Nr 2

Årgang 1

https://sites.beredskap3/

2016

Side 2

Besøk oss på facebook https://www.facebook.com/groups/beredskap/

Forord Velkommen til 2 nummer av Beredskap vi har som vanlig litt forskjellig å by på i dette nummeret av bladet. Det hadde vært greit å få litt tilbakemeldinger på hva dere lesere ønsker mer av i bladet, for det er ikke alltid det som vi synes er viktig å formidle er det samme som leserne syns er viktig. Ellers er det fullt mulig å sende inn stoff til bladet dette kan dere gjøre på E-post [email protected] så vil bidraget ditt komme med i 1 nummer etter vi har mottatt bidraget. Alt er av interesse her både historier, planer, opplysninger hvis dere driver et nabovakt prosjekt eller lignende så det er bare å sende inn. Så vi får et variert blad som har noe for de fleste som er innom og leser det. Med litt flaks kan man sikkert øke antallet fra i dag 3 til 4 nummer dette kommer alt an på om vi har noe å fylle bladene med. Neste nummer for i år kommer i desember, vi har satt deadline for bidrag til november slik at du har litt tid å bestemme hva du ønsker å sende inn.

Side 03 06 07 09 10 11 12 13 14 15 16 17 19

Innhold Sikkert Hjem Sikkerhetstips for fremme hjem og Sikkerhetsmiljø Hvor er familiens møtested ved brann? Branninstruks for naboområder Skogbrann og skogbrannvern Grillvettreglene Radikalisering og terror Røykvarsleren Klart for kompetansepåfyll og nettverksbygging NOSIF: – Håndteres flyktningsituasjonen forsvarlig? Bråtebrenning Beredskapsgruppe Hjelp helikopteret med å lande Meninger og opplysning

Side 3

Sikkert Hjem Sikkerhetstips for fremme hjem og Sikkerhetsmiljø Nabohjelp har som hovedmål å forebygge kriminalitet og frykt for kriminalitet. Naboer kan selv forebygge ved å være synlige og bry seg om hverandre på en måte som gjør det trygt og trivelig for både voksne og ikke minst barn i området. Derfor oppfordrer vi beboere i naturlig avgrensede boområder å organisere seg i Nabosoner for å ta et felles ansvar for eget nærmiljø. Nabohjelp har et tett samarbeid med politiet, men er selv hverken borgervern, vaktselskap eller sladrekjerring. Nabohjelp koster lite å etablere. Et sted å møtes og litt engasjement er alt som skal til. Ellers er det bare kreativiteten som setter grenser. Den enkelte beboer kan som følge av god organisert nabohjelp i området forvente både verdiøkning av boligen sin og lavere forsikringspremie.

Oppstart og organisering Kartlegg området Grip tak i folk som har bodd der lenge. Hva finnes av velforening, idrettslag, lokale foreninger og borettslag? Området bør ikke være for stort. 50-100 husstander kan være nok.

Bli kjent Informer alle de andre beboerne i området om nabohjelpsordningen. Gå fra dør til dør, over tid, ellers mister du lysten. Velg et tidspunkt utenom legging av barn og populære TV-program. Selg inn tanken og hør hva folk er opptatt av. Gjør bruk av et spørreskjema for å forvisse dere om ønsket tilslutning! Det anbefales av minst 50% av beboerne slutter seg til.

Snakk med politiet Undersøk om ditt nabolag kan få en kontaktperson. Politiet har mange gode ideer og informasjon om sikkerhetstiltak og vil være en viktig samarbeidspart. Men husk - det er du og naboene dine som eier Nabohjelp og som bestemmer hva det skal inneholde.

Etableringsmøte Presenter ordningen på et beboermøte sammen med politi og ev andre aktuelle samarbeidsparter. Spør "hva vil vi?" Utgangspunktet bør være at noen ønsker å endre noe. Sats på noen klare mål og mange delmål. Begynn med noe som gir raske resultater. Det viser at endring er mulig!

Koordinator På møtet velges nabokontakter og en koordinator for området. Denne blir bindeledd mellom beboerne og politiet. Hver nabokontakt bør ha ansvaret for fem til syv hus, eller for eks en oppgang.

Framdrift Tid er i dag vår knappeste ressurs. Finn ut hvem som har tid; pensjonister, barn, unge, hjemmeværende, arbeidsledige? Kommunen Her kan det være penger å hente til gode forebyggende tiltak. Er det behov for bedre belysning på gangveiene? Trenger lekeplassen eller utenom rådet en liten overhaling? Står syklene våre trygt? Det offentlige kan ikke makte oppgaven alene og vil se et frivillig iniativ som Nabohjelp som et interessant samarbeidsfelt. Spill på lag med ledelsen. Den fatter beslutningene og er i posisjon til å påvirke egne ansatte. Ring forsikringsbransjen Flere forsikringsselskaper gir reduksjon i prisen til nabohjelpsområder. Sikre dine eiendeler En god ide er vel å gjøre det man kan for egen sikkerhet. Se tyverisikring Markering av området. Etter møtet kan området merkes med en logo for å synliggjøre tilknytningen til nabohjelpsordningen. Temakvelder og aktiviteter Inviter noen til å holde innlegg, snakk om erfaringer og juster kursen underveis.

Side 4

Besøk oss på facebook https://www.facebook.com/groups/beredskap/

Gi ros! Alle bør få en del av æren dersom noe lykkes. Del gleden med lokalpressen! Og gå ikke av veien for en liten fest!

Tyveri og innbrudd Det er viktig å sikre seg selv og sine eiendeler. Sjansen for å bli offer for alt fra lommetyveri til innbrudd og ran, kan reduseres ved egen omtenksomhet og enkle tiltak. Dermed kan en også bidra til at en potensiell lovbryter blir hindret i sitt forsett. Det er mange aktører på det sikringstekniske markedet. I menyen til venstre finner du nå en rekke sikringstekniske råd for huset, leiligheten eller hytta di. Det er Det kriminalpræventive råd i Danmark som er kilde. KRÅD har utarbeidet den norske versjonen med tilskudd fra Finansnæringens hovedorganisasjon. Våre danske kolleger i Det kriminalprevæntive råd (DKR) ga i mars 2010 ut en ny brosjyre om hvordan du kan beskytte deg mot innbrudd. Den omhandler både tekniske råd, nabohjelp og hvordan hele nærmiljøer kan trygges med enkle tiltak. Last ned "Beskyt dig mod indbrud"-brosjyren her Se også andre aktuelle nettsteder: Forsikringsselskapenes Godkjenningsnevnd Det kriminalpræventive råd Ettersøkt

Jeg har leilighet - jeg pusser opp Når du pusser opp eller rehabiliterer, er leiligheten din mer utsatt for innbrudd enn ellers. Mange innbruddstyver benytter seg av stillasene som ofte reises i forbindelse med rehabilitering av blokker og høye hus. Verdigjenstander I oppussingsperioden kan det være fornuftig å oppbevare verdigjenstandene på eget lager eller hos familie og venner. Håndverkerne trenger ikke alltid fri tilgang til alle rommene i leiligheten. Lås av ett eller flere rom og oppbevar verdigjenstandene der. Forsikring ved oppussing Vær oppmerksom på at normalt dekker verken håndverkerne eller ditt eget forsikringsselskap tapet hvis boligen av arbeidsmessige årsaker må stå med plast foran vinduene natten eller helgen over og det begås innbrudd. Nøkler Hvis du låner ut nøklene dine til håndverksfirma eller personer, kan det være fornuftig å skifte låsesylinder og få nye nøkler når oppussingen er over.

Jeg har leilighet - jeg er ikke hjemme En tom leilighet er mer utsatt for tyveri enn en bebodd leilighet. Derfor skal du alltid prøve å få det til å se ut som om du er hjemme. Mange er oppmerksomme på å sikre leiligheten i forbindelse med fravær over lengre tid, men husk også at mange innbrudd faktisk skjer hverdager mellom klokken 0800 og 1600 når de fleste er på jobb. I følge det tyvene selv sier, velger de boliger med ett eller flere av disse kjennetegnene: * tett beplantning rundt boligen * øverste etasje * gode fluktmuligheter * dører eller vinduer på gløtt * tegn på at ingen er hjemme * tegn på luksus * dårlig mekanisk tyverisikring * ingen innbruddsalarm * ingen skilt for innbruddsalarm * ingen hund Når du er bortreistVær oppmerksom på at mange innbrudd skjer i ferietiden. Unngå derfor å la det synes at du er bortreist. * Tenn lys i et par rom når du er ute om kvelden eller bruk tidsur på noen lamper når du er ute og reiser. La også for eksempel en radio være på. * Ikke rull ned gardinene. * Ikke opplys på telefonsvareren at du er på ferie. Viderekoble telefonen til mobil eller kjente. * Be naboen ta inn posten og avisen din. * Ha friske potteplanter på terrasse/veranda eller i vinduskarmen. Tips til styret i borettslag/sameie: * Monter lys på utsiden av blokken som tennes automatisk når noen nærmer seg. * Ikke la gårdsplassen være dekket av urørt snø. La blokken se bebodd ut selv om mange er bortreist. * Sørg for at hageredskap, stiger og lignende er innelåst, da kan ikke tyven bruke det til innbrudd. * Sørg for at ytterdørene alltid er låst. *

Side 5 Monter dørtelefon på alle inngangsdører og porter. * Beboerne må bevisstgjøres på å ikke slippe inn uvedkommende i oppgangen eller på gårdsplassen. * Sørg for at ødelagte låser eller vinduer repareres med en gang. * Det kan være lurt å oppnevne en oppgangsansvarlig som har et ekstra tilsyn med sin oppgang.

Jeg har leilighet - med tyvens øyne Klikk på og finn leilighetens svakeste punkt. Når du klikker får du gode råd og tips om hvordan du kan sikre hjemmet ditt bedre. Kjeller- og lofts rom Sørg for å ha gode og sikre beslag og hengelåser på dørene til kjeller- og lofts rom. Tyveri av datautstyr, malerier, pelsverk, smykker, radio- og tv-utstyr som oppbevares i kjeller- eller lofts rom, dekkes ikke av forsikringen. Dette gjelder uansett om det stjeles ved innbrudd eller simpelt tyveri. Innganger Du bør sikre alle innganger til eiendommen. Lås alltid porten så ikke uvedkommende får adgang til fellesarealene. Dørmatte Hvis dørmatten ikke legges på plass etter trappevask, er det et tydelig tegn på at du ikke er hjemme. Gjør en avtale med familie eller en nabo om å legge matten på plass hvis du er bortreist. Vinduer Vinduer skal aldri stå åpne når leiligheten forlates, selv ikke med luftebeslag. Vinduer skal kun være i luftestilling i rom der folk oppholder seg. Lukk vinduene og sett haspene på! Dørtelefon En dørtelefon er en god sikkerhet mot at ingen uvedkommende slippes inn i oppgangen. Vær derfor kritisk til hvem du åpner for. Hvis noen sier de skal dele ut reklame, så hold gjerne et øye med dem og se at det er det de gjør. Dører Dørene og låsene er det beste stedet å starte når du vil sikre leiligheten din. Husk at alle ytterdører må sikres, også altandør og kjellerdør. Ytterdørene bør ha to låser. Minst en av låsene bør være FG-godkjent. Belysning En mørk leilighet er et sikkert tegn på at det ikke er noen hjemme. La et par lamper stå på når du forlater leiligheten. Bruk gjerne et tidsur på noen av lampene så lyset blir tent om kvelden. Aviser og reklame Aviser og reklame på matten forteller også at du ikke er hjemme. Kjellervindu Spesielt innbruddsutsatte vinduer som i kjeller eller etasje på bakkeplan bør sikres med vinduslås. Utvendige vinduslister er enkle å fjerne for å ta ut glasset og komme inn i kjelleren eller i en lavtliggende leilighet. Disse vinduslistene bør sikres med enveisskruer. Hvis vinduene ikke skal kunne åpnes, kan de skrus fast med innvendige vinkelbeslag eller man kan sikre dem med gitter eller lignende.

Side 6

Besøk oss på facebook https://www.facebook.com/groups/beredskap/

Hvor er familiens møtested ved brann? Veldig mange har ikke avtalt med sine nærmeste hvor de skal møtes utenfor boligen hvis det begynner å brenne. Ved brann er det lett å komme bort fra hverandre i kaoset. Her får du noen gode råd, som er vel verdt å ha med seg. Skrekkscenario i brann er at folk løper tilbake inn i brennende hus for å lete etter familiemedlemmer som har kommet seg ut andre veier. Det er viktig å tenke gjennom hva som skjer hvis ulykken rammer hjemmet ditt. Her har du noen enkle tips som kan hjelpe deg med å forebygge skade, redusere skadeomfang og ikke minst redde liv. Gjennomfør brannøvelse med familien 

For at både barn og voksne skal bli trygge på hvordan de skal opptre i tilfelle brann bør alle familier gjennomføre brannøvelser.



I en brannøvelse bør man rent praktisk trene på evakuering av huset.

Rømningsvei 

Tenk gjennom hvilke rømningsveier som finnes i boligen.



Er det mulig å komme ut på bakken fra alle sove- og oppholdsrom i boligen?

Familiens møtested 

For å unngå unødige tap av menneskeliv er det viktig at det er avtalt hvor familien skal samles når de har kommet seg ut av den brennende bygningen.



Bestem et naturlig møtested der alle SKAL møtes i tilfelle brann.

Cobra Beredskap kommer til å legge litt tid i å finne ut hvor møteplassene i nabolaget skal ligge. Ved mindre nabolag og steder der det er kun 1 vei inn med maks 10 husstander holder det med 1 møteplass som minimum der bør helt være 2, en på hver ende av veien. Ved større nabolag bør der være minimum 2 møteplasser en i hver ende av boligfeltet. Der bør være 3 til 4 møteplasser hvis det er langt mellom ende møteplassene. Disse møteplassene bør man bruke litt tid på å finne for de bør være lett tilgjengelig for alle som bor i nabolaget. Så man bør ta seg en tur rundt og finne hvor de beste plassene er i hvert nabolag.

som peker mot møteplassen, slik at det blir lettere å finne den i en stresset situasjon. Hvert enkelt nabolag bør ha en brannøvelse minst 2 ganger pr år der alle er med og evakuerer hele nabolaget og samles med den møteplassen som er lettest tilgjengelig fra deres bolig. Når det kommer til brannøvelser i boliger så bør man ha en øvelse 1 gang pr måned der man øver på å rømme boligen i tilfelle brann, og man bør ha en større øvelse minst 1 gang pr år.

Det er viktig med en slik øvelse at dere får med dere barna deres på selve planleggingen av øvelsen slik at de fatter interesse for brann forebygging. Øvelsene bør holdes både på dag og på natten, natt merkes hvert Disse møteplassene bør også etter øvelser bør man holde i mørke for å trene på å på en grei og oversiktelig måte med et godt synelig evakuere uten lys. Man kan bruke en lommelykt skilt eventuelt med piler i andre deler av nabolaget hvis man har en tilgjengelig.

Side 7

Branninstruks for naboområder Ved brannalarm Sørg for at alle blir varslet. Lukk dører og vinduer. Gå raskt ut av bygningen. Bruk ikke heis (hvis der er noen). Gå til felles møteplass.

Ved brann Varsle personer i fare ved å rope “Brann! Brann!”. Hjelp hverandre ut til felles møteplass. Varsle brannvesenet på nødnummer 110. Si i fra til brannvesenet hvis det fremdeles er folk inne. Merk: Brannrøyk er svært giftig! Dersom trapperommet er fylt av røyk, bruk alternativ rømningsvei eller gå tilbake til leiligheten. Gjør deg til kjenne via vindu eller balkong, slik at redningspersonell kan hjelpe deg trygt ut.

Redde, varsle, slokke Rekkefølgen for hva du skal gjøre ved brann, må du avgjøre selv ut fra den aktuelle situasjonen. “Redde, varsle, slokke” er en nyttig huskeregel: 1. REDDE: Sørg for at alle kommer i sikkerhet. 2. VARSLE: Varsle brannvesenet på nødnummer 110. 3. SLOKKE: Forsøk å slokke brannen, men utsett aldri deg selv eller andre for unødig fare.

Side 8

Besøk oss på facebook https://www.facebook.com/groups/beredskap/

Side 9

Skogbrann og skogbrannvern En liten brann kan under spesielle klimatiske forhold utvikle seg til en skogbrann med betydelig ødeleggelser og økonomiske tap som resultat. De fleste skogbranner i Norge er relativt små. Årsaken til skogbranner er i hovedsak menneskelig aktivitet. Den eneste naturlige årsak er lynnedslag. Tørt og varmt vær øker skogbrannfaren. Den brannfarlige tiden er størst på våren før gress og den grønne bunnvegitasjonen er kommet opp. Årsgammelt gress, kvist og lyng blir for knusktørt og meget lettantennelig. Straks gress og annen bunnvegitasjon med relativt stort vanninnhold har vokst frem så avtar skogbrannfaren. De fleste og største skogbrannene skjer normalt fra slutten av april og til midten juni. Når skogen er brennbar, er den å regne som eget brannobjekt. Den mest utsatte skogbrannskogen er barskog og da spesielt ung furuskog på grunt hellende lende. Løvskogen har liten skogbrannrisiko. De fleste skogbranner i Norge er branner på bakken som brer seg med en hastighet med cirka 7-10 meter i minuttet. I hellende og bratt lende oppstår sterk bakketrekk, som raskt kan gi en større brann ved at grener og kvister i trærne lett tar fyr. Noe som i verste fall kan går over i toppbrann. Skogbrannbekjempelse deles inn i to hovedtyper. Direkte og indirekte bekjempelse. Før en bestemmer seg for metode må en vurdere terreng, brennbart materiale, vindstyrke og vindretning. Det å møte brannen ved naturlige begrensingslinjer som terrenget gir eller ved elver, veier, kraftlinjer, og lignende kan i mange tilfeller være å foretrekke frem for direkte bekjempelse. En må således ta seg tid til å registrere brannens omfang og art i øyeblikket, videre vurdere brannens utvikling i løpet av noe tid. For skogen generelt er en brann i skogbunnen positivt for fornying av ulike planter og vekster.

Side 10

Besøk oss på facebook https://www.facebook.com/groups/beredskap/

Grillvettreglene Grilling med familie og venner kan gi mange hyggelige minner. Dessverre glemmer mange å utøve nødvendig aktsomhet når de griller. Hvert år påføres mange barn og voksne alvorlige brannskader Engangsgrill/kullgrill

    

Grillen skal stå trygt og stødig med god avstand til brennbart materiale, også fra undersiden. Ikke bruk mer tennvæske enn nødvendig, og aldri på varm grill. Vær varsom ved opptenning av grillen. Ha alltid en bøtte vann eller en hageslange nær grillen. Ved bruk av engangsgrill, ta med en stor flaske vann. Påse at grillen er slokket, og at asken er kald før den kastes på et sikkert sted. Engangsgrill bør slokkes med vann etter bruk.

Gassgrill  Før du åpner for gasstilførselen på beholderen, påse at alle blussene er stengt.  Antenn alltid grillen med åpent lokk straks etter at gasstilførselen er åpnet.  Når grillingen er over, påse at både gassblussene og flaskeventilen er stengt.  Sjekk slanger jevnlig for sprekker og lekkasjer.  Kjenner du gasslukt og mistenker lekkasje, steng straks av gasstilførselen på gassflasken og flytt flasken til et sikkert sted. Felles for all grilling  All grilling skal foregå utendørs.  Barn og kjæledyr skal aldri være alene eller leke i nærheten av en tent grill.  Hold grillen under oppsyn så lenge den er varm.  For mye alkohol og grilling hører ikke sammen.  Ha førstehjelpsutstyr for behandling av brannskader tilgjengelig. Engangsgrill Ved bruk av engangsgrill, sørg for at den plasseres stødig på et ubrennbart underlag. Engangsgrillene blir svært varme på undersiden, og vil kunne antenne eller skade underlaget. Etter grilling, pass på at engangsgrillen er skikkelig slokket og avkjølt med vann. Ta grillen med hjem på en forsvarlig måte, og la den stå utendørs over natten før du kaster den i søppelet. Tenk på miljøet - kast ikke engangsgrillen i naturen! Gassgrill Gjør deg godt kjent med bruksanvisningen for gassgrillen. Følg instruksjonene for bruk og vedlikehold av grillen nøye. Sjekk med jevne mellomrom gasskoblingen og -slangen for å unngå lekkasje eller tilstopping. Oppbevar aldri ekstra gassflasker nær grillen. Gassflasker med bulker eller rust må ikke brukes. Kjenner du gasslukt og mistenker lekkasje, steng straks av gasstilførselen på gassflasken. Flytt flasken til et sikkert sted dersom det er mulig. Fjern alle varmekilder (f.eks. stearinlys, sigaretter, stråleovner og så videre). Gå vekk fra grillen, kontakt brannvesenet og varsle naboer. Grilling på balkong i borettslag På balkong skal man aldri bruke kullgrill på grunn av stor fare for brannspredning. Elektrisk grill og gassgrill er tryggere alternativer fordi man i større grad kan kontrollere varmen. Sørg for at grillen står stødig og i god avstand fra brennbart materiale. Det forutsettes også at balkongen har god utlufting langs gulv og tak uten noen form for innglassing, slik at røyk og eventuell lekket gass raskt luftes ut (røyken er lettere enn luft og stiger, mens propangassen er tyngre enn luft og synker).

Side 11

Radikalisering og terror Nabovaktene skal være meget oppmerksom på radikalisering og andre saker som kan tyde på at der er personer som lefler med terror org eller som har sympatier med disse.

Selv om vi ikke har noe miljø som jeg vet om med tanke på radikale grupper så er det noe som kan dukke opp, og det er noe som man må forebygge for enhver pris.

Dette gjelder både for politisk og religiøs terror, dette er noe som skal rapporteres til PST umidlbart.

Dette er et av de største samfunnsproblemer som vi kommer til å få i årene fremover, og det er derfor viktig å stoppe slike saker før de får fotfeste.

Er det kun mistanke så kan man holde miljøet litt under oppsikt og sjekke hvem som oppholder seg i dette miljøet. Alle tilfeller av radikale grupper skal holdes under oppsikt og det skal rapporteres direkte til PST alt som man finner ut av opplysninger i forbindelse med dette. Men man skal ikke ta over politiets arbeid med slike saker, men kun rapportere det som man hører eller får opplysninger om blant folk.

Side 12

Besøk oss på facebook https://www.facebook.com/groups/beredskap/

Røykvarsleren Røykvarsleren er det viktigste livreddende tiltaket du har i boligen din. For å være sikker på at røykvarsleren fungerer til en hver tid, pass på at den monteres riktig, og at den testes og vedlikeholdes jevnlig. Påbudt i alle boliger Alle boliger skal ha minst én godkjent røykvarsler, alternativt et brannalarmanlegg. Har du en bolig over flere etasjer, skal det være minst én røykvarsler i hver etasje. Hensikten med å montere røykvarslere er at du skal få et tidlig varsel om at en brann er under utvikling. Du får da anledning til å redde deg selv og andre som oppholder seg i boligen, og kanskje slokke brannen. Særlig når folk ligger og sover, kan dette bety forskjellen på liv og død. Det er boligeieren som har ansvaret for å anskaffe og montere røykvarsler. Leier du bolig, er det du som leietaker som har ansvaret for å teste røykvarsleren og skifte batteri jevnlig. Flere røykvarslere anbefales Dersom boligen din er stor, bør du ha flere røykvarslere. Vi anbefaler minst én røykvarsler per 60 kvm, gjerne på soverom og i ganger som forbinder flere rom sammen, samt nær tekniske rom og vaskerom. Avstanden mellom to røykvarslere bør ikke være mer enn 12 meter. Fra 01.01.2016 kom det krav om minst én røykvarsler i hver etasje i boliger over flere etasjer. Sammenkobling Røykvarslerne bør være koblet sammen slik at de varsler samtidig. Alle i huset vil da bli varslet samtidig om at det brenner et annet sted i boligen. Dersom du vil koble sammen røykvarslerne, må du anskaffe spesielle varslere som er beregnet for dette. Sammenkoblingen kan være kablet eller trådløs. Be om råd fra forhandleren! Ionisk eller optisk? Det finnes to hovedtyper røykvarslere på markedet, ioniske og optiske. Forskjellen ligger i måten de oppdager røyk på. Svært forenklet kan man si at den ioniske røykvarsleren "lukter" røyk, mens den optiske røykvarsleren "ser" røyk. Dersom du er usikker på om røykvarsleren din er ionisk eller optisk, se etter merket for radioaktivitet. Har den dette merket, er den ionisk. De siste årene har optiske røykvarslere vært dominerende i markedet, og det er denne typen vi først og fremst anbefaler dersom du skal anskaffe deg ny røykvarsler. Plassering Plassering av røykvarslere er svært viktig for hvor raskt de reagerer på røyk. Røykvarslere bør monteres midt i taket og minimum 50 cm fra vegg. Har du skråtak, plasser røykvarsleren ca. 1 meter ned fra mønet. I fleretasjes hus bør varslerne monteres nær trappene. Varslerne bør for øvrig monteres i rømningsveiene, for eksempel i ganger som knytter flere rom sammen. Det er et krav at røykvarslerne skal kunne høres tydelig fra alle soverom, selv når alle dører er lukket. Ioniske røykvarslere bør ikke plasseres i nærheten av steder hvor det er fare for damp eller os, f.eks. kjøkken og bad. Damp og os kan ofte føre til feilalarmer. flere er svært viktig for hvor raskt de reagerer på røyk. Røykvarslere bør monteres midt i taket og minimum 50 cm fra vegg. Har du skråtak, plasser røykvarsleren ca. 1 meter ned fra mønet. I fleretasjes hus bør varslerne monteres nær trappene. Varslerne bør for øvrig monteres i rømningsveiene, for eksempel i ganger som knytter flere rom sammen. Det er et krav at røykvarslerne skal kunne høres tydelig fra alle soverom, selv når alle dører er lukket. Ioniske røykvarslere bør ikke plasseres i nærheten av steder hvor det er fare for damp eller os, f.eks. kjøkken og bad. Damp og os kan ofte føre til feilalarmer.

Side 13

Klart for kompetansepåfyll og nettverksbygging Alle med engasjement innen samfunnssikkerhet og beredskap bør sette av 21. april til samling i Vestfold. I fjor deltok så mange som 300. Årets hovedfokus er maritim beredskap. Beredskapsdagen 2016 i Vestfold nærmer seg, og mye av programmet er for lengst klart. Stedet er Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Vestfold på Bakkenteigen mellom Tønsberg og Horten. Målgruppen for beredskaps dagen er alle som har et engasjement innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, enten det er offentlige virksomheter, næringsliv, frivillige eller studenter. Hovedtema i år er maritim beredskap. – Det er veldig spennende at offentlige beredskapsmyndigheter og næringslivet knytter kontakter og deler erfaringer og synspunkter. Dette er til fellesskapets beste, sier Morgan Sæbø. Han er medlem av brukerforum stat/næringsliv i Vestfold, og medlem av programkomiteen for Beredskaps dagen. Til daglig er Sæbø avdelingsleder for Nokas i Telemark og Vestfold. Arrangementet finner sted samtidig som Ocean Industry Forum Oslofjordens åpne dager ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Blant fjorårets deltakere var det i vesentlighet vestfoldinger, men et stort antall fra Telemark og Buskerud deltok også. Arrangementet består i hovedsak av faglige foredrag i plenum, men også av en betydelig utstilling på høgskoleområdet. Blant årets foredragsholdere finnes blant annet Cecilie Daae (direktør DSB), Trygve Egenes (administrerende direktør H. Henriksen AS), Tomas Ries (dr. Forsvarshøgskolan i Stockholm), Erling Lae (fylkesmann), Rita Kilvær (visepolitimester Sør-Øst politidistrikt), Stig Jarle Hansen (førsteamanuensis Universitetet for miljø- og biovitenskap), Erik Carlstrøm (Høgskolen i Sørøst-Norge), Johan Marius Ly (beredskapsdirektør Kystverket), Leif Kvamme (direktør NOFO) og statsråd eller statssekretær Justisog beredskapsdepartementet.

Side 14

Besøk oss på facebook https://www.facebook.com/groups/beredskap/

NOSIF: – Håndteres flyktningsituasjonen forsvarlig? Er det norske samfunnet forberedt på å håndtere flyktningsituasjonen på en forsvarlig og sikker måte? Det vil Norsk Sikkerhetsforening at blant andre UDI-sjef Frode Forfang svarer på. Svaret kommer under Norsk Sikkerhetsforenings (NOSIF) sikkerhetskonferanse i slutten av april. Der blir det debatt om temaet sikkerhet og trygghet for flyktninger og lokalbefolkning knyttet til norske flyktningmottak. Bortsett fra at tidligere NRK-journalist Geir Helljesen vil lede debatten, er de øvrige deltakerne utover administrerende direktør Frode Forfang (UDI) foreløpig ikke klare. Resten av programmet for konferansen begynner imidlertid å falle på plass. Blant annet skal Lotte Ekornes fra Arbeids- og velferdsdirektoratet fortelle hvordan man håndterer at ansatte trues på jobb. Seniorrådgiver Thomas Haneborg i Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) vil ta for seg sikring av offentlige knutepunkter, mens seniorrådgiver Øyvind Smedsrød i DSS forteller hvordan de folkevalgte skal sikres i nytt regjeringskvartal. Det blir også orientering om samhandlingsprosjektet mellom politiet og sikkerhetsbransjen, og om kriminelle trender for inneværende år. Sistnevnte vil næringskontakt Anne-Catherine Gustafson fra Kripos snakke om, mens det blir Runar Karlsen (NHO Service) og Ola Stavnsborg (Olav Thon Gruppen) som tar for seg samandlingsprosjektet. Sikkerhetskonferansen i regi av Nosif foregår om bord på DFDS-fergen Pearl Seaways. Kapteinen blir en av årets foredragsholdere, og vil snakke om lover og regler for sikkerhet på havet. TEK 10 og universell utforming vil også bli et tema. Det skjer når Sweco-ansatte Christian Sevaldsen entrer podiet.

Side 15

Bråtebrenning Hva er bråtebrenning? Bråtebrenning har tradisjonelt sett blitt brukt til å kvitte seg med gress, halm og hageavfall både vår og seinhøst. Med våren kommer den utvendige vår rengjøringen og det er mye som kommer frem når snøen forsvinner. Bråtebrenning er derfor en enkel måte å kvitte seg med rusk, rask og vinteravfall på. Koselig vårlukt sier enkelte, men det er nok ikke mange som tenker over hvor giftig denne røyken er. Faremomenter ved bråtebrenning: Støv- og sotutslipp fra bråtebrannrøyk er bærere av karbonmonoksid, aske og PAH – stoffer som er helseskadelige og kreftframkallende. I tillegg til sjenanse og nedsmussing kan støvutslippet gi direkte helseeffekter i nærheten av bråtebrannen. Det største problemet er det imidlertid allergikere og astmatikere som påføres. For de som har visse sykdommer kan bråtebrenning rett og slett utgjøre en fare for liv og helse. Et moment som de fleste sikkert har sett, er når den tykke røyken flyter bortover plen, eng eller jordet, og legger seg som et tykt teppe over veiene. Her kan det oppstå fare ved at bilister, fullstendig mister kontroll og sikt over veien. Et annet alvorlig faremoment med bråtebrenning er at brannen kan komme ut av kontroll og at det dermed kan oppstå skogbranner eller at hus brenner ned. Hva kan skje dersom hus eller skog brenner etter en bråtebrenning? For det første er det ikke lov å gjøre opp ild slik at det kan føre til brann. Brannvesenet skal alltid varsles ved brenning i friluft og selv om det er varslet til brannvesenet, er ikke den som gjør opp ild fritatt for ansvar. Vedkommende skal i tillegg til varsling ta i bruk sikringstiltak som slokkeutstyr og vakt for å hindre at brann kommer ut av kontroll. Brenning som fører til utrykning fra brannvesenet kan medføre krav om kostnadsdekning fra kommunen. Det kan i tillegg også være tvilsomt om hus og skog som brenner ned blir erstattet av forsikringsselskaper, som følge av bråtebrann. Hvilke alternativ har vi istedenfor å brenne bråte på egen eiendom? Bråtebrenning skal ikke brukes som en generell måte å kvitte seg med avfall på og så langt råd er bør tre, kvist og anna hageavfall legges som kaldkompost. Dersom tomten er liten og det ikke er plass til en slik kaldkompost, kan hageavfall leveres til gjenbruksstasjoner i kommunen. Det er gratis å levere inn småleveranser av hageavfall på søppeltomta i kommunen. Dersom bønder og andre jordeiere kutter halmen og pløyer den ned unngås bråtebrenning, samtidig som mineraler bevares i jorda. Med andre ord er det mest fornuftig å ikke å brenne gras eller halm. Og det gjelder selvsagt like mye for huseiere med plen, som for bønder og andre. Råd til dem som allikevel velger å brenne bråte: 1. Det er ikke forbudt å brenne hageavfall på egen tomt, men brenningen må avsluttes før mørkets frembrudd. 2. Husk at med ” hageavfall ” menes kun organisk materiale som gress, løv, kvist osv, og ikke søppel eller annet avfall. 3. Brannvesenet skal alltid ha beskjed før du begynner å brenne. 4. Ikke brenn bråte på dager med mye vind. 5. Ha alltid tilgang på vann, og spyl gjerne vann rundt hele det området hvor det skal brennes. 6. Ta hensyn til naboer og ellers de som blir berørt av røyken. 7. Ring brannvesenet på telefon 110 hvis situasjonen kommer ut av kontroll. 8. Dersom det kommer inn klager, på f.eks. røyk fra brenningen, kan brannvesenet når som helst rykke ut og slokke brannen.

Side 16

Besøk oss på facebook https://www.facebook.com/groups/beredskap/

Beredskapsgruppe Cobra Beredskap er ikke en del av den etablerte redningskjeden, og det er heller ikke meningen at vi skal være. Selv om vi kommer til å ha en beredskapsgruppe som vil ha Langevåg som arb område, men ikke lenger enn til Holen. Vi kommer dog til å ha selve naboområdet som prioritet men kan brukes utenfor om nødvendig. Til bla søk etter savnede og lignende.

Som dere også kan se av oppsettet under her så har vi satt oss sammen med vanlige sivile siden vi ikke konkurrerer her men har et tilbud ved behov. Denne gruppen er noe som kommer etter hvert vi må først få nabovakt ordningen på plass og få den opp og gå så kan man se om der er et behov for en utvidelse. Selv om denne beredskapsgruppen kommer til å ha en del andre oppgaver enn kun søk og redning så vil nabovaktene ta mye av den jobben ved behov. Beredskapsgruppen kommer som sakt til å ha et litt større område enn nabovaktene som har kun naboområdet å passe på. Så med det så vil beredskapsgruppen bli litt mer fleksible med tanke på oppdrag. Men dette kommer som sakt an på tilgangen til personell og lignende for det er ikke noe som er prioritert i den forstand at vi må ha dette opp og gå med det samme, men det kan være noe som man bygger opp etter hvert.

Ønsker for øverig forslag og Cobra Beredskap skal ikke konkurrere med de ideer som kan være av interesse, og har man etablerte rednings org, men kan være et tillegg ved allerede erfaring innen dette arbeidet fra før så er det topp for da har man noen som kan lede oss inn behov, på rett spor med tanke på hvordan man skal sette Cobra Beredskap har som hovedmål å holde opp dette på en grei måte. nabolaget som vi passer på, og fritt for innbrudd og annen kriminalitet, og sørge for at alle føler seg trygge når de ferdes innenfor området. Søk og redning er derfor kun et tilbud som vi kommer til å ha hvis behovet er tilstede, selv om man kommer til å ha en del øvelser på dette i løpet av året.

Side 17

Hjelp helikopteret med å lande Landingsplassen må være slik at det er nok plass og avstand til høyere terreng, trær, stolper veier , skilt , kraft- og telefonledninger. Det bør være minst 30-40 meter avstand.

Livstruende situasjoner Luftambulanse – Ring 113

Det er baser for luftambulanse på en rekke steder i Norge. Ambulanse helikopter tjenesten drives av private aksjeselskaper eller stiftelser som Vær også oppmersksom på pelsdyr farmer da støy myndighetene tildeler kontrakter for tjenesten. I kan skade dyrene under hvalping. Norge har myndighetene tildelt kontraktene til to ulike selskap for et visst antall år om gangen. I Størrelsen på en landingsplass for Helikopter er tabellene under ser du hvor det er luftambulanse avhengig av typen helikopter som skal benyttes. stasjonert i Norge Videre type oppdrag samt hvilken vei inn- og utflyging skal foregå fra. 30 x 30 meter er Når du ringer 113 anbefalt , men under rette forhold kan mindre  Nøyaktig sted for hendelse. (Addresse, plass også være tilstrekkelig. For omgvelser , GPS posisjon ) helikoptersikkerhet er dette sentralt.  Beskrivelse om området. ( veier, fjell, vann, elv etc.)  Tror du selv at helikopteret kan lande her ?  Vær tilgjengelig på telefon

Huskeliste når du hører helikopteret  

Det er vanskelig å se folk på bakken, Vift med noe som er i øynefallende Når det er mørkt : Bliz, lys fra bil, Lommelykt, Mobiltelefon etc.

Huskeliste for å finne egnet sted for helikopteret å lande Underlaget Underlaget det skal landes på, må være flatt. Helikopter kan lande i svakt skrånende terreng , men det er forskjellig grenseverdier på de ulike helikoptre. Bakken må ikke være for myk eller med mye fin sand eller støv. Dette kan ødelegge både helikopter og omkringliggende gjenstander som f.eks. biler. Vanning av plassen kan avhjelpe mot støv og sand. Under avgang over og kryssing av vei, må all trafikk stoppes under kryssning.

Løse gjenstander Gjenstander som kan blåse opp og evt. treffe rotoren under landing og avgang må sikres mot dette.

   

Åpent flatt område på minst 20mx20m Hinderfritt for master , trær og kraftledninger Ingen løse ting på bakken Vurder om den kraftige rotorvinden kan skade ting på bakken

Helikopteret lander alltid mot vind hvis mulig. Når du tar ned helikopteret stå derfor slik til at du har vinden i ryggen når du ser helikopteret komme inn for landing. Bli stående på samme sted selv når du ser helikopteret komme. Det er kraftig vind fra helikopteret, men bli stående til rotoren har stoppet. Er du i tillegg i skrått terreng , bøy deg ned hvis du nærmer deg mens rotoren går

Typisk trampoliner , emballasje, klær og andre gjenstander. Under landingen har rotor vind orkans styrke har. Sikre omgivelsene som om du ville sikret mot dette. Forts neste side

Side 18

Besøk oss på facebook https://www.facebook.com/groups/beredskap/

Viktig å vite ved helikopterhjelp i fjellet

Side 19

Meninger og opplysning: Samarbeide Vi bør finne ut hvem man skal samarbeide med i forbindelse med i nabovakt ordningen. Det som er naturlig i første omgang er vel som følger.     

Politiet Andre nødetater Rednings org Naboer Andre nabovakt grupper

Radio utleie

Avdelinger

Vi kommer etter hvert til å tilby utleie av radioer, til bla større  Arrangementer av div art.  Festivaler  Tilstelninger Eller andre som har behov for et midlertidig samband over korte avstander.

Vi må se på om man kan få til en etablering av noen avdelinger av nabovakt ordningen, til flere nabolag som har denne ordningen til bedre er det for de som bor der.

Avdelingene skal drives lokalt med selvstyre vi skal ikke legge oss opp i Radioene vil bli av typen Baofeng BF hvordan avdelingen drivs så fremt 888S som er en 16 kanals UHF radio. de holder seg innenfor loven og ikke Hva døgnprisen vil bli er ikke fastsatt gjør noe som strider med vårt enda men håpet er at man kan tjene interne lovverk eller med landets lover. litt midler på dette etter hvert,

Man bør sette seg ned og sette opp en liste over aktuelle samarbeidspartnere og jobbe ut fra Vi kommer til å starte med 10 radioer denne listen slik at man har kontroll på hvem man kontakter og lignende. der man kan leie fra 2 til alle 10 alt etter hva man har behov for. Hovedmålet er dog og få til et Leien vil bli pr døgn og løper fra samarbeide med politiet siden de radioen er levert til de er returnert kommer til å bli mye brukt i tilbake til oss. forskjellige saker. Man bør også se på andre nabovakt grupper og få til et samarbeide med Man bør også se på muligheten for disse slik at man kan dele erfaringer en litt mer avansert radio etter hvert og informasjon i tillegg til å ha felles for de med litt andre behov enn kun øvelser med de slik at man kan et arrangement samband. koordinere aksjoner bedre.

Når det gjelder hvor vi skal satse på avdelinger så er det både lokalt og eksternt slik at man får en bred dekning av denne ordningen over det meste av landet. Man bør se på dette i løpet av 2017 og se på mulighetene for å få til en grei dekning både lokalt og eksternt. Om denne ordningen blir landsdekkende tviler jeg på siden det er stor variasjon i kriminaliteten.

Man nå også se på muligheten til å samarbeide med andre nabogrupper rundt om i landet både for å dele erfaringer og for å dele opplysninger og ideer. Jeg går ut fra at aktiviteten er litt forskjellig fra sted til sted alt etter hvem som er i nabolaget og hvilken prioriteringer og behov de har. Men uansett så er det viktig å se på hvordan de legger opp både driften og patruljeringen i deres nabolag på en eller annen måte.

Bulegane 7

https://sites.google.com/site/beredskap3/

6030 Langevåg Telefon: 90 70 97 66 E-post: [email protected] https://sites.google.com/site/beredskap3/