfører blant annet:

Verktøy - Elektroverktøy - Metaller Luftverktøy -Transmisjoner - Skruer Verneutstyr - Sveiseutstyr Astrup AS Bergen Leirvikflaten 3, 5179 Godvik Telefon: 55 50 61 00 E-mail: [email protected]

Returadresse: Sjømilitære Samfund, Lyngstien 4 E 5141 Fyllingsdalen

B - Økonomi